Tilskudd og byggekostnader
Tilskudd til friskoler
Friskoleloven § 6-1 legger til grunn at skoler som er godkjent etter denne loven har rett på statlig tilskudd tilsvarende «85% av gjennomsnittlige driftsutgifter i offentlig skole. Det er kommunal regnskapsrapportering gjennom KOSTRA som legger grunnlag for tilskuddet. Alle landets kommuner inngår i denne beregningen. Det er med andre ord ikke kostandene i vertskommunen, men i alle landets kommuner som legges til grunn for tilskuddsberegningen.
Siden loven bruker begrepet utgifter og ikke kostander, trekkes avskrivninger til skolebygg fra tilskuddsgrunnlaget. Utgifter til renter på lån og kostander knyttet til anskaffelse av tomt til skolebygg er heller ikke med i grunnlaget siden staten ikke regner dette som en del av driftskostnadene.
For å kompensere for at avskrivninger, renter og andre kostander knyttet til anskaffelse av bygg ikke er med i tilskuddsgrunnlaget, får friskolene i 2022 ca 1.700 kr i kapitaltilskudd per elev. Dette er langt mindre enn de reelle kostnadene og skolene må derfor drive rasjonelt og legge stor vekt på å holde kostandene så lave som mulig.
Det investeres mye i nye eller oppgraderte offentlige skolebygg. Det resulterer i at avskrivningene per elev øker mer enn alle andre kostnader fra år til år i offentlig skole. Kommunale økonomiregler gjør det også aktuelt å investere seg ut av vedlikeholdsbehov. Det er vist i tidligere undersøkelser at kommuner har lavere vedlikeholdsutgifter enn normalt. Det bidrar til å svekke friskolenes økonomiske handlingsrom når kommuner ikke vedlikeholder bygg som en del av driften, men tar store vedlikeholdsoppgaver som investeringer.
Diagrammet i artikkelbeildet viser økning i kommunale årlige avskrivninger per elev for skolebygg. NEderst vises kapitaltilskuddet til friskoler.
Friskolers påvirkning på kommunenes økonomi
Det er ofte høy politisk temperatur omkring friskoleøkonomien og sammenhengen med kommuneøkonomien. Det er for det første ingen direkte sammenheng mellom hva friskoler får i tilskudd og hva kommuner trekkes i overføringer for elever som velger andre skoler enn de kommunale.
Friskolene får tilskudd basert på regnskapsdata fra kommunene. Tilskuddet i 2022 per elev er beregnet på grunnlag av siste kjente regnskapsår fra kommunene som er 2020. Det er KD som har budsjettansvar for friskolene mens det er KDD som regulerer kommunenes økonomi.
I denne artikkelen, «Taper kommuner og fylkeskommuner når friskoler etableres?» forklarer vi hvordan kommunens økonomiske rammer påvirkes av friskoler og hvordan dette er regulert i Grønt Hefte som er et årlig vedlegg til proposisjonen om kommunenes budsjett.
I kommuner som er i vekst med økende befolkning, er det nesten alltid et behov for å bygge nye skoler. I vekstkommuner er ofte også kostnadene høye. De fleste kommuneledelser ønsker i slike tilfeller friskoler velkommen fordi friskolene avlaster kommunenes investeringsbehov som ofte er stort på alle sektorer.
Det motsatte er selvsagt tilfelle i kommuner med tilbakegang. Da kan friskoler oppleves som en svekkelse av et viktig elevgrunnlag for kommunen. Da reises spørsmålet om hensynet til kommunens rammer og planer skal gå foran retten til å etablere friskole.
Det er også verdt å nevne at når en friskole opphører vil kommunen ikke få økte overføringer før etter 1 og ½ år. Det betyr at det må anskaffes lokaler og driftes skoleplasser uten at kommunen har økte inntekter. Kommuner vil være tjent med en stabildrift ikke bare ved egne skoler men også ved friskoler.
Hva bruker kommunene på skolebygg.
Først et sideblikk til barnehage.
Privat barnehagesektor ligner litt på friskoleområdet, men det er noen viktige forskjeller. En av forskjellene er at barnehager mottar støtte for anskaffelse av lokaler, såkalt «kapitaltilskudd». Dette er regulert i en egen forskriftsbestemmelse i «Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager». Der står det i § 6:
Kommunene skal gi kapitaltilskudd på minimum 9.400 kr
Dersom lokalene er bygd i perioden 2014 til 2016 gis det 17.100 kr per plass, 2017-2019, 18.900 kr per plass og i perioden 2020 til 2022 gis det 20.900 kr per plass. Dette er ment å dekke årlige kostnader til bygg.
Arealbehovet for barnehager er blant annet omtalt i rundskriv fra Udir, F-08/2006. Der står det at veiledende norm er 4 m2 netto per barn over 3 år og 1/3 del mer for yngre barn. Det vil si i gjennomsnitt 4,5 til 5 m2 per barn.
Arealbehovet for skolebarn er større. Denne rapporten fra Norconsult viser at det er normalt med 7,5 til 8,5 m2 per elev. https://docplayer.me/8191508-Presentasjon-av-arealnormer-for-grunnskoler-i-fem-kommuner.html
Det er store variasjoner i kostnader ved skolebygg, men det er grunn til å regne med litt høyere pris per enhet for skoler enn barnehager fordi spesialrom er relativt dyre. Andre faktorer som påvirker prisen i hvert enkelt byggeprosjekt er tomtepris, grunnforhold, standard, størrelse, beliggenhet, byggemetode, påbygg eller frittstående, størrelse. Som et regneeksempel kan prisen for en skoleplass for en grunnskoleelev settes til (8 m2 * 50.000 kr/m2 = 400.000 kr, men det kan være store avvik fra dette. De beste vurderingene foretas av stedlig byggfaglig kompetanse.
