Taper kommuner og fylkeskommuner når friskoler etableres?

Ved etablering av private grunnskoler eller videregående skoler er det ikke uvanlig at politikere som er kritiske til en friskoleetablering hevder at kommunen/fylkeskommunen taper penger når friskolen starter opp. Har disse politikerne rett i sine påstander?
2015-12-16

Vi prøver her å forklare hva som skjer med tilskudd til friskoler og overføringer til kommuner og fylker:

Sammendrag

Fylker og kommuner får tildelt en samlet ramme fra staten. Beløpet korrigeres for antall elever i statlige og private skoler ved siste tilgjengelige telling.

Deretter foretas en korrigering fylker og kommuner imellom etter hvor mange av kommunens innbyggere som går i statlige eller private skoler. Dette gjøres ved å trekke inn et beløp per elev utenfor kommunal skole og deretter dele pengene ut igjen etter kommunestørrelse. Staten bruker egne satser som ikke er knyttet til tilskudd til friskoler. Staten har lagt til grunn at satsene skal tilsvare 80% av gjennomsnittlige utgifter per elev. Disse satsene har ikke direkte noe med tilskudd til friskoler å gjøre.

Friskolene får tilskudd beregnet på grunnlag av gjennomsnittlige driftsutgifter i offentlig skole. Dette beregnes på grunnlag av kommunenes rapportering av sine regnskaper i KOSTRA, tall fra GSI og SSB. Beregningene foretas etter «oppskrifter» hvor blant annet avskrivninger og kostnader knyttet til spesialpedagogikk trekkes fra før satsene beregnes.

Korrigering av overføring til fylker og kommuner – punkt 1 til 4:


1. TREKKORDNINGEN

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner er beskrevet i «Grønt hefte». Dette dokumentet kommer som et årlig tillegg til Prop 1 S om budsjettet fra kommunesektoren.

I Grønt hefte går det fram i tabellen over korreksjoner på nasjonalt nivå at det justeres for endringer i antall elever i «statlige og private skoler». (Se tabell i Grønt hefte). Dette kalles «trekkordningen».  Beregningen bak de landsdekkende korreksjonene er basert på elevtellinger foretatt 1. oktober og litt over ett år før budsjettåret starter. KFF antar at staten bruker de samme satsene i denne trekkordningen som det er vist til nedenfor under korreksjonsordningen.

Trekkordningen er beskrevet i Grønt hefte (2016) hvor det er skrevet om fylker: «Når ein elev i eit fylke vel ein privat skule i staden for ein fylkeskommunal skule, vil fylkeskommunen sine utgifter knytt til denne eleven bli redusert vesentleg. Kvart år blir samla rammetilskot til fylkeskommunane korrigert for endringa i talet på elevar i private og statlege skular på landsbasis (”trekkordninga”)».


2. SATSER SOM BENYTTES I FORHOLD TIL KOMMUNENE

Størrelsen på beløpet per elev som trekkes inn er oppgitt i Grønt hefte. Disse satsene benyttes i korreksjonsordningen og vi antar også i trekkordningen. Satsen er som følger for videregående skole (Grønt hefte 2021):

  • vanlig undervisning                                                                   121.000
  • skoler med naturbruk                                                               147.600
  • spesialskoler                                                                                321.200
  • opphold/innlosjering ved skolen                                            339.200
     

Trekksatsen for grunnskoler er oppgitt i samme hefte til:

  • vanlig undervisning                                                                     105.600
  • spesialskoler                                                                                321.100
  • opphold/innlosjering ved skolen                                           339.200
     

3. KORREKSJONSORDNINGEN

 

Den korrigerte nasjonale rammen fordeles til kommune / fylkeskommune blant etter antall innbyggere i skolepliktig alder og etter en rekke andre kriterier. Nettopp fordi andelen elever som ikke går på kommunens skoler er ulikt fordelt, må det foretas en korreksjon.

 

Dette gjøres i to trinn:

  1. Først trekkes det inn et beløp fra hver kommune basert på antall elever i statlige eller private skoler multiplisert med satsene ovenfor. Elevtallet kommer fra tellingen litt over ett år tidligere.
  2. Siden kommunene allerede har fått et trekk i samlet ramme, deles disse midlene ut igjen etter kommunestørrelse.

 

Korreksjonsordningen skal sørge for at trekket er riktig i forhold til hver enkelt kommune.

 

Hvis en kommune har akkurat like stor andel elever i friskoler som for landsgjennomsnittet, vil kommunen få utbetalt nøyaktig like mye som de blir trukket i korreksjonsordningen. Kommuner med få eller ingen friskoleelever går i pluss, mens kommuner med mange friskoleelever blir trukket mer enn de får tilbakeført.

 

Det er viktig å legge merke til at disse budsjettordningene basers på elevtelling i statlige og private skoler per 1. oktober 1 år og 3 måneder før det aktuelle budsjettet gjøre gjeldende. Eller sagt på en annen måte. Økt elevtall i en friskole for eksempel høsten 2021 gir ingen økonomisk effekt for kommunen i det inneværende skoleåret og bare halv effekt skoleåret 2022-2023. 

 


4. VEDLEGG, GRØNT HEFTE.

 

I vedleggene til Grønt hefte finnes det en Tabell A som beskriver hva hver enkelt fylkeskommune og kommune blir trukket og får utbetalt på grunn av elever i frittstående skoler (korreksjonsordningen).  Man kan her slå opp på hver enkelt kommune og hver enkelt fylkeskommune for å se regnestykket, hvor mye som blir trukket og hvor mye som blir tilbakeført. 
 

Eksempel fra Grønt hefte for 2015:

 

Kommune

Trekk statlige / private skoler

i 1.000 kr

Tilbakeføring samla trekk

i 1.000 kr

Nettovirkning

i 1.000 kr

HALDEN

  • 82

8424

8343

FREDRIKSTAD

-24 398

21 199

  • 3 200

TRONDHEIM

-75 828

46 143

  • 29685

RØROS

0

1 595

1595

Halden har en elev i friskole og får tilbakeført 8,4 mill kr mens Fredrikstad har flere elever i friskoler enn landsgjennomsnittet og har et netto trekk på 3,2 mill kr. Trondheim er i samme situasjon som Fredrikstad mens Røros er et av mange eksempler på kommuner hvor ingen barn går i friskole.

 

AKTUELL ARGUMENTASJON

 

Hvorfor noen kommuner hevder at de taper penger på friskoleelvene, forklarte statsråd Giske på følgende måte. Selv om det er 20 år siden, har dette fortsatt gyldighet: "Når kommuner med mange elever i private skoler kan tape på trekkordningen inkludert korreksjonsordningen, skyldes det at de har ledig kapasitet i kommunale skoler, det vil si at marginalkostnaden knyttet til en ny elev, er lav." (Stortingets spørretime 22.11.00) Saken er jo den at hvis de kommunale skolene kunne ta opp samtlige privatskoleelever uten at en eneste ny klasse måtte opprettes, så ville jo kommunen få langt større inntekter fra staten uten at utgiftene økte særlig mye. Men en kommune som driver skole med så mye ledig kapasitet i klasserommene, driver urasjonell skole. Små klasser er dyrt! Hvis man har råd til å drive med små klasser, så er det jo fint for elevene. Men har man økonomiske problemer, må kommunen selvfølgelig rasjonalisere ved å flytte skolegrenser og lage større klasser. Å skylde på de elevene som ikke er der, enten fordi de har flyttet eller meldt overgang til privat skole, er håpløs argumentasjon. Kommunen må drive skole ut fra det elevgrunnlaget de faktisk har og ikke hva det kunne vært hvis foreldre ikke ønsket friskoler, eller hvis 100 barnefamilier hadde flyttet til kommunen, eller hvis alle familiene i kommunen fikk 10 barn hver. 

Korreksjonsordningen kan slå ulikt ut for kommuner. Jo dårligere klassene er fylt opp, jo mindre blir innsparingen pr friskoleelev. I perioder med nedgang i elevtallet i en kommune/fylkeskommune, vil den reelle innsparingen for kommunen være liten fordi man har ledig plass i klasserommene. 
Samtidig er det klart at i perioder der elevtallet i en kommune/fylkeskommune vokser, vil innsparingen være større enn trekket for kommunen/fylkeskommunen fordi den slipper å bygge nye skolebygg for å ta unna elevtallsøkningen. 



KONKLUSJON
 

Kommuner og fylker blir etter 1 og ½ år justert i overføringene for elever i friskoler men bare for om lag 80 % av kostandene. De taper med andre ord ingen ting i inntekter, i gjennomsnitt per elev. Tvert imot er det lønnsomt for kommuner og fylkeskommuner fordi de på sikt sparer betydelige utgifter til investeringer.

 

Kommuner og fylkeskommuner som ikke korrigerer skolegrenser eller gjør andre rasjonaliseringsgrep når det blir færre elever, får imidlertid en mer kostbar skolesektor. Elevene som av en eller annen grunn ikke er der kommunen ville hatt dem, kan ikke lastes for den urasjonelle skoledriften i kommunen. 

De kommuner og fylkeskommuner som vanligvis ønsker friskoler velkomne, er de som opplever befolkningsmessig vekst. De ser at de frittstående skolene kan ta toppen av elevtallsøkningen slik at det ikke blir nødvendig å bygge nye skoler.

 

Dette illustrerer at kommunepolitikere og fylkeskommunepolitikere har lett for å legge et svært snevert perspektiv på friskoledebatten. Argumentene de bruker, er knyttet til en spesiell situasjon i en spesiell tid. Slik er det også med de kommunene som påstår de taper penger fordi korreksjonsordningen medfører mer trekk enn tilførsel fra staten som følge av privatskoleelevene. De tar situasjonen for gitt; at de klasser og de skolegrenser man har, fortsatt må bestå til tross for endring i elevgrunnlaget. 

 

Powered by Cornerstone