Trenger du brukerveiledning?
Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ)
Lovdata kan dessverre ikke svare på spørsmål angående juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med å tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten spørsmålet gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.
Fant du ikke det du lette etter?
Send en e-post til support@lovdata.no
Forskrift til privatskolelova
Heimel: Fastsett av Kunnskapsdepartementet 14. juli 2006 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (friskolelova) § 2-1 sjette ledd, § 2-3 andre ledd, § 3-1 femte ledd, § 3-6 tredje ledd, § 3-7 tredje ledd, § 3-11, § 4-2 tredje ledd, § 6-1 tredje ledd, § 6-1 fjerde ledd, § 6-2 første ledd, § 6-1 fjerde ledd, § 7-1b, § 7-1d, § 7-1e, § 7-2 tredje ledd, § 7-2 c, § 7-8 og § 7-9.
Endra ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 847, 3 juli 2007 nr. 879, 9 juli 2007 nr. 884, 17 juni 2008 nr. 591, 24 juni 2008 nr. 725, 18 juni 2008 nr. 608, 12 aug 2008 nr. 924, 19 des 2008 nr. 1526, 9 juli 2009 nr. 995, 1 juli 2009 nr. 1019, 30 juli 2009 nr. 1014, 9 nov 2009 nr. 1356, 16 juni 2010 nr. 839, 22 juni 2010 nr. 954, 30 juni 2010 nr. 1046 og 7 juli 2010 nr. 1081, 2 aug 2010 nr. 1143, 14 sep 2010 nr. 1269, 31 jan 2011 nr. 127, 7 juni 2010 nr. 786, 2 aug 2010 nr. 1143, 28 juni 2011 nr. 692, 27 juli 2011 nr. 806, 5 juni 2012 nr. 491, 15 des 2011 nr. 1513, 12 april 2012 nr. 357, 13 juni 2012 nr. 731, 23 juni 2012 nr. 732, 30 juni 2012 nr. 734, 19 juli 2012 nr. 753, 30 juni 2012 nr. 816, 30 aug 2012 nr. 856, 16 jan 2013 nr. 41, 27 juni 2013 nr. 796, 20 feb 2013 nr. 228, 29 juli 2013 nr. 934, 10 sep 2013 nr. 1069, 26 sep 2013 nr. 1147, 14 okt 2013 nr. 1236, 14 okt 2013 nr. 1270, 19 des 2013 nr. 1635, 31 mars 2014 nr. 383, 4 mars 2014 nr. 255, 13 juni 2014 nr. 890, 1 juli 2014 nr. 973, 17 juni 2015 nr. 708, 18 juni 2015 nr. 760, 14 juli 2015 nr. 899, 30 juli 2015 nr. 927, 18 juni 2015 nr. 760, 7 feb 2016 nr. 107, 21 april 2016 nr. 452, 23 juni 2016 nr. 782, 30 juni 2016 nr. 892, 4 juli 2016 nr. 872, 9 aug 2016 nr. 980, 26 sep 2016 nr. 1133, 4 nov 2016 nr. 1284, 20 juni 2017 nr. 848, 1 juli 2017 nr. 1127, 28 juli 2017 nr. 1242, 24 okt 2017 nr. 1654, 22 mars 2018 nr. 449, 8 juni 2018 nr. 845, 29 juni 2018 nr. 1100, 2 juli 2018 nr. 1149, 13 sep 2018 nr. 1335, 28 sep 2018 nr. 1480, 8 okt 2018 nr. 1555, 11 okt 2018 nr. 1613, 21 nov 2018 nr. 1727, 14 feb 2019 nr. 119, 17 juni 2019 nr. 863 (i kraft 1 aug 2019), 21 juni 2019 nr. 867 (i kraft 1 aug 2019), 9 des 2019 nr. 1700, 22 jan 2020 nr. 60, 4 mars 2020 nr. 225 (i kraft fra 4 mars 2020 til 1 aug 2020), 25 mars 2020 nr. 447, 29 april 2020 nr. 911, 8 mai 2020 nr. 967, 26 mai 2020 nr. 1061, 9 juni 2020 nr. 1198, 2 juli 2020 nr. 1493, 29 juni 2020 nr. 1474 (i kraft 1 aug 2020), 20 april 2021 nr. 1208, 18 mai 2021 nr. 1550 (i kraft 1 juni 2021), 21 juni 2021 nr. 2081, 7 juli 2021 nr. 2380 (i kraft 1 aug 2021), 23 aug 2021 nr. 2559, 9 nov 2021 nr. 3172, 15 juni 2022 nr. 1056 (bl.a. tittel), 23 juni 2022 nr. 1159, 14 nov 2022 nr. 1959, 16 des 2022 nr. 2323 (i kraft 1 jan 2023), 14 april 2023 nr. 500.
Retta 01.06.2021 (tegnsetting i lister tilpasset universell utforming), 09.08.2021 (hjemmel).
Kapittel 1. Verkeområdet
§ 1-1.Verkeområdet
Denne forskrifta gjeld skolar som driv verksemd etter privatskolelova.
Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda
§ 2-1.Rapportering frå grunnskolar
Grunnskolar skal rapportere følgjande opplysningar om grunnskolen og om skolefritidsordning (SFO) til Utdanningsdirektoratet:
Utdanningsdirektoratet kan behandle personopplysningar etter første ledd som indirekte kan knytast til ein elev, inkludert personopplysningar nemnde i personvernforordninga artikkel 9 og 10, for å utarbeide statistikk, analyser og til bruk i forsking når det er nødvendig for formål som omtalt i privatskolelova § 7-2c andre ledd.
§ 2-2.Rapportering frå vidaregåande skolar
Vidaregåande skolar skal, utan hinder av teieplikta, rapportere følgjande opplysningar om elevar i vidaregåande opplæring til Utdanningsdirektoratet:
Utdanningsdirektoratet kan behandle personopplysningar etter første ledd, inkludert personopplysningar som nemnde i personvernforordninga artikkel 9 og 10, for å utarbeide statistikk, analysar og til bruk i forsking når det er nødvendig for formål som omtalt i privatskolelova § 7-2c andre ledd.
§ 2-3.Nasjonale undersøkingar om skole- og læringsmiljøet for elevane
Utdanningsdirektoratet fastset, på oppdrag frå departementet, nasjonale undersøkingar om skole- og læringsmiljøet for elevane. Utdanningsdirektoratet kan godkjenne lokale tilleggsspørsmål frå privatskolar. Skolen skal sørgje for at undersøkingane blir gjennomførte og følgde opp lokalt. Det skal være frivillig for elevane å delta i slike undersøkingar.
Resultata frå undersøkingane skal ikkje innehalde direkte identifiserbare personopplysningar.
Utdanningsdirektoratet kan behandle resultat som indirekte kan knytast til enkeltpersonar når det er nødvendig for kartlegging av tema som omtalt i første ledd, jf. privatskolelova § 7-2c andre ledd.
§ 2-4.Nasjonale prøver
Utdanningsdirektoratet fastset, på oppdrag frå departementet, nasjonale prøver som skal gi skolane kunnskap om elevane sine grunnleggjande ferdigheiter i lesing, rekning og engelsk. Informasjonen frå prøvane skal gi grunnlag for undervegsvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivå i skolesystemet. Det er obligatorisk for elevane å delta i slike prøver.
Skolen skal sørgje for at prøver etter første ledd blir gjennomførte.
Utdanningsdirektoratet kan behandle personopplysningar om deltaking i og om resultat frå nasjonale prøver når det er nødvendig for formål som omtalt i første ledd, jf. privatskolelova § 7-2c andre ledd. Utdanningsdirektoratet kan levere ut resultat frå prøver for den enkelte eleven til den skolen eleven går på.
§ 2-5.Kartlegging
Utdanningsdirektoratet fastset, på oppdrag frå departementet, obligatoriske kartleggingar som skal gi kunnskap om kven som treng ekstra oppfølging i enkelte fag og ferdigheiter. Det er obligatorisk for elevane å delta i slike kartleggingar.
Skolen skal sørgje for at kartleggingar etter første ledd blir gjennomførte.
Utdanningsdirektoratet utarbeider i tillegg, på oppdrag frå departementet, frivillige kartleggingsprøver og anna kartleggingsverktøy.
Utdanningsdirektoratet kan behandle personopplysningar om deltaking i og om resultat frå kartleggingane for
Utdanningsdirektoratet kan levere ut resultat frå slike prøver for den enkelte eleven til den skolen eleven går på.
§ 2-6.Internasjonale undersøkingar
Utdanningsdirektoratet har ansvaret for norsk deltaking i internasjonale undersøkingar som skal gi kunnskapsgrunnlag for å drive skoleutvikling på nasjonalt nivå. Undersøkingane er utvalsundersøkingar, og det er obligatorisk å delta for dei skolane og elevane som blir trekte ut til å vera med.
Dei internasjonale undersøkingane må gjennomførast i tråd med retningslinjene for kvar enkelt undersøking.
Utdanningsdirektoratet kan behandle personopplysningar om deltakarar i internasjonale undersøkingar når det er nødvendig for formål som omtalt i første ledd, jf. privatskolelova § 7-2c andre ledd.
§ 2-7.Fritak frå nasjonale prøver og kartleggingsprøver
For elevar som får spesialundervisning etter privatskolelova § 3-6, og der prøvene klart ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøver og undersøkingar etter § 2-4 og § 2-5 første ledd. Det same gjeld elevar som har enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter privatskolelova § 3-5, og elevar ved internasjonale skolar som mottar opplæring etter læreplanen i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar eller annan jamgod plan. Eleven sjølv eller foreldra kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene. Klageinstansen i grunnskolen er statsforvaltaren i kvart fylke. Klageinstansen i vidaregåande opplæring er fylkestinget eller den fylkestinget gir mynde.
Skolar som er godkjende på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning, skal kunne søkje om å leggje prøvene til eit anna trinn enn det som er fastsett, eller søkje fritak frå å delta i prøvene. Slike søknader må grunngivast ut frå læreplanane til privatskolen. Søknaden skal sendast til Utdanningsdirektoratet.
Internasjonale skolar kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak dersom det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene.
Departementet kan fastsetje nærmare retningslinjer for gjennomføringa av prøvene.
§ 2-8.Ferdigheitsprøver i symjing
Utdanningsdirektoratet kan fastsetje ferdigheitsprøver i symjing som skal gi kunnskap om behovet for å styrke svømmeopplæringa til elevane.
Skolen kan gjere vedtak om å frita ein elev frå å delta i heile eller delar av ferdigheitsprøva i symjing dersom det ikkje er mogleg å leggje prøva til rette for eleven. Slik tilrettelegging kan ikkje vere så omfattande at eleven ikkje blir prøvd i kompetansemåla som ligg til grunn for ferdigheitsprøva.
Utdanningsdirektoratet kan fastsetje nærmare retningslinjer for gjennomføringa av ferdigheitsprøvene.
Kapittel 2A. Innhaldet i opplæringa
§ 2A-1.Generelle krav til læreplanen
Alle læreplanar som godkjennast etter privatskolelova § 2-3 første ledd må oppfylle krava i denne føresegna. Læreplanen må vere jamgod med Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk (LK20/LK20S) og omfatte
Grunnskolar kan omdisponere inntil 5 prosent av timane som er fastsette i det enkelte faget for heile klassar/grupper eller årstrinn. Styret fastset fag- og timefordeling for det enkelte skoleåret der omdisponeringa av timer mellom fag kjem fram.
Læreplanen for dei vidaregåande skolane må til vanleg vere i samsvar med den tilbodsstrukturen som er fastsett for den offentlege vidaregåande skolen.
§ 2A-2.Skolar godkjend på grunnlag av livssyn
Skolar som er godkjend på grunnlag av livssyn, jf. privatskolelova § 2-1 andre ledd bokstav a, må synleggjere verdigrunnlaget sitt i læreplanen, under dette i læreplanane til relevante fag. I høve til fag- og timefordelinga i LK20/LK20S, kan det godkjennast at desse skolane flytter timar mellom fag for å styrke fag som er særleg viktig i forhold til grunnlaget til skolen.
§ 2A-3.Skolar godkjend på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning
Skolar som er godkjend på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning, jf. privatskolelova § 2-1 andre ledd bokstav b, må synleggjere den anerkjende pedagogiske retninga i læreplanen.
I høve til fag- og timefordelinga i LK20/LK20S, kan det godkjennast at desse skolane flytter timar mellom fag for å styrke fag som er særleg viktig i høve til grunnlaget til skolen. I høve til kompetansemåla i LK20/LK20S kan det godkjennast å flytte kompetansemål frå eit trinn til eit anna dersom dette er vesentleg for at skolen skal kunne ivareta sin pedagogiske egenart.
§ 2A-4.Internasjonale skolar
Ved internasjonale skolar, jf. privatskolelova § 2-1 andre ledd bokstav c, skal opplæringa vere i samsvar med ein relevant internasjonal læreplan.
§ 2A-4a.Skolar som er godkjent på grunnlag av ein særskilt profil
Skolar som er godkjend på grunnlag av ein særskilt profil med spesiell fagleg merksemd retta mot et emne, må synleggjere profilen i læreplanen, under dette i læreplanane til relevante fag.
Skolar som er godkjend på grunnlag av ein særskilt profil med annan pedagogikk, må synleggjere skolens særskilte pedagogikk i læreplanen.
I høve til fag- og timefordelinga i LK20/LK20S, kan det godkjennast at desse skolane flytter timar mellom fag for å styrke fag som er særleg viktig for grunnlaget til skolen
Reglane i første til tredje ledd gjeld skolar som er godkjent etter tidlegare friskolelova § 2-1 andre ledd bokstav i. Godkjenningsgrunnlaget i bokstav i er oppheva, jf. kgl.res. 10. juni 2022 nr. 997.
§ 2A-4b.Norske skolar i utlandet og andre skolar
Ved norske skolar i utlandet, jf. privatskolelova § 2-1 andre ledd bokstav e, og andre skolar som ikkje er særskilt nemnt i kapittel 2A i denne forskrifta, skal opplæringa vere i samsvar med LK20/LK20S.
For toppidrettsgymnas skal opplæringa vere i samsvar med krava som går fram av privatskolelova § 2-1 tredje ledd.
§ 2A-5.Tid til opplæring og eksamen
Tida som går med til eksamen, medrekna eventuell førebuingstid som blir teken frå undervisninga, skal reknast som opplæringstid. Elevar som ikkje blir trekte ut til eksamen, skal ha ordinær opplæring.
§ 2A-5a.Tid til arbeid med elevråd og elevmedverknad
Alle elevar skal ha moglegheit og tid til å arbeide med saker knytt til elevdemokrati og medverknad i opplæringa. Arbeidet må vere godkjent av skolen.
§ 2A-6.Opplæring i framandspråk, fordjuping og arbeidslivsfag i grunnskolen
Elevane på ungdomstrinnet i grunnskolen skal i tillegg til opplæring i engelsk ha opplæring i eit framandspråk til, fordjuping i engelsk, norsk, samisk, matematikk eller opplæring i arbeidslivsfaget.
Skolen skal tilby opplæring i framandspråk i minst eitt av dei fire språka tysk, fransk, spansk eller russisk etter læreplanen i framandspråk på nivå I. I tillegg kan det vere tilbod om andre språk, også ikkje-europeiske, etter same læreplanen. Skolen bestemmer kva for framandspråk elevane skal få tilbod om, og korleis dette skal organiserast.
Skolen skal tilby opplæring i fordjuping i minst eitt av faga norsk, engelsk, samisk eller matematikk ved kvar skole. Skolen bestemmer kva for fordjuping elevane skal få tilbod om, og korleis dette skal organiserast. Skolen kan i tillegg tilby arbeidslivsfaget.
Elevar som har hatt opplæring i framandspråk, fordjuping eller arbeidslivsfaget, har ikkje rett til å halde fram med opplæring i det faget dei har begynt på, dersom dei skifter skole. Skolen bør likevel, så langt det er mogleg, leggje til rette for at elevane kan halde fram med opplæring i det språket eller faget dei har begynt på.
Når ein elev har valt anten framandspråk, fordjuping eller arbeidslivsfag, skal eleven ha faget på heile ungdomstrinnet. Elevane kan i det første halvåret likevel gjere omval i samråd med skolen. Når det ligg føre særlege grunnar, kan skolen godkjenne overgang på eit seinare tidspunkt.
§ 2A-7.Opplæring i framandspråk i vidaregåande opplæring
Elevar i vidaregåande opplæring som held fram med det same framandspråket som dei har hatt i grunnskolen, skal følgje læreplanen for framandspråk fellesfag, nivå II. Elevar som begynner med eit nytt framandspråk, skal følgje læreplanen for framandspråk fellesfag, nivå I. Elevar som på ungdomstrinnet ikkje har hatt opplæring i framandspråk i grunnskolen, skal ha opplæring både i nivå I og i nivå II i læreplanen når dei begynner med framandspråk i vidaregåande opplæring.
§ 2A-8.Fellesfaga i vidaregåande opplæring
Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma.
§ 2A-9.Rett til fysisk aktivitet
Elevar på 5.-7. årstrinn skal jamleg ha fysisk aktivitet utanom kroppsøvingsfaget. Tilsaman skal dette utgjere 76 timar innanfor 5.-7. årstrinn, jf. fag- og timefordelinga.
Den fysiske aktiviteten skal tilretteleggjast slik at alle elevar, utan omsyn til funksjonsnivå, kan oppleve glede, meistring, fellesskap og variasjon i skoledagen.
Reglane om individuell vurdering i kapittel 3 og reglane om krav til pedagogisk kompetanse for undervisningspersonale i privatskolelova § 4-2 gjeld ikkje. Elles gjeld privatskolelova med tilhøyrande forskrifter.
§ 2A-10.Opplæring i valfag på ungdomstrinnet
Elevane på ungdomstrinnet i grunnskolen skal ha opplæring i valfag frå 8. årstrinn. Elevane kan ha same valfag på fleire trinn eller dei kan velje nytt valfag på kvart årstrinn.
Skolen pliktar å setje i gang minst to ulike valfag per skoleår. Skolen avgjer kva for valfag elevane skal få tilbod om, og korleis dette skal organiserast.
§ 2A-11.Tilbod om fag frå vidaregåande opplæring til elevar på ungdomstrinnet
Elevane i grunnskolen skal følgje opplæringa i alle fag slik det er fastsett i den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3. Dette gjeld likevel ikkje fullt ut for elevar på ungdomstrinnet som har tilstrekkeleg kompetanse i grunnskolefaga til å følgje opplæring i eit eller fleire fag på vidaregåande nivå i samsvar med dei læreplanane skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3. På vidaregåande nivå kan elevar på ungdomsstrinnet ta fellesfag og programfag, som byggjer på fag i grunnskolen. Dagleg leiar gjer enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta eit eller fleire fag i vidaregåande opplæring. Statsforvaltaren er klageinstans. Før dagleg leiar gjer enkeltvedtak, skal det innhentast samtykke frå eleven eller foreldra til eleven.
Eleven skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering etter kapittel 3 i faget både på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring. For trekk til eksamen i grunnskolen gjeld § 3-26 tredje ledd.
Elevar som følgjer opplæring på vidaregåande nivå etter første ledd, kan også ta i bruk timane til valfag og inntil 60 % av timane i faget utdanningsval til denne opplæringa.
§ 2A-12.Opplæring og eksamen etter læreplanen i norsk for språklege minoritetar med kort butid i Noreg – vidaregåande opplæring
Elevar i vidaregåande opplæring kan velje å følgje læreplanen i norsk for språklege minoritetar med kort butid i Noreg, om alle desse vilkåra er oppfylte:
Elevar som er innvilga utvida opplæringstid etter opplæringslova § 3-1 femte ledd jf. privatskolelova § 3-3, og som ville ha oppfylt vilkåret om kortare enn 6 års butid i Noreg på eksamenstidspunktet utan utvida opplæringstid, treng berre enkeltvedtak etter § 3-5 for å kunne følgje denne læreplanen på ein skole som tilbyr opplæring etter han.
§ 2A-13.Innføringstakt for Læreplanverket for Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet 2020 Samisk
Forskrift til opplæringslova § 24-1 om innføringstakt for LK20/LK20S gjeld òg for privatskolar.
Kapittel 2B. Leksehjelp for elevar i grunnskolen
§ 2B-1.Leksehjelp i grunnskolen
Skolen skal tilby leksehjelp, jf. privatskolelova § 7-1e, med til saman åtte timar kvar veke til elevar i grunnskolen. Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik skolen avgjer. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring og gode rammer for sjølvstendig arbeid. Leksehjelpa skal og medverke til å utjamne sosial ulikskap i opplæringa.
Leksehjelpa er ikkje ein del av opplæringa til eleven, men skal sjåast i samanheng med opplæringa. Leksehjelpa skal gi eleven hjelp med skolearbeidet.
Skolen er ansvarleg for leksehjelpa og vel korleis leksehjelpa skal organiserast.
Skolen pliktar å informere foreldra om retten til leksehjelp og tilbodet som gis.
Skolen plikter å sørgje for forsvarleg tilsyn med elevane i leksehjelpa. Gruppa må ikkje vere større enn det som er trygt og pedagogisk forsvarleg.
Leksehjelpa skal vere gratis for eleven. Dersom leksehjelpa blir organisert som ein del av skolefritidsordninga, kan skolen ikkje ta betalt for den tida eleven mottek leksehjelp etter denne føresegna. Dette gjeld og for elevar som ikkje deltek i skolefritidsordninga elles.
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring
I. Generelle føresegner
§ 3-1.Verkeområde
Kapitlet gjeld for elevar som får opplæring i verksemd godkjent etter privatskolelova.
Elevar i skolar godkjend på grunnlag av anerkjend pedagogisk retning og elevar i internasjonale skolar som nyttar alternative vurderingsformer, har rett til vurdering etter skolen sitt godkjende system for vurdering. Skolane må følgje reglane i dette kapitlet om ikkje anna følgjer av godkjenninga, jf. privatskolelova § 2-3. Godkjenninga kan ikkje gi unntak frå føresegnene i § 3-3, § 3-4, § 3-7, § 3-9, § 3-10, § 3-11, § 3-12 første ledd, § 3-13 tredje ledd, § 3-35 til § 3-39, § 3-42 til § 3-45.
§ 3-2.Rett til vurdering
Elevar har rett til undervegsvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplæringa i tråd med dette kapitlet.
Skolen sitt styre har ansvar for at retten til vurdering blir oppfylt, jf. privatskolelova § 5-2. Styret skal syte for at alle som gjennomfører vurdering etter forskrifta følger reglane i dette kapitlet.
§ 3-3.Vurdering i fag
Formålet med vurdering i fag er å fremje læring og bidra til lærelyst undervegs, og å gi informasjon om kompetanse undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget.
Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanen i faget som skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3. Kompetansemåla skal forståast i lys av teksten om faget i læreplanen. Elevane skal vere kjend med læreplanen i faget.
Føresetnader, fråvær, orden eller åtferd skal ikkje gå inn i vurderinga i fag. Innsats er berre ein del av grunnlaget for vurdering om det følger av læreplanen i faget.
Elevar skal møte fram og delta aktivt i opplæringa. Stort fråvær eller andre særlege grunnar kan føre til at lærar ikkje har tilstrekkeleg vurderingsgrunnlag til å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i fag.
§ 3-4.Vurdering i orden og i åtferd
Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å fremje sosial læring, bidra til eit trygt og godt skolemiljø og gi informasjon om orden og åtferd.
Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er ordensreglementet til skolen. Elevane skal vere kjende med skolen sitt ordensreglement.
Orden heng saman med om eleven er punktleg, førebudd og følgjer opp arbeid.
Åtferd heng saman med om eleven viser omsyn og respekt for andre.
Kompetanse i fag skal ikkje trekkjast inn i vurderinga i orden eller i åtferd. Det skal tas omsyn til føresetnadene til eleven i vurderinga.
Til vanleg skal det ikkje leggjast avgjerande vekt på enkelthendingar; unntaket er dersom enkelthendinga er særleg klanderverdig eller grov.
§ 3-5.Karakterar i fag
Til og med 7. årstrinn skal det berre givast vurdering utan karakter.
Frå og med 8. årstrinn skal vurdering både givast både med og utan talkarakter. Det er berre krav om å gi talkarakter ved halvårsvurdering med karakter og sluttvurderingar.
Det skal brukast talkarakterar på ein skala frå 1 til 6. Berre heile talkarakterar skal brukast.
Dei enkelte karaktergradene har dette innhaldet:
I vidaregåande opplæring svarer bestått til karakterane 2 til 6. Fag med karakteren 1 i standpunktkarakter er bestått i faget når eksamenskarakteren er 2 eller betre. Det gjeld ikkje dersom eksamenskarakteren er for ein tverrfagleg eksamen. Det kan gå fram av læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3 at uttrykka bestått/ikkje bestått eller delteke/ikkje delteke skal nyttast i staden for talkarakter.
§ 3-6.Karakterar i orden og i åtferd
Til og med 7. årstrinn skal det berre givast vurdering utan karakter.
Frå og med 8. årstrinn skal vurdering givast både med og utan karakter.
Desse karakterane skal brukast:
§ 3-7.Samtale om utvikling
Elevar har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale om deira utvikling i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med samtalen med foreldra etter § 4-2 og 4-3.
Elevar har òg rett til jamleg dialog med kontaktlærar om sosial utvikling og anna utvikling. Samtalen skal sjåast i samband med privatskolelova § 1-1 og læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3.
§ 3-8.Varsling
Elevar og foreldre til elevar under 18 år skal varslast skriftleg dersom eleven står i fare for å
Varselet skal givast straks det er klart at det er fare for nedsatt karakter eller bortfall av karakter, og skal gi eleven høve til å få karakter i fag eller ikkje få nedsett karakter i orden eller åtferd.
§ 3-9.Fråværsgrense i vidaregåande skole
I vidaregåande skole skal ein elev ikkje få standpunktkarakter eller halvårsvurdering med karakter ved fråvær over fråværsgrensa i faget. Fråværsgrensa er på 10 prosent av årstimetalet i faget.
Fråvær som det er dokumentert at kjem av grunnane nemnde i § 3-44 femte ledd bokstav a til f og åttande ledd, skal ikkje inngå i fråværsgrensa. Det same gjeld dersom fråværet skyldast følgjande delar av den obligatoriske trafikkopplæringa til førarkort klasse B: tryggleikskurs på bane og andre og tredje del av tryggleikskurs på veg, jf. trafikkopplæringsforskriften kapittel 11.
Dagleg leier kan avgjere at ein elev som har inntil 15 prosent udokumentert fråvær i eit fag, likevel skal få karakter dersom årsaka til fråværet gjer det klart urimeleg at fråværsgrensa skal gjelde.
Læraren må i alle høve ha tilstrekkeleg grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter, jf. § 3-3.
II. Undervegsvurdering
§ 3-10.Undervegsvurdering i fag
All vurdering som skjer før avslutninga av opplæringa er undervegsvurdering. Undervegsvurdering i fag skal vere ein integrert del av opplæringa, og skal brukast til å fremje læring, tilpasse opplæringa og auke kompetansen i fag. Undervegsvurderinga kan vere både munnleg og skriftleg.
I undervegsvurderinga i fag skal elevar
Undervegsvurderinga skal nyttast til å vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. privatskolelova § 3-6 og opplæringslova § 5-1 og § 5-4. Elevar med individuell opplæringsplan skal ha undervegsvurdering i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. privatskolelova § 3-6 og opplæringslova § 5-5 første ledd.
§ 3-11.Undervegsvurdering i orden og i åtferd
Undervegsvurdering i orden og åtferd skal givast jamleg og brukast til å fremje sosial læring ved at elevar
§ 3-12.Halvårsvurdering i fag
Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga. Den skal vise kompetansen eleven har i faget, og gi rettleiing om korleis han eller ho kan auke kompetansen sin. Elevar skal få halvårsvurdering utan karakter gjennom heile opplæringsløpet.
Frå 8. årstrinn skal elevar i tillegg ha halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurdering med karakter skal vere skriftleg og gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga. Vurderinga skal givast midt i opplæringsperioden, og ved slutten av opplæringsåret for fag som ikkje blir avslutta. I fag med fleire standpunktkarakterar gir læreplanane informasjon om talet på karakterar i halvårsvurderinga.
Faglærar gjennomfører halvårsvurderinga for elevar.
§ 3-13.Halvårsvurdering i orden og i åtferd
Halvårsvurdering i orden og i åtferd er ein del av undervegsvurderinga. Den skal vise korleis elevane sin orden og åtferd er vurdert opp mot ordensreglementet og gi rettleiing om korleis dei eventuelt kan forbetre seg.
Elevane skal få halvårsvurdering utan karakter i orden og i åtferd gjennom heile opplæringsløpet. Kontaktlæraren skal gi halvårsvurdering i orden og i åtferd i samarbeid med dei andre lærarane til eleven.
III. Sluttvurdering
§ 3-14.Sluttvurdering
Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i fag. Alle elevar, også elevar med individuell opplæringsplan, skal vurderast etter kompetansemåla i læreplanen godkjend etter privatskolelova § 2-3, jf. § 3-3.
Sluttvurderingar er standpunktkarakterar og eksamenskarakterar.
Sluttvurderingar skal førast på dokumentasjonen jf. § 3-35, og er eit enkeltvedtak som det kan klagast på etter reglane i kapittel 5.
Når ein elev har ein sluttvurdering i eit fag skal denne følgje eleven fram til kompetansebevis og vitnemål. Han eller ho kan da ikkje bli elev i faget på nytt. Elevar som har fått innvilga omval eller har fått sluttvurdering i eit fag frå vidaregåande opplæring på ungdomstrinnet, jf. § 2A-11, kan velje om faget skal godkjennast etter § 5a-3, eller om han eller ho vil ta faget på nytt som elev.
§ 3-15.Standpunktkarakterar i fag
Ein standpunktkarakter skal vere uttrykk for den samla kompetansen eleven har i faget ved avslutninga av opplæringa.
Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakteren. Eleven skal ha fått høve til å vise kompetansen sin på fleire og varierte måtar. Kompetanse eleven har vist i løpet av opplæringa, er ein del av vurderinga når standpunktkarakteren skal fastsetjast.
Standpunktkarakterar i fag med sentralt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før fellessensurmøtet.
Standpunktkarakterar i fag med lokalt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før skolen gjennomfører den første eksamenen i faget på det aktuelle trinnet innanfor utdanningsprogrammet.
Faglæraren set standpunktkarakter. Dersom dagleg leiar er i tvil om reglane for fastsetjing av standpunktkarakter er følgde, kan han eller ho krevje at faglærar gjer ei ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette og førte.
Dagleg leiar har ansvaret for at det blir gjort enkeltvedtak om ikkje å gi standpunktkarakter i fag. For å gjere enkeltvedtak om ikkje å gi karakter, skal eleven først vere varsla, jf. § 3-8.
§ 3-16.Standpunktkarakterar i orden og i åtferd
Ein standpunktkarakter skal vere uttrykk for elevane sin orden eller åtferd ved avslutninga av opplæringa. Det skal givast ein standpunktkarakter i orden og ein standpunktkarakter i åtferd på 10. trinn, og ved avslutninga av opplæringa i vidaregåande skole.
Dagleg leiar har ansvaret for at standpunktkarakterar i orden og i åtferd blir fastsette etter drøfting med kontaktlærar og dei andre lærarane til eleven.
IV. Fritak frå vurdering med karakter
§ 3-17.Fritak frå vurdering med karakter for elevar med individuell opplæringsplan
Elevar i grunnskolen som har enkeltvedtak om spesialundervisning og får opplæring etter individuell opplæringsplan i faget, skal få fritak frå vurdering med karakter etter avgjerd frå foreldra. I fag med både skriftleg og munnleg karakter vel foreldra om eleven skal ha både skriftleg og munnleg karakter. Om foreldra vel karakter i norsk skriftleg, kan dei også velje om eleven skal få karakter i eitt av skriftspråka eller i både bokmål og nynorsk.
Elevar i vidaregåande opplæring som har enkeltvedtak om spesialundervisning og får individuell opplæringsplan i eit fag har ikkje rett til fritak frå vurdering med karakter i andre fag enn i skriftleg sidemål. Foreldra eller eleven avgjer om dei vil ha fritak frå vurdering i skriftleg sidemål.
Skolen sitt styre skal syte for at eleven og foreldra får nødvendig rettleiing om kva valet av fritak frå vurdering inneber.
Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter skal ha undervegsvurdering utan karakter etter måla i den individuelle opplæringsplanen der planen avvikar frå læreplanen i faget.
§ 3-18.Fritak frå vurdering med karakter for elevar i innføringstilbod m.m.
Minoritetsspråklege elevar i grunnskolen som begynner opplæringa i Noreg i siste halvdel av eit opplæringsår skal få fritak frå vurdering med karakter i alle fag dette opplæringsåret om foreldra ber om det.
Elevar i grunnskolen og vidaregåande opplæring som har enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter privatskolelova § 3-5, og som får opplæringa i eit innføringstilbod, skal få fritak frå vurdering med karakter i heile perioden han eller ho er i innføringstilbodet dersom foreldra ber om det. Elevar i vidaregåande opplæring kan ikkje bli fritekne frå standpunktkarakter.
Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter, skal få undervegsvurdering utan karakter.
Skolen sitt styre skal syte for at eleven og foreldra får nødvendig rettleiing om kva valet av fritak frå vurdering inneber.
§ 3-19.Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål
Elevar kan søkje om å få fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål dersom dei
Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter skal få undervegsvurdering utan karakter.
Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål kan givast sjølv om ein ikkje lenger er elev i faget. Skolen sitt styre skal stryke standpunktkarakter og eksamenskarakterar i faget dersom fritak frå vurdering med karakter er innvilga.
Avgjerda er eit enkeltvedtak. Den skolen som har ansvar for å skrive ut vitnemål, skal fatte enkeltvedtaket.
§ 3-20.Fritak frå vurdering med karakter i kroppsøving
Elevar som ikkje kan følgje opplæringa i kroppsøvingsfaget, skal få tilrettelagd opplæring så langt dette er mogleg for eleven. Elevar kan søkje dagleg leiar om fritak frå vurdering med karakter i faget når den tilrettelagde opplæringa eleven får, ikkje kan vurderast med karakter.
Avgjerda er eit enkeltvedtak. Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter skal få undervegsvurdering utan karakter.
§ 3-21.Fritak frå eksamen
Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter i eit fag, skal ikkje delta på eksamen i faget.
I grunnskolen kan dagleg leiar sjølv etter søknad frå foreldra frita elevar frå eksamen, når det ligg føre tungtvegande grunnar.
V. Eksamen
§ 3-22.Om eksamen
Ein eksamenskarakter skal vere uttrykk for den kompetansen kvar enkelt elev eller privatist viser på eksamen. Eksamen skal vere i samsvar med kompetansemåla i læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3. Eksamen skal gi eleven høve til å vise sin kompetanse i så stor del av faget som mogleg ut frå eksamensforma.
Om det skal vere eksamen i faget, når i opplæringsløpet det skal vere eksamen, om det skal vere førebuingstid i faget og om eksamen skal vere sentralt eller lokalt gitt er fastsett i læreplanen i kvart fag. Departementet fastset kor mange eksamenar det skal vere i grunnskolen og på kvart årstrinn i vidaregåande opplæring.
§ 3-23.Ansvar
For sentralt gitt eksamen har Utdanningsdirektoratet ansvaret for å organisere eksamen, utarbeide eksamensoppgåver, setje dato og for sensur, om ikkje anna er fastsett i læreplanen i faget.
For lokalt gitt eksamen har vertsfylket eller vertskommunen ansvaret for å utarbeide eksamensoppgåver, setje dato og for sensur, om ikkje anna er fastsett i læreplanen i faget. Faglærar skal utarbeide forslag til oppgåver.
Vertsfylket eller vertskommunen har ansvar for å gjennomføre alle eksamenar, og for å trekkje elevar til eksamen. Skolen har ansvar for gi elevar informasjon om eksamen og kva det blir lagt vekt på i vurderinga.
Dei som er ansvarlege for å utarbeide eksamen avgjer om eksamen kan gjennomførast med hjelpemiddel, og kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart enkelt fag.
§ 3-24.Melding til eksamen
Utdanningsdirektoratet fastset meldingsfristar og korleis melding til eksamen skal gå føre seg.
Skolen melder til eksamen alle elevar som tek del i opplæringa i fag som blir avslutta med eksamen. Elevar i vidaregåande opplæring må sjølve melde seg til ny eksamen, utsett eksamen og særskild eksamen til skolen.
Skolar som driv verksemd etter privatskolelova, kan ikkje arrangere eksamen for privatistar.
§ 3-25.Eksamensformer og varigheit
Eksamensforma og om eksamen skal dekke eit eller fleire fag er fastsett i læreplanane.
Eksamen kan vere skriftleg, munnleg, praktisk, eller ein kombinasjon av desse. Utdanningsdirektoratet fastset tidsramma for dei ulike eksamensformene.
Skriftleg eksamen skal starte kl. 9 norsk tid. Elevar som møter før kl. 10, skal få gjennomføre eksamen, men får ikkje kompensert tapt tid. Dei som møter etter kl. 10, får ikkje gjennomføre eksamen.
§ 3-26.Trekk til eksamen
Om elevar skal trekkast til eksamen, eller om alle skal ha eksamen i faget, er fastsett i læreplanen.
Trekket skal vere kjent for elevane 48 timar før sjølve eksamen. Eksamen og eventuell førebuing skal skje på verkedagar.
Elevar i grunnskolen som forserer opplæringa i eit fag, jf. forskrift til privatskolelova § 2A-11, skal vere med i trekket til eksamen det opplæringsåret faget blir avslutta. Dette kjem i tillegg til dei andre eksamenane dei skal ha i grunnskolen.
§ 3-27.Førebuingsdel
Førebuingsdelen er ein del av opplæringa, og skal førebu elevane på utfordringar dei kan møte på eksamen i faget. Det er kompetansen eleven viser på eksamensdagen som skal vurderast.
Det skal vere fastsett i læreplanen at alle munnlege og munnleg-praktiske eksamenar for elevar skal ha førebuingsdel. Førebuingsdelen skal vare i 24 timar.
Det skal vere fastsett i læreplanen om andre eksamenar skal ha førebuingsdel. Førebuingsdelen kan vare i frå 24 timar inntil 48 timar. Dei som er ansvarlege for å utarbeide eksamen fastsett kor lang førebuingsdelen skal vere.
§ 3-28.Sensur
Alle prøvesvar skal vurderast av to sensorar.
Ved sentralt gitte eksamenar skal begge sensorane vere eksterne. Ved usemje avgjer ein oppmann.
Ved lokalt gitte eksamenar skal minst ein sensor vere ekstern. Faglærar skal vere sensor om skoleeigar ønsker det. Ved usemje avgjer den eksterne sensoren. Ein av sensorane skal vere eksaminator om eksamen krev det.
Sensorar skal ha tilfredsstillande kompetanse i faget. Ein fagarbeidar kan vere sensor i programfag på yrkesfaglege utdanningsprogram.
§ 3-29.Særskild tilrettelegging
Elevar med behov for særskild tilrettelegging skal kunne få lagt forholda til rette slik at dei kan få vist kompetansen sin ut frå kompetansemåla i fag i læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3. Tiltaka må vere tilpassa behova til eleven så langt råd er.
Tiltaka må ikkje føre til at eleven får fordelar framfor andre som ikkje får tilrettelegging ved eksamen. Tilrettelegginga må heller ikkje vere så omfattande at eleven ikkje blir prøvd i kompetansemåla i fag, jf. privatskolelova § 2-3. Der det i kompetansemåla er kravd skriftlege, munnlege eller praktiske ferdigheiter, er det ikkje høve til å leggje til rette eksamen slik at desse ferdigheitene ikkje blir prøvde, når slik prøving er fastsett i eksamensforma for faget.
Dagleg leiar avgjer etter søknad kva for ordningar som skal nyttast for elevar. Avgjerda til dagleg leiar er eit enkeltvedtak som kan påklagast til statsforvaltaren. Dagleg leiar kan krevje uttale frå ein sakkunnig instans. Særskild tilrettelegging av eksamen krev ikkje vedtak om spesialundervisning.
§ 3-30.Særskild eksamen for elevar i vidaregåande opplæring
Ein elev som får karakteren 1 i standpunktkarakter i eit fag, har rett til særskild eksamen i faget dersom han eller ho ikkje er trekt ut til eksamen i faget. Det gjeld òg for fag der det ikkje blir halde eksamen ordinært.
Særskild eksamen blir normalt halden samtidig med utsett og ny eksamen.
§ 3-31.Ny eksamen for elevar i vidaregåande opplæring
Ein elev som får karakteren 1 ved ordinær eksamen, har rett til ny eksamen i faget ved første etterfølgjande eksamen. Eleven beheld då standpunktkarakteren i faget.
Dersom eleven ikkje går opp til første etterfølgjande eksamen, må han eller ho ta faget som privatist etter forskrift til opplæringslova, og standpunktvurderinga i faget fell bort.
§ 3-32.Utsett eksamen for elevar i vidaregåande opplæring
Ein elev som har dokumentert fråvær ved eksamen, har rett til å framstille seg til første etterfølgjande eksamen. Eleven beheld standpunktkarakteren i faget.
Eleven må leggje fram dokumentasjon på at han eller ho var hindra frå å møte til eksamen, at hindringa var uføreseieleg og at han eller ho ikkje kan lastast for hindringa.
Dersom eleven ikkje går opp til første etterfølgjande eksamen, må han eller ho ta faget som privatist etter forskrift til opplæringslova, og eventuell standpunktvurdering i faget fell bort.
Dersom ein elev har rett til utsett eksamen i trekkfag, skal trekkinga av fag gjerast på ny.
§ 3-33.Bortvising frå eksamen
Elevar skal ikkje hindre eller forstyrre gjennomføringa av eksamenen. Dersom åtferda til ein elev er i strid med denne føresegna, kan eleven, etter å ha blitt åtvara, visast bort. Bortvising skal avgjerast av dagleg leiar sjølv og er eit enkeltvedtak som kan påklagast til statsforvaltaren. Eleven skal ha høve til å uttale seg munnleg før dagleg leiar eventuelt fattar enkeltvedtaket om bortvising.
Dersom ein elev i vidaregåande opplæring får medhald i klagen, har han eller ho rett til ny eksamen ved første etterfølgjande eksamen.
§ 3-34.Annullering av eksamen
Dersom det er gjort formelle feil ved avviklinga av eksamen, eller dersom eksamen av andre årsaker ikkje er avvikla i samsvar med føresegnene, kan Utdanningsdirektoratet annullere eksamen.
Elevar i vidaregåande opplæring som har fått eksamenen sin annullert av Utdanningsdirektoratet, har rett til å gå opp til ny eksamen ved første etterfølgjande eksamen. Utdanningsdirektoratet kan òg gi dispensasjon frå krava til vitnemål i § 3-39 dersom omsynet til elevane tilseier det.
Dersom ein elev har vore oppe til eksamen i eit fag der han eller ho ikkje får standpunktkarakter, blir eksamen annullert. Tverrfagleg eksamen vil berre bli annullert om eleven ikkje får standpunktkarakter i nokon av programfaga som inngår i eksamenen.
Eksamen i eit fag kan annullerast dersom eleven har juksa eller forsøkt å jukse ved eksamen. Dette gjeld også dersom det er sensorane som oppdagar juks eller forsøk på juks. Spørsmålet om annullering av eksamen i faget skal avgjerast av dagleg leiar sjølv. Eleven skal ha høve til å uttale seg munnleg før dagleg leiar fattar enkeltvedtak om annullering av eksamen. Eleven har likevel rett til å fullføre eksamen på eksamensdagen. Enkeltvedtak om annullering av eksamen kan påklagast til statsforvaltaren.
For elevar som får eksamen annullert på grunn av juks eller forsøk på juks, fell standpunktkarakteren bort.
Dersom eksamen i vidaregåande opplæring blir annullert på grunn av juks eller forsøk på juks, kan kandidaten gå opp til eksamen i faget som privatist etter forskrift til opplæringslova, tidlegast eitt år etter den annullerte eksamenen.
VI. Dokumentasjon
§ 3-35.Rett til dokumentasjon
Alle som har fullført grunnopplæringa etter privatskolelova, har rett til å få opplæringa dokumentert. Elevar som har gått gjennom delar av opplæringa, har krav på å få denne dokumentert.
Utdanningsdirektoratet fastset dei formulara som skal nyttast. Elevar i vidaregåande opplæring som oppnår ny(e) karakter(ar) i fag eller tek nye fag, har rett til ny dokumentasjon.
Dersom dokumentasjonen går tapt, skal det skrivast ut ny dokumentasjon som er så identisk som råd er, men dokumentasjonen skal ikkje tilbakedaterast.
§ 3-36.Forsvarleg system for føring av karakterar og fråvær
Kvar skole skal ha eit forsvarleg system for føring av karakterar og fråvær, jf. privatskolelova § 5-2.
Fråvær, halvårsvurdering med karakterar, standpunktkarakterar og eksamenskarakterar skal førast inn i systemet skolen bruker. Dette gjeld både karakterar i fag og karakterar i orden og i åtferd. Karakterane er fastsette når karakterane er førte inn.
Halvårsvurdering med karakter kan ikkje endrast etter at dei er gitt. Standpunktkarakterar og eksamenskarakterar kan endrast etter klage. Føringsfeil skal rettast og attesterast av dagleg leiar.
Elevar som blir fritekne for opplæringsplikt etter opplæringslova § 2-1 fjerde ledd, skal framleis stå oppførte i systemet for føring av karakterar.
Fråvær skal dokumenterast kvart halvår.
Særskilt om retten til dokumentasjon av grunnskoleopplæringa
§ 3-37.Vitnemål i grunnskolen
Alle elevar skal ha vitnemål når dei fullfører grunnskoleopplæringa etter privatskolelova. Vitnemålet til eleven skal innehalde standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, eller anna godkjend vurdering og fråvær.
Elevar med samisk i fagkrinsen skal ha vitnemål med norsk og samisk tekst.
For elevar som ikkje har fått standpunktkarakter i eitt fag fordi grunnlaget for vurdering manglar, skal det ikkje førast karakter i faget på vitnemålet. Det skal då førast på vitnemålet at vurdering ikkje var mogleg. Siste halvårsvurdering med karakter skal ikkje førast som standpunktkarakter.
Elevar som har hatt individuell opplæringsplan, skal få dette ført på vitnemålet dersom eleven eller foreldra ønskjer det.
Elevar som er heilt eller delvis fritekne for vurdering med karakterar, skal ha vitnemål som viser at eleven har fullført grunnskoleopplæringa.
§ 3-38.Føring av fråvær i grunnskolen
Frå og med 8. årstrinnet skal alt fråvær førast på vitnemålet. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar. Enkelttimar kan ikkje konverterast til dagar.
Eleven eller foreldra kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet. Dette gjeld berre når eleven har lagt fram dokumentasjon på årsaka til fråværet.
Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa på førehand.
For inntil 10 skoledagar i eit opplæringsår, kan eleven krevje at følgjande fråvær ikkje vert ført på vitnemålet:
For at fråvær som skyldast helsegrunnar etter bokstav a ikkje skal førast på vitnemålet, må eleven leggje fram ei legeerklæring som dokumenterer dette. Fråvær som skyldast helsegrunnar må vare meir enn tre dagar, og det er berre fråvær frå og med fjerde dagen som kan strykast. Ved dokumentert risiko for fråvær etter bokstav a på grunn av funksjonshemming eller kronisk sjukdom, kan fråvær strykast frå og med første fråværsdag.
Særskilt om retten til dokumentasjon av vidaregåande opplæring
§ 3-39.Vitnemål i vidaregåande opplæring
Vitnemål blir gitt som dokumentasjon for bestått opplæringsløp. Elevar som har samisk i fagkrinsen, skal ha vitnemål med norsk og samisk tekst.
For å få vitnemål må alle fag og eksamenar som skal stå på vitnemålet i samsvar med læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3, vere bestått, med mindre det kan gjerast unntak frå dette kravet med heimel i § 3-15 til § 3-18, § 3-35 og § 3-40.
Vitnemål for elevar skal skrivast ut av skolen der eleven fullfører og består opplæringa. Skolen er også ansvarleg for å skrive ut vitnemål til elevar som fullfører opplæringa, men først seinare består alle fag.
§ 3-40.Førstegongsvitnemål
Førstegongsvitnemål, jf. § 7-2 i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgare utdanning, blir gitt til den som ved utløpet av normal tid i tråd med fastsett opplæringsløp i læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3, har bestått vidaregåande opplæring som gir generell studiekompetanse. Det er mogleg å føre karakterar som er oppnådde etter normal tid ved særskild eksamen etter § 3-30, utsett eksamen etter § 3-32 og ny eksamen etter § 3-33 eller § 3-34 på førstegongsvitnemålet.
Førstegongsvitnemål kan berre skrivast ut éin gong til den personen det gjeld. Det gjeld likevel ikkje dersom vedkommande får endra karakter(ar) på grunnlag av klage.
Kravet om gjennomført vidaregåande opplæring på normal tid kan etter søknad bli utvida til maksimalt fem år. Dette gjeld dersom eleven har fått innvilga søknad om omval eller har fått rett til ekstra opplæringstid etter privatskolelova § 3-3 jf. opplæringslova § 3-1 fjerde og femte ledd. Dette gjeld òg dersom det blir lagt fram skriftleg dokumentasjon på at eleven har vore fråverande frå opplæringa ein lengre periode i løpet av eit opplæringsår på grunn av
Føresegna gjeld òg for elevar som er tekne inn til vidaregåande opplæring etter læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3 over fire år i ein kombinasjon av ordinær treårig vidaregåande opplæring og idrettsutøving.
§ 3-41.Unntak ved yrkesfaglege utdanningsprogram
Etter søknad kan dagleg leiar gi samtykke til at elevar i yrkesfaglege utdanningsprogram som har gjennomført opplæringa, men ikkje har bestått karakter i inntil to fellesfag, likevel får vitnemål som gir yrkeskompetanse Dette gjeld berre om det ligg føre ei ny sakkunnig vurdering frå den pedagogisk-psykologiske tenesta som viser at eleven har store lærevanskar i faget/faga.
Det kan ikkje bli gitt førehandstilsegn om unntak. Vedtak kan tidlegast gjerast i samband med overgangen frå Vg2 til Vg3.
Det kan ikkje bli gitt unntak for vitnemål som gir generell studiekompetanse.
§ 3-42.Kompetansebevis
Kompetansebevis blir skrive ut som dokumentasjon for vidaregåande opplæring i dei tilfella der vilkåra for å få vitnemål ikkje er oppfylte.
Kompetansebeviset skal vise kva for standpunkt- og eksamenskarakterar som er oppnådde. I fellesfag der det ikkje skal setjast standpunktkarakter på lågare nivå, skal halvårsvurderinga med karakter som eleven får ved avslutninga av opplæringsåret, førast på kompetansebeviset. Dette gjeld dersom eleven ikkje fullfører faget på nivået der læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3 fastset at standpunktkarakterar skal givast. Det skal då førast ein merknad om at karakteren som førast er halvårsvurderinga med karakter. Kompetansebevis blir også skrive ut som dokumentasjon på gjennomgått opplæring i dei tilfella der eleven berre har fått opplæring i delar av eit fag.
For elevar skal kompetansebevis skrivast ut av skolen/skolane der eleven har oppnådd standpunkt- og eksamenskarakterar.
§ 3-43.Føring av karakterar i fag på vitnemål og kompetansebevis
For elevar skal berre standpunktkarakterar og eksamenskarakterar førast på vitnemålet. Det er fastsett i læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3 når standpunktkarakter skal fastsetjast. Halvårsvurdering med karakter i fellesfag på lågare nivå skal ikkje førast på vitnemålet.
I dei programfaga som har fleire nivå, skal alle standpunktkarakterar som er oppnådde på kvart nivå, førast på dokumentasjonen. Det er mogleg å få ført på vitnemålet karakterar i fag som går utover minstekravet til studie- eller yrkeskompetanse.
For elevar i vidaregåande opplæring som har fått sluttvurdering i eit fag som elev meir enn éin gong, jf. § 3-14, skal den siste karakteren som er 2 eller betre, førast på vitnemålet eller kompetansebeviset.
For elevar i vidaregåande opplæring med individuell opplæringsplan som ikkje gir grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter, skal kompetansen til eleven dokumenterast på kompetansebeviset.
§ 3-44.Føring av fråvær i vidaregåande opplæring
Alt fråvær skal førast på vitnemålet og kompetansebeviset. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar. Enkelttimar kan ikkje konverterast til dagar.
Dagleg leiar kan avgjere om fråvær for den som er deltidselev, skal førast i dagar og timar eller berre i timar. For elevar som skal ha kompetansebevis, skal fråvær førast på kompetansebeviset.
Eleven kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet eller kompetansebeviset, dersom han eller ho legg fram dokumentasjon på årsaka til fråværet.
Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa på førehand.
For inntil samanlagt 10 skoledagar i eit opplæringsår, kan ein elev krevje at følgjande fråvær ikkje blir ført på vitnemålet eller på kompetansebeviset dersom det kan dokumenterast at fråværet skyldast:
For at fråvær som skyldast helsegrunnar etter bokstav a ikkje skal førast på vitnemålet eller på kompetansebeviset, må eleven leggje fram ei legeerklæring som dokumenterer dette. Fråvær som skyldast helsegrunnar må vare meir enn tre dagar, og det er berre fråvær frå og med fjerde dagen som kan strykast. Ved dokumentert risiko for fråvær etter bokstav a på grunn av funksjonshemming eller kronisk sjukdom, kan fråvær strykast frå og med første fråværsdag.
Organisert studiearbeid og skoleadministrative gjeremål etter avtale med faglæraren eller rektor, skal ikkje reknast som fråvær.
Innanfor ramma av 10 skoledagar kan elevar som er medlemmer av andre trussamfunn enn Den norske kyrkja, krevje at inntil to dagar fråvær som er knytt opp mot ei religiøs høgtid, ikkje blir ført på vitnemålet eller på kompetansebeviset.
§ 3-45.Dispensasjon
Departementet kan i særlege tilfelle gi dispensasjon frå reglane i dette kapitlet.
§ 3-45a.Dispensasjon frå krava til å få vitnemål grunna streik våren 2010
Dei elevane i vidaregåande opplæring som grunna streiken våren 2010 manglar eksamenskarakterar i eit eller fleire fag som ikkje har fått avlagt eksamen etter føresegnene, har i desse faga dispensasjon frå krava i § 3-39 andre ledd.
§ 3-45b.Dispensasjon frå krava til å få vitnemål grunna streik våren 2012
Dei elevane i vidaregåande opplæring som grunna streiken våren 2012 manglar eksamenskarakterar i eit eller fleire fag eller som ikkje har fått avlagt eksamen etter føresegnene, har i desse faga dispensasjon frå krava i § 3-39 andre ledd.
Kapittel 4. Foreldresamarbeid i grunnskolen og vidaregåande opplæring
§ 4-1.Formålet med foreldresamarbeid
Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf. privatskolelova § 1-1 og § 7-1d. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til god oppfølging av eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidaregåande opplæring.
§ 4-2.Kontakt med heimen i grunnskolen
Skolen skal halde kontakt med foreldra gjennom opplæringsåret.
Skolen skal i starten av kvart opplæringsår halde eit foreldremøte der foreldra informerast om skolen, innhaldet i opplæringa, medverkinga til foreldra, rutinar og anna som er relevant for foreldra.
Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om den sosiale utviklinga og anna utvikling hos eleven. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven kan vere med i samtalen med foreldra. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen. Samtalen kan sjåast i samanheng med samtalen med eleven etter forskrifta § 3-7.
Foreldra skal få munnleg eller skriftleg:
§ 4-3.Kontakten med heimen i vidaregåande opplæring
Skolen skal halde kontakt med foreldra til elevar som ikkje er myndige etter verjemålslova § 1 gjennom heile opplæringsåret.
Skolen skal i starten av opplæringsåret på Vg1 og Vg2 halde eit foreldremøte der foreldra informerast om skolen, innhaldet i opplæringa, medverkinga til foreldra, rutinar og anna som er relevant for foreldra.
Foreldra til ikkje myndige elevar på Vg1 og Vg2 har første halvår av opplæringsåret rett til minst ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om den sosiale utviklinga og anna utvikling hos eleven. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven har rett til å vere med i samtalen med foreldra. Samtalen kan sjåast i samanheng med samtalen med eleven etter forskrifta § 3-7.
Foreldra til ikkje myndig elevar skal få munnleg eller skriftleg
Kapittel 5. Klage på vurdering av elevar
(Heimel: friskolelova § 2-3 andre ledd.)
§ 5-1.Kva det kan klagast på
Det kan klagast på standpunktkarakterar og eksamenskarakterar. Det kan også klagast på vedtak om ikkje å setje standpunktkarakter.
§ 5-2.Kven som kan klage
Elevar eller dei som desse gir skriftleg fullmakt, har klagerett. Foreldra eller dei føresette til umyndige elevar har sjølvstendig klagerett. Dersom eleven er under 15 år, kan dei ikkje klage utan skriftleg samtykke frå foreldra eller dei føresette.
🔗Del paragraf§ 5-3.Avgjerd i klagesaka
Behandling av klage på karakter kan føre til at karakteren blir ståande, eller til at denne blir endra til gunst eller ugunst for klagaren. Avgjerda skal grunngivast. Avgjerda er endeleg og kan ikkje klagast på.
Fører klagebehandlinga til endring av vitnemålet eller kompetansebevis, skal det skrivast eit nytt, og tidlegare vitnemål/kompetansebevis skal leverast tilbake.
🔗Del paragraf§ 5-4.Saksgangen ved klage
Dei som har klagerett etter § 5-2, skal få opplysningar om høvet til å klage, klagefristen og om kva klagen skal innehalde, i medhald av denne forskrifta og forvaltningslova § 29, § 30, § 31 og § 32. Dei som har klagerett, skal også få informasjon om retten til å få retningslinjer som sensorane har fått, og grunngiving etter § 5-7.
Klagen skal sendast til den skolen der klagaren er elev.
Når det gjeld klage i samband med sentralt gitt eksamen med sentral sensur i grunnskolen og i vidaregåande opplæring, skal skolen sende klagen saman med prøvesvaret til statsforvaltaren, jf. § 5-9. Ved klage i fag der det blir vurdert fleire svar, skal alle elevsvara leggjast ved.
§ 5-5.Klagefristar
Fristen for å klage på vedtak som gjeld eksamenskarakterar og standpunktkarakterar er 10 dagar.
Fristen skal reknast frå tidspunktet når meldinga om vedtaket er komen fram til den som har klagerett, eller når den som har klagerett burde ha gjort seg kjend med vedtaket. Fristen blir avbroten når den som har klagerett ber om grunngiving for vedtaket. Ny frist gjeld frå det tidspunkt klagaren har fått grunngivinga.
🔗Del paragraf§ 5-6.Formkrav
Klagen må fremjast skriftleg, og underskrivast av klagaren eller eventuelt av ein med fullmakt. Klagen skal nemne det vedtaket som det blir klaga på, og dersom det er nødvendig, gi opplysningar som gjer det mogleg å avgjere spørsmål om klagerett og om klagefristen er halden. Klagen bør innehalde årsaka til klagen, bortsett frå klagar etter § 5-9.
🔗Del paragraf§ 5-7.Rett til grunngiving
Den som har klagerett, jf. § 5-2, kan innanfor klagefristen krevje grunngiving for karakterar i fag der det blir halde munnleg eksamen, fastsett standpunktkarakterar, karakter for praktisk eksamen eller standpunktkarakter i orden og i åtferd. Grunngivinga skal givast av sensor eller ein lærar som har vore med og fastsett karakteren.
Dersom ein elev ikkje får standpunktkarakter eller får ikkje bestått som standpunktkarakter, kan det krevjast grunngiving for det.
Den som har klagerett kan ikkje krevje grunngiving av karakterar til skriftleg eksamen.
🔗Del paragraf§ 5-8.Rett til å gjere seg kjend med sitt eige svar og eventuelle retningslinjer for sensorar ved skriftleg eksamen
Eleven har, etter at karakter ved skriftleg eksamen er fastsett, rett til å gjere seg kjend med sitt eige svar. På oppmoding skal han eller ho få kopi av svaret. Eleven kan også krevje å få lagt fram eventuelle retningslinjer som sensorane har fått til hjelp ved sensureringa.
🔗Del paragraf§ 5-9.Klage på karakter til skriftleg eksamen. Klageinstans og klagebehandling
Klageinstansen for vurdering av skriftleg eksamen i grunnskolen er ei klagenemnd på 3 medlemmer. Statsforvaltaren i kvart fylke nemner opp klagenemnda.
Klageinstansen for vurdering av skriftleg sentralt gitt eksamen med sentral sensur i vidaregåande opplæring er ei klagenemnd oppnemnd av statsforvaltaren. Klageinstansen for vurdering av skriftleg lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæring er ei klagenemnd oppnemnd av vertsfylket etter retningslinjer frå statsforvaltaren.
Medlemmene av ei klagenemnd må ikkje ha vore med i førstegangsbedømminga og bør så langt det lèt seg gjere, ikkje vere frå same skolen som klagaren. Når det er felles sensur for fleire grunnskolar, skal medlemmene så langt råd er ikkje vere frå same skolen som klagaren.
Klagenemnda skal gjerast kjend med den karakteren prøvesvaret fekk ved den ordinære sensuren. Nemnda skal elles ikkje få andre opplysningar enn svaret og dei opplysningane som kan leggjast ved svaret ved eksamen. Nemnda skal ikkje gjerast kjend med eventuell grunngiving for klagen.
Når det gjeld klage på karakter til skriftleg eksamen, prøver nemnda alle sider ved karakterfastsetjinga. Finn nemnda at karakteren er urimeleg i forhold til eksamensprestasjonen, set ein ny karakter.
§ 5-10.Klage på karakter ved munnleg eksamen. Klageinstans og klagebehandling
Ved munnleg eksamen kan det berre klagast på formelle feil som kan ha noko å seie for resultatet. Ved klage på munnleg eksamen hentar dagleg leiar inn fråsegn frå sensor og eksaminator og sender desse fråsegnene og klagen saman med si eiga fråsegn til statsforvaltaren når det gjeld klager i grunnskolen, og til fylkestinget i vertsfylket eller den fylkestinget gir mynde som klageinstans, når det gjeld klager i vidaregåande opplæring. Kopi av fråsegnene skal sendast til klagaren.
Dersom klagaren får medhald i klagen ved munnleg eksamen, skal karakteren annullerast, og klagaren har rett til å gå opp til ny eksamen. Dersom klagaren vel å gå opp til ny munnleg eksamen, skal prøvesvaret bedømmast av ein ny sensor.
Gjeld klagen prøve i trekkfag, skal det trekkjast fag på ny. Eleven skal få melding om faget med same frist som ved ordinær prøve.
§ 5-11.Klage på eksamensresultat ved andre, ikkje-skriftlege eksamenar i vidaregåande opplæring
Ved andre ikkje-skriftlege eksamenar enn munnleg eksamen, der det ikkje ligg føre dokumentasjon som kan vurderast av ei klagenemnd, kan det berre klagast på formelle feil som kan ha noko å seie for resultatet. I slike tilfelle skal ein følgje same prosedyren som for munnleg eksamen, jf. § 5-10.
Dersom ein slik eksamen resulterer i dokumentasjon som kan vurderast fagleg av ei klagenemnd, skal ein følgje same prosedyren som for skriftleg eksamen, jf. § 5-9.
🔗Del paragraf§ 5-12.Klage på standpunktkarakter. Klageinstans og klagebehandling
Ved klage på standpunktkarakter eller vedtak om ikkje å fastsetje standpunktkarakter kan klageinstansen berre vurdere om gjeldande føresegner om karakterfastsetjing er følgde. Med klagen skal det følgje fråsegn frå faglæraren om korleis karakteren er fastsett, eller kvifor det ikkje er sett karakter, og fråsegn frå dagleg leiar om saksbehandlinga ved skolen. Klagaren skal få kopi av fråsegna.
Klageinstansen i grunnskolen er statsforvaltaren i kvart fylke. Klageinstansen i vidaregåande opplæring er fylkestinget i vertsfylket eller den fylkestinget gir mynde.
Dersom klagen blir funnen rettkomen, må klageinstansen presisere kva for reglar ein meiner er brotne eller det kan reisast tvil om er brotne, og sende saka tilbake til skolen. Klageinstansen skal informere klagaren om resultatet av klagebehandlinga. Dagleg leiar og faglæraren gjennomfører ny vurdering. Dagleg leiar set endeleg karakter. Den nye avgjerda kan det ikkje klagast på.
Finn klageinstansen at klagaren ikkje kan få medhald, er avgjerda endeleg.
§ 5-13.Klage på karakter i orden og i åtferd. Klageinstans og klagebehandling
Ved klage på karakter i orden og i åtferd skal kontaktlæraren til eleven og dagleg leiar, eller den skolen sitt styre har oppnemnt, gi fråsegn som saman med klagen skal sendast til klageinstansen. Fråsegna skal gjere greie for kva karakterar i orden og i åtferd som har vore gitt tidlegare, kva for tiltak skolen har sett i verk for å rette på forholda, og ei fyldig grunngiving for karakteren. Kopiar av ordensreglement for skolen, utskrift av protokollen som viser korleis skolen har behandla saka m.m., skal leggjast ved fråsegna. Ved klage i grunnskolen skal det også gjerast greie for om heimen har vore varsla om at karakteren kunne bli sett ned, og eventuell annan korrespondanse med foreldra eller dei føresette. Klagaren skal ha kopi av fråsegna.
Klageinstansen i grunnskolen er statsforvaltaren i kvart fylke. Klageinstansen i vidaregåande opplæring er fylkestinget eller den fylkestinget gir mynde.
Klageinstansen avgjer om klagen skal føre til at karakteren blir endra til gunst eller ugunst for klagaren.
Kapittel 5A. Fritak frå opplæring og godkjenning av tidlegare bestått opplæring
(Heimel: friskolelova § 2-3 andre ledd tredje punktum.)
§ 5a-1.Opplæring i skriftleg sidemål i grunnskolen
For desse grunnskoleelevane gjeld ikkje kravet om opplæring i skriftleg sidemål:
Når det gjeld fritak frå vurdering i skriftleg sidemål, sjå § 3-19.
§ 5a-2.Fritak frå opplæring i faget kroppsøving for elevar i vidaregåande opplæring
Dagleg leiar kan etter søknad gi elevar i vidaregåande opplæring fritak frå opplæring i kroppsøving. Eleven må leggje fram ei fråsegn frå lege som dokumenterer at opplæringa er til skade for eleven, og at tilpassa opplæring ikkje er mogleg, jf. § 3-20. Dagleg leiar si avgjerd er eit enkeltvedtak.
§ 5a-3.Godkjenning innan vidaregåande opplæring av tidlegare bestått opplæring i Noreg eller i utlandet
Ein elev som tidlegare har bestått eit fag som er det same faget, eller som er likeverdig med eller meir omfattande enn eit fag etter læreplanen for skolen, skal få godkjenning for dette som bestått fag etter læreplanen. Dette gjeld anten det aktuelle faget er bestått i Noreg eller i utlandet. Eleven må søkje dagleg leiar om slik godkjenning, og må sjølv leggje fram den nødvendige dokumentasjonen.
Ein elev som har gjennomført og bestått eit opplæringsår i utlandet på nivå med norsk Vg1 og/eller Vg2, kan søkje dagleg leiar om å få denne opplæringa godkjend som ein del av norsk vidaregåande opplæring. Denne ordninga gjeld for alle utdanningsprogramma. Dagleg leiar skal vurdere søknaden og gje godkjenning når innhaldet i opplæringsåret i utlandet er likeverdig med eller meir omfattande enn opplæringa etter læreplanen. Opplæringsåret i utlandet må ha hovudvekta på den fagkrinsen ein finn i det tilsvarande norske opplæringsåret, men det er ikkje krav om at den utanlandske opplæringa inneheld alle dei einskilde faga i det aktuelle utdanningsprogrammet. Søkjaren må leggje fram nødvendig dokumentasjon på den utanlandske opplæringa. Dagleg leiar kan gje tilsegn om godkjenning på vilkår før eleven dreg til utlandet.
Avgjerd etter første og andre ledd er enkeltvedtak som det kan klagast på til statsforvaltaren.
§ 5a-4.(Opphevd)
Kapittel 6. Skyss av elevar i vidaregåande opplæring
(Heimel: friskolelova § 3-7 tredje ledd.)
§ 6-1.Fylkeskommunens ansvar
Heimfylket har ansvaret for skyss for elevar som har slik rett etter reglane i privatskolelova § 3-7 første ledd. Heimfylket kan velje om eleven skal få gratis skyss eller full skyssgodtgjersle.
§ 6-2.Full skyssgodtgjersle
Eleven har rett til full skyssgodtgjersle i dei tilfella heimfylket ikkje gir tilbod om gratis skyss. Full skyssgodtgjersle inneber at dei naudsynte faktiske skysskostnadene for eleven blir dekte. Val av transportmiddel skal avklarast med heimfylket så snart som mogleg etter at eleven har fått tildelt skoleplass. Kostnadene skal dokumenterast. Dersom det ikkje er mogleg å avklare val av transportmiddel før skolen tek til, må heimfylket likevel dekkje dei dokumenterte faktiske og naudsynte skysskostnader eleven har i perioden fram til ei slik avklaring skjer.
Ved bruk av privat bil blir skysskostnadene dekte med 2,50 kr per kilometer. Eit tillegg på 0,45 kr per kilometer skal givast for kvar ekstra passasjer, dersom passasjeren er ein annan elev med rett til skydd, eller det er nødvendig følgje. I tillegg skal eleven få godtgjersle for alle naudsynte faste og variable kostnader knytte til bruk av bil dersom desse utgiftene er større enn det den faste satsen dekkjer. I tillegg til utgifter til drivstoff skal skyssgodtgjersle kunne dekkje utgifter til bompengar, ferjeturar, piggdekkavgift og parkering, og til andre særlege kostnader som ikkje blir dekte etter satsane i sjuketransportforskrifta. Tapt arbeidsinntekt for den som køyrer eleven, blir ikkje rekna med i grunnlaget for skyssgodtgjersle. Eleven dokumenterer utgiftene som ikkje blir dekte av minstesatsen, ved å syne fram kvitteringar for utgiftene.
§ 6-3.Dispensasjon frå kravet om gratis skyss
Dispensasjon frå plikta for heimfylket til å sørgje for gratis skoleskyss, jf. privatskolelova § 3-7, kan etter søknad frå heimfylket til departementet givast når vilkåra i § 6-4 og § 6-5 er oppfylt.
§ 6-4.Vilkår for dispensasjon frå kravet om gratis skyss
Dispensasjon frå plikta til å sørgje for gratis skoleskyss etter privatskolelova § 3-7 kan etter søknad til departementet givast når desse vilkåra er oppfylte:
§ 6-5.Avgjerdsmyndigheit
Søknader om dispensasjon frå privatskolelova § 3-7 blir avgjorde av departementet.
Dispensasjon kan givast for eitt år om gongen.
Kapittel 7. Retten til nødvendig rådgiving
(Heimel: friskolelova § 3-11.)
§ 7-1.Generelt om retten til rådgiving
Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen.
Retten til nødvendig rådgiving inneber at eleven skal kunne få informasjon, rettleiing, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknyting til framtidige yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga kan vere både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønskje vil avgjere forma som blir teken i bruk.
Rådgivinga skal medverke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng.
Eleven skal få den hjelpa han/ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller.
§ 7-2.Sosialpedagogisk rådgiving
Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen.
Ved behov kan eleven få hjelp til mellom anna å:
Eleven skal bli møtt med respekt av personalet på skolen i forhold til sine sosiale, personlege og emosjonelle problem.
Personalet på skolen skal ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstansar utanfor skolen og heimen slik at det blir samanheng i tiltaka rundt eleven.
§ 7-3.Utdannings- og yrkesrådgiving
Den enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle kompetansen til den enkelte til å planleggje utdanning og yrke i eit langsiktig læringsperspektiv.
Retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving inneber at eleven mellom anna har rett til:
Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga skal også utvikle eleven sine evner til å vurdere moglege konsekvensar av val og førebyggje feilval. Frå 8.-13. årstrinn skal rådgivinga leggjast opp som ein prosess.
Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen skal så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv, partnarskap for karriererettleiing og heimen.
§ 7-4.Ansvar
Skolen sitt styre er ansvarleg for å oppfylle eleven sine rettar etter § 7-1 til § 7-3, jf. privatskolelova § 5-2. Ansvaret inneber mellom anna at begge formene for rådgiving skal utførast av personale med relevant kompetanse for dei to områda.
Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivingstilbodet blir tilfredsstillande.
Kapittel 7A. Ulykkesforsikring for elevar
(Heimel: friskolelova § 7-1b.)
§ 7A-1.Plikt til å sørgje for ulykkesforsikring for elevar
Skolen pliktar å sørgje for ulykkesforsikring for elevane. Plikta gjeld også lærlingar og lærekandidatar, men ikkje elevar i opplæring spesielt organisert for vaksne etter privatskolelova kapittel 6A.
Ulykkesforsikringa skal minst ha det innhald og omfang som går fram av føresegnene i denne forskrifta.
§ 7A-2.Krav til forsikringsordninga
Ulykkesforsikringa skal vere teikna i eit forsikringsselskap som har løyve etter forsikringslova.
§ 7A-3.Kva forsikringa gjeld
Ved ulykkesskade skal forsikringa gi dekning for nødvendige utgifter til behandling og erstatning ved død eller varig medisinsk invaliditet, i den mon slike ytingar ikkje er dekte etter folketrygdlova eller yrkesskadeforsikringslova.
§ 7A-4.Når og kvar forsikringa skal gjelde
Forsikringa skal gi eleven dekning for ulykkesskade som har hendt
Likestilt med heim i pkt. b, c og e er annan opphaldsplass.
For elevar ved internatskolar gjeld forsikringa heile døgnet i den tida elevane held seg på skolen, men ikkje i feriar og liknande fråvær når elevane ikkje er under tilsyn av skolen. Forsikringa gjeld likevel på reiser mellom heim og skole i samanheng med slikt fråver.
§ 7A-5.Erstatning ved død eller ved varig medisinsk invaliditet
Ved varig medisinsk invaliditet som følgje av ulykkesskade skal det ytast ei erstatning tufta på ein forsikringssum på 5 gonger grunnbeløpet i folketrygda (G). Full erstatning skal ytast når invaliditetsgraden er fastsett til 100 %. Ved lågare gradar av invaliditet skal erstatninga reduserast forholdsmessig.
Graden av invaliditet skal reknast ut etter invaliditetstabellar med tilhøyrande retningsliner som Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for.
Ved dødsfall som følgje av ulykkesskade skal det ytast ei erstatning på 1 G.
§ 7A-6.Tilbakebetaling av utgifter til behandling
Fører ulykkesskaden i løpet av dei to første åra etter at skaden hende, til utgifter til behandling av skaden, skal forsikringa dekkje dokumenterte og nødvendige utgifter til
Det krevst ikkje at forsikringa skal dekkje meirutgifter til privat behandling, forpleiing eller opptrening.
Den øvre grensa for dei samla tilbakebetalingskrava frå forsikringa for nødvendige utgifter til behandling må ikkje vere lågare enn 0,25 G.
Eigendelen for eleven må ikkje vere høgare enn 0,015 G.
§ 7A-7.Avgrensingar i forsikringsdekninga
Forsikringa kan gjere unntak frå dekning av ulykkesskade som har si årsak i
Kapittel 7B. Behandling av personopplysningar
§ 7B-1.Innhenting av opplysningar frå Folkeregisteret
Når det er nødvendig for å utføre oppgåver etter privatskolelova, kan offentlege myndigheiter utan hinder av teieplikt innhente opplysningar frå Folkeregisteret om:
§ 7B-2.Krav til tilgangsstyring
Privatskolar skal sørgje for tilgangsstyring slik at dei som arbeider for verksemda, berre har tilgang til personopplysningar dersom og i den utstrekning dei treng opplysningane for formål som nemnde i privatskolelova § 7-9. Privatskolar skal sørgje for at den som arbeider for verksemda, har nødvendig kunnskap om personvern og informasjonstryggleik før vedkommande får tilgang.
Kommunar og fylkeskommunar har ansvar for å sørgje for tilgangsstyring i samsvar med krava i første ledd når dei behandlar personopplysningar etter privatskolelova.
Krava i første og andre ledd gjeld personopplysningar som er omfatta av personopplysningsloven, og som blir behandla med heimel i privatskolelova.
§ 7B-3.Innhenting av opplysningar ved skolebytte
I den utstrekning det er nødvendig for formål som nemnt i privatskolelova § 7-9 andre ledd, kan privatskolar innhente følgjande opplysningar om elevar i forbindelse med skolebytte:
Kommunen og fylkeskommunen kan dele dei opplysningane frå vedtak om skolebytte etter privatskolelova § 2-4, jf. opplæringslova § 9A-12 som den nye skolen treng for å kunne vareta eleven som blir flytta og andre elevar på skolen.
§ 7B-4.Innhenting av opplysningar ved overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring
I den utstrekning det er nødvendig for formål som nemnt i privatskolelova § 7-9 tredje ledd kan privatskolar som tilbyr vidaregåande opplæring innhente følgjande opplysningar om elevar frå grunnskolar:
§ 7B-5.Bruk av ikkje-anonyme læringsmiljøundersøkingar
Skolane kan bruke ikkje-anonyme læringsmiljøundersøkingar som ein del av det førebyggjande skolemiljøarbeidet etter privatskolelova § 2-4, jf. opplæringslova § 9A-3 i tilfelle der slike undersøkingar er hensiktsmessige for å kartleggje læringsmiljøet, finne eigna tiltak for å forbetre relasjonar og sikre alle elevar eit trygt og godt skolemiljø.
Skolane kan bruke ikkje-anonyme læringsmiljøundersøkingar i oppfølginga av ein konkret mistanke etter opplæringslova § 9A-4 og § 9A-5 ved langvarige, uoversiktlege eller kompliserte utfordringar i skolemiljøet, der andre måtar å undersøke på ikkje har ført fram.
Ikkje-anonyme læringsmiljøundersøkingar må gjennomførast slik at dei i minst mogleg grad grip inn i personvernet til elevane. Undersøkingar etter første ledd kan berre omfatte spørsmål om negative relasjonar der enkeltelevar ikkje kan bli namngitte. Skolane skal på eigna måte kontrollere om opplysningane er rette før desse blir lagt til grunn for val av tiltak.
Kapittel 8 – Krav om politiattest
§ 8-1.Framgangsmåte
Arbeidsgivaren innhentar politiattest i samsvar med reglane i privatskolelova § 4-3 og § 7-1e tredje ledd. Politiattesten skal ikkje vere eldre enn tre månader.
Arbeidsgivaren skal i utlysingsteksten gjere søkjarar merksame på at det vil bli kravd politiattest ved tilsetjing, men at slik attest ikkje skal leggjast ved søknaden. Attest skal berre krevjast av den søkjaren som får tilbod om stillinga. Det skal i tilbodet takast atterhald om at merknadar på politiattesten kan føre til endring i tilbodet om stilling.
Politiattest skal liggje føre før arbeidstakaren blir tilsett i stillinga.
§ 8-2.Teieplikt
Politiattesten skal oppbevarast utilgjengeleg for uvedkomande, og skal makulerast straks etter at attesten har vore nytta i tilsetjingssaka eller til det formålet attesten er innhenta med heimel i privatskolelova § 4-3 eller § 7-1e.
§ 8-3.Teieplikt
Den som får kjennskap til opplysningar gjennom ein politiattest, pliktar å hindre at uvedkomande får tilgjenge eller kjennskap til opplysningane, jf. forvaltningslova § 13 – § 13e og politiregisterlova § 47. Brot kan straffast etter straffelova § 121.
🔗Del paragrafKapittel 8A. Tilleggskompetanse
§ 8A-1.Spesialkompetanse i skolar som er godkjende til å drive på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning
I skolar som er godkjende til å drive på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning, skal minst halvparten av undervisningspersonalet ha spesialkompetanse til å gjennomføre den anerkjende pedagogiske retninga.
Som spesialkompetanse reknast høgare utdanning innan den anerkjende pedagogiske retninga med eit omfang på minst 60 studiepoeng. Departementet kan godkjenne anna utdanning av minst eit års omfang som spesialkompetanse. Spesialkompetansen må vere relevant for undervisning i den aktuelle skolen.
§ 8A-2.Spisskompetanse i skolar godkjende til å drive særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett
I skolar som er godkjende for å drive særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett, skal undervisningspersonalet ha spisskompetanse i dei idrettane skolen er godkjend for å tilby. Kravet gjeld berre for dei som skal undervise i dei aktuelle idrettane.
Kapittel 9. Spesielt for skolar som driv særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma
(Heimel: friskolelova § 6-1 tredje ledd.)
§ 9-1.Forholdet til spesialundervisning
Heimkommunen eller heimfylket skal dekkje kostnadene for elevar som har rett til spesialundervisning jf. privatskolelova § 3-6, nå eleven for ei kortare eller lengre periode er vesentleg meir ressurskrevjande enn det satsen etter økonomiforskrift til privatskolelova § 4-3 dekkjer.
§ 9-2.Krav til dokumentasjon av funksjonshemminga til eleven
Skolen har ansvar for at elevane som blir tekne inn, har slike lærevanskar som skolen får tilskot etter, jf. økonomiforskrift til privatskolelova § 4-3.
Skolen skal derfor syte for dokumentasjon av diagnosen og /eller ei vurdering av søkjaren sitt behov for eit tilrettelagt opplæringstilbod. Ein kompetent instans utanfor skolen skal gi denne dokumentasjonen.
Kapittel 9A. Tilskot til skolar som driv særskild tilrettelagd opplæring for funksjonshemma
(Heimel: friskolelova § 6-1 fjerde ledd.)
Kapittel 10. Trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr i vidaregåande opplæring
(Heimel: friskolelova § 6-2 første ledd).
§ 10-1.Økonomisk ansvar for utgifter til nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr
Skolen skal halde elevar i vidaregåande opplæring med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr.
Dersom skolen organiserer opplæringa på ein måte som krev at elevane må ha berbar pc, kan skolen krevje ein årleg eigendel frå eleven for å dekkje delar av kostnaden for pc-en. Eigendelen kan ikkje setjast høgare enn den lågaste stipendsatsen i det årlege ikkje-behovsprøvde læremiddelstipendet. Etter vidaregåande skole skal eleven få behalde pc-en.
Elevar som ikkje fullfører opplæringa, skal få tilbod om å kjøpe pc-en. Samla betaling kan ikkje overstige tre gonger den lågaste stipendsatsen i det årlege ikkje-behovsprøvde læremiddelstipendet berekna på avbrotstidspunktet.
Kapittel 10A. Trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr i vidaregåande opplæring
§ 10-1a.(Opphevd)
Kapittel 11. Inntak til vidaregåande opplæring i frittståande skoler
§ 11-1.Elevstatus og bruk av retten til vidaregåande opplæring
Alle som blir tekne inn ved ein vidaregåande skole som driv verksemd etter privatskolelova, blir rekna som elevar.
Elevar med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1 bruker ikkje av retten dersom opplæringa utgjer 1/3 eller mindre av timetalet frå eit utdanningsprogram eller eit programområde.
§ 11-2.Vilkår for inntak og prioritering
Vidaregåande skolar som driv verksemd etter privatskolelova, kan berre ta inn søkjarar med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1 eller § 4A-3. Skolar nemnde i § 11-3, kan òg ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring.
Ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1 skal prioriterast føre vaksne søkjarar.
For vaksne søkjarar mellom 19 og 24 år utan rett til vidaregåande opplæring og vaksne søkjarar over 25 år med kort butid i Noreg, kan ei vurdering av søkjarens formalkompetanse erstatte kravet om ei realkompetansevurdering i privatskolelova § 3-1 andre ledd. For vaksne søkjarar over 25 år med kort butid i Norge, kan ei vurdering av formalkompetansen skje på grunnlag av dokumentasjon som fortel kva for fag søkjaren må ta for å kome vidare i utdanningsløpet. Slik dokumentasjon kan vere frå Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse. Vurderinga av formalkompetansen er individuell og skal dokumentere søkjarens gjennomførte vidaregåande opplæring. Det er dagleg leiar som skal vurdere formalkompetansen, og eleven må sjølv leggje fram den nødvendige dokumentasjonen.
§ 11-3.Skolar som kan ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring
Skolar som er godkjende for å drive særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemma kan ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring.
I tillegg kan desse skolane ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring:
§ 11-4.Kvote for vaksne søkjarar
Skolar som driv verksemd etter privatskolelova, kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få godkjend ein kvote for vaksne med rett til vidaregåande opplæring innafor ramma av det elevtalet skolen er godkjend for. Skolar kan etter reglane i § 11-3 òg ta inn vaksne søkjarar utan rett innanfor denne kvoten. Kvoten kan ikkje nyttast til å ta inn ungdom med rett til vidaregåande opplæring.
Vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring skal prioriterast føre vaksne søkjarar utan slik rett.
§ 11-5.Reservering av plassar for utvekslingselevar
Utvekslingselev er norsk ungdom som tek utdanning i utlandet på nivå med norsk vidaregåande opplæring, og utanlandsk ungdom som tek vidaregåande opplæring i Noreg som ledd i elevutveksling.
Styret ved skolen kan i inntaksreglementet reservere plassar for utvekslingselevar frå andre land. Styret kan òg reservere plassar for norske elevar som tek imot plass som utvekslingselev i eit anna land med avvikande skoleår.
Søknadar frå elevar som har teke Vg1 eller Vg2 i utlandet, og som søkjer om inntak til vidaregåande opplæring på neste trinn, skal behandlast individuelt etter § 11-10 andre ledd.
§ 11-6.Særlege reglar om inntak på grunnlag av ferdigheit eller inntaksprøve
Styret ved skolar godkjent for Vg1 i utdanningsprogram for musikk, dans og drama og utdanningsprogram for idrettsfag kan fastsetje i inntaksreglementet at plassane på desse utdanningsprogramma kan tildelast på grunnlag av dokumentasjon av ferdigheit eller inntaksprøve, i tillegg til poeng rekna ut frå karakterar. Det same gjeld for skolar med særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett.
Tildeling på grunnlag av ferdigheit eller inntaksprøve kan berre skje i situasjonar med oversøking.
§ 11-7.Eigen søknadsfrist for søkjarar med rett til fortrinn eller inntak etter individuell behandling
Styret ved skolen kan i inntaksreglementet fastsetje ein eigen søknadsfrist for søkjarar som har rett til fortrinn eller inntak etter individuell behandling etter kapittel 6 i forskrift til opplæringslova. Styret kan òg reservere eit bestemt tal med plassar for dette opptaket.
§ 11-8.Fulltidselev og deltidselev
Fulltidselev er ein elev som er teken inn til eit fullstendig utdanningsprogram på Vg1 eller eit fullstendig programområde på Vg2 eller Vg3.
Deltidselev er ein elev som er teken inn til mindre opplæring enn det som er fastsett som full tid i det aktuelle utdanningsprogrammet på Vg1 eller programområdet på Vg2 eller Vg3 etter læreplanverket. Deltidselevar kan vere tekne inn til eit eller fleire fag.
Styret ved skolen avgjer om søknaden frå ein fulltidselev om å bli deltidselev skal innvilgast. Søknaden frå ein elev som er teken inn som fulltidselev, om å bli deltidselev etter at vedtak om inntak er gjort, kan berre innvilgast når det ligg føre tungtvegande grunnar.
Deltidselevar blir tekne inn til vidaregåande opplæring etter fulltidselevar.
Ein søkjar som får innvilga omval etter opplæringslova § 3-1 fjerde ledd, skal som hovudregel takast inn som fulltidselev.
§ 11-9.Vilkår for inntak til Vg1
Vilkår for inntak til vidaregåande opplæring til utdanningsprogram på Vg1 er at søkjaren har fullført norsk grunnskoleopplæring eller tilsvarande. Dette kan dokumenterast ved vitnemål for fullført norsk grunnskole eller stadfesting av at søkjaren fyller eitt av desse vilkåra:
Søkjarar som hevdar at dei har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet etter bokstav b, må sjølve dokumentere dette eller grunngi at det er sannsynleg at han eller ho oppfyller vilkåret. Om skolen finn at vilkåret ikkje er oppfylt, skal saka sendast til heimkommunen som avklarar om søkjaren har tilsvarande realkompetanse etter bokstav c.
Heimkommunen har ansvaret for å vurdere om søkjaren har tilsvarande realkompetanse som fullført norsk grunnskoleopplæring etter bokstav c. Heimkommunen gjennomfører ei vurdering av realkompetansen til søkjaren og gjer eit enkeltvedtak der det går fram om søkjaren oppfyller vilkåret i bokstav c etter krava i § 4-29, jf. opplæringslova § 4A-1, eller om søkjaren treng meir grunnskoleopplæring. Når fylkeskommunen har ansvar for grunnskoleopplæringa, er ansvaret for gjennomføringa av realkompetansevurdering av søkjaren tilsvarande lagt til fylkeskommunen.
§ 11-10.Søkjarar utan karakterar eller utan samanliknbart karaktergrunnlag
For søkjarar som har gått på godkjende 10-årige grunnskolar, og som har vitnemål utan bokstav- eller talkarakterar, må ein på grunnlag av fråsegn frå desse grunnskolane rangere søkjarane etter moglege føresetnader for vidaregåande opplæring.
For andre søkjarar som ikkje har samanliknbart karaktergrunnlag, skal søknaden vurderast individuelt.
Dette gjeld òg søkjarar som gjennom ei realkompetansevurdering har fått godkjent meir enn halvparten av faga som krevst for vitnemål etter forskrift til opplæringslova § 4-29.
§ 11-11.Vilkår for inntak til Vg2 og Vg3
Vilkåra for inntak til Vg2 er at søkjaren har bestått i alle dei faga som er fastsette i læreplanverket for utdanningsprogrammet på Vg1, også dei faga der det ikkje skal setjast ein standpunktkarakter. Vilkåra for inntak til Vg3 er at søkjaren har bestått i alle dei faga som er fastsette i læreplanverket for programområdet på Vg2 og utdanningsprogrammet til Vg1, også dei faga der det ikkje skal setjast ein standpunktkarakter.
Søkjarar som ikkje har oppfylt vilkåra i første ledd, men som oppfyller vilkåra for inntak til neste nivå etter § 11-10 eller § 11-12, eller § 6-35 og § 6-38 i forskrift til opplæringslova, skal òg takast inn som fulltidselev til eit programområde på Vg2 eller Vg3 som byggjer på utdanningsprogrammet på Vg1 og eventuelt programområdet på Vg2.
Føresegna gjeld òg søkjarar med dokumentasjon frå bestått relevant grunnkurs eller vidaregåande kurs I frå Reform 94 eller tidlegare, jf. overgangsordningane i forskrift til opplæringslova kapittel 24.
§ 11-12.Inntak som fulltidselev til Vg2 eller Vg3 for søkjarar som ikkje har bestått i alle fag
Søkjarar som ikkje oppfyller vilkåra for inntak til Vg2 eller Vg3 etter § 11-11 første ledd, fordi han eller ho ikkje har bestått eit eller fleire fag, kan likevel takast inn som fulltidselev til neste nivå dersom styret ved skolen etter ei heilskapleg vurdering finn at det er forsvarleg. Styret må vurdere om det, gjennom den heilskaplege vurderinga, er dokumentert at søkjaren har den kompetansen som etter læreplanverket er nødvendig for å følgje opplæringa på neste nivå. I vurderinga av om det er forsvarleg, skal det vurderast om søkjaren samla sett har faglege føresetnader til å følgje opplæringa på dette nivået.
§ 11-13.Inntak som deltidselevar til Vg2 eller Vg3
Søkjarar som ikkje fyller vilkåra i § 11-11 eller § 11-12 for å bli teken inn som fulltidselev, kan i særskilde tilfelle takast inn som deltidselev. Styret ved skolen fastset korleis inntaket skjer.
Skolen kan ta inn som deltidselev ein søkjar som
Kapittel 12. Søknadsfrist
(Heimel: friskolelova § 2-1 sjette ledd).
§ 12-1.Søknadsfrist
Frist for søknad om godkjenning av skole eller driftsendringar etter privatskolelova er 1. februar i kalenderåret før det året verksemda eller endringane skal ta til. Oppstart skal normalt skje i haustsemesteret. Utdanningsdirektoratet kan i særlege tilfelle fastsette andre fristar.
Kapittel 13. Sluttføresegner
§ 13-1.Ikraftsetjing og oppheving av forskrifter
Denne forskrifta trer i kraft 1. august 2006.
Frå same tidspunkt blir følgjande forskrift oppheva:
Forskrift 26. september 2003 nr. 1194 til friskolelova.
🔗Del paragraf