Ny tilskuddsmodell for kombinerte skoler treffer ikke

I dette dokumentet tar vi opp følgende:

1. Hva friskoler "koster" staten Norge
2. Vi begrunner hvorfor ny tilskuddsmodell for kombinerte skoler (høst 2024) ikke treffer 85% av hva som er utgiftene i tilsvarende kommunale skoler.
3. Vi vil peke på den enkleste løsningen for Regjeringen i Revidert Nasjonalbudsjett (RNB).
4. Vi gir forslag til en midlertidig løsning for RNB, dersom den enkleste løsningen ikke velges.
5. Til slutt presenterer vi og drøfter detaljer i en tilskuddsmodell som anses å være enda mer korrekt, og dermed mer rettferdig, enn den gamle modellen som vi har hatt fram til sommeren 2024.

1. Hva koster det å ha friskoler i Norge?

Se denne Powerpoint-presentasjonen: Info om hva friskoler "koster" staten.

2. Hvorfor ny tilskuddsmodell ikke treffer

Se dette dokumentet Mer om kombinerte skoler og denne Powerpoint-presentasjonen: Ny kunnskap om kombinerte skoler.  

3. Den enkleste løsningen i RNB

Regjeringen kan i Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) foreslå å gå tilbake til tilskuddsmodellen som gjelder fram til sommeren 2024. Regjeringen må gjerne endre fra knekkpunkt 42 til 45. Kuttet på 51,5 mill. kroner må da tilbakeføres, med noen mindre justeringer som følge av at knekkpunktet endres til 45.

Denne løsning krever at økonomiforskrift til privatskoleloven fastsettes nå i mai. Bestemmelsene må beskrive den tilskuddsmodellen som gjelder fram til sommeren 2024, med unntak av knekkpunktet som fastsettes til 45.

Denne enkle og i og for seg gode løsningen kan imidlertid ikke sees på som en varig løsning. Det er nå fastslått gjennom arbeidsgruppens arbeid at følgende mangler i tilskuddsgrunnlaget:

• Avskrivninger, altså kommunenes kostnader med å få på plass skolelokaler som kommunen selv eier.
• Felles-administrative kostnader (overheadkostnader).

Dersom disse to kostnadskategoriene i kommunale skoler tas med når tilskuddet til private skoler beregnes, vil det øke satsene med om lag 20%. En slik økning kan ikke komme i RNB, det forstår alle. Men Regjeringen kan lage en opptrappingsplan og gi gode økninger i Statsbudsjettet for 2025.

4. Midlertidig løsning for RNB

Der er en del grunner til ikke å gå tilbake til en uendret versjon av gammel tilskuddsmodell. Den gamle modellen trenger nemlig noen justeringer for å bli fullt ut god og rettferdig. Det er imidlertid krevende arbeid å lage en ny modell som treffer slik den skal, ikke inneholder feil og som oppleves korrekt og rettferdig. Slikt arbeid kan ta tid. Og i den forbindelse kan det være klokt å lage en midlertidig løsning i RNB og komme tilbake til den endelige og forbedrede tilskuddsmodellen i forslag til Statsbudsjett for 2025.

Det er ny kunnskap framkommet gjennom arbeidsgruppens arbeid våren 2024, som tilsier at gammel modell bør forbedres på noen områder. Mer om dette i neste punkt (punkt 3).

I påvente av den endelige og rettferdige tilskuddsmodellen, kan Regjeringen lage en midlertidig tilskuddsordning i RNB. Dette kan være et ekstra kapitaltilskudd innrettet mot små, private grunnskoler. Ønsket ramme i RNB er 51,5 mill. kroner, altså hele beløpet som ble kuttet i ordinært Statsbudsjett for 2024.

KFF har dette forslaget til midlertidig modell:

Man beholder vedtatt tilskuddsmodell for høsten 2024, men legger til et ekstra kapitaltilskudd. Behovet for å inkludere husleie/kapitalkostnader i tilskuddet til private skoler er godt dokumentert i den rapporten som en arbeidsgruppe nylig har lagt fram, se Rapport om tilskudd til private skoler.

Det ekstra kapitaltilskuddet bør gis pr. elev, men på en slik måte at små skoler får mer pr. elev enn store. Dette samsvarer med ordinær tilskuddsmodell. Ungdomsskoler bør ha høyere sats enn barneskoler fordi det kreves flere spesialrom og mer areal pr. elev i en ungdomsskole. Det vil også være fornuftig å legge på litt ekstra til ungdomsskoler i en midlertidig løsning fordi vi nå vet at tilskuddsmodellene fram til nå har gitt ungdomsskoler for lite.

Det er svært få små, private, rene ungdomsskoler. De fleste små, private skoler er kombinerte. Gir man ekstra kapitaltilskudd kun til de 45 første elevene på hvert hovedtrinn, og høyest sats til ungdomstrinnet, vil det nye, ekstra kapitaltilskuddet i stor grad treffe de kombinerte skolene som mistet tilskudd med den modell for høsten 2024 som ble vedtatt av Stortinget i desember 2023.

En oppsummering av hvor mye skolene får i ekstra kapitaltilskudd hvis satsen var kr 1100 pr. elev for de 45 første elevene på barnetrinnet og tilsvarende kr 6000 for de 45 første på ungdomstrinnet, framgår av denne listen:   Forslag ekstra kapitaltilskudd - liste over skoler

Summen av vårt forslag til ekstra kapitaltilskudd til private grunnskoler blir ca 51,5 mill. kroner, altså det som ble kuttet i Statsbudsjettet for 2024. Ekstrabevilgningen treffer ikke fullt ut de skolene som fikk kutt. De som får mest kutt, har fortsatt en reduksjon på 1-2 % sammenlignet med hva de ville fått etter gammel tilskuddsmodell. 

De som vil teste ut andre tilskuddssatser, kan bruke dette regnearket:

Dersom det velges en midlertidig løsning, må fastsettelse av endret økonomiforskrift vente til den varige og forbedrede tilskuddsmodellen er utredet og kvalitetssikret. Oktober 2024, når forslag til Statsbudsjett legges fram, kan være et godt tidspunkt.

 5. Permanent løsning – en rettferdig tilskuddsmodell

Når det gjelder kombinerte barne- og ungdomsskoler, viser de analysene som nå er gjort av kommunale regnskapstall, at en kommune oppnår en viss innsparing dersom man samler elevene i én kombinert skole framfor å la elevene gå i rene barneskoler og rene ungdomsskoler. Utregningene gjelder riktignok for skoler over en viss størrelse. Det har ikke vært mulig å regne ut innsparingseffekten for små kombinerte skoler (under 150 elever), fordi det ikke finnes rene ungdomsskoler som er små nok til å sammenligne med. For kombinerte skoler mellom 150 - 650 elever, kan det se ut som at det er en besparelse på 2 % når man sammenligner kommuner med bare én skole (kombinert skole) med kommuner som ikke har kombinerte skoler, men har samme elevtall totalt. Når dette er sagt er det vanskelig å angi nøyaktig innsparing fordi dette varierer med skolestørrelse og med hvor mange separate skoler som erstattes av en stor kombinert skole. Det viktige er imildertid at innsparingen er liten, ca. 1-5 %. Dette er langt unna de 25-30 % reduksjon som mange skoler får når kombinerte skoler bare får høy sats én gang. 

Friskoleorganisasjonene mener at all kunnskap som man nå har om kommunale skolers kostnader tilsier at det må gis høyt tilskudd til både barnetrinnet og ungdomstrinnet i kombinerte private barne- og ungdomsskoler. Men to forhold bør endres:

• Oppsplittingen i en sats for barnetrinnet og en annen sats for ungdomstrinnet må justeres slik at ungdomsskoler får mer.
• Kombinerte skoler med må ha en liten nedjustering av samlet tilskudd fordi slike skoler er litt rimeligere i drift enn to separate skoler for barnetrinn og ungdomstrinn.

Oppsplittingen i sats for barnetrinn og ungdomstrinn er særdeles krevende. I en 1-10 skole går 70 % av elevene på barnetrinnet. Justeres barnetrinn-satsen like mye ned som ungdomstrinn-satsen justeres opp, vil den kombinerte skolen få et samlet inntektstap siden det er bare 30% av elevene som gir skolen økte inntekter. Skal inntektsmodellen fungere, må samlet inntekt for den kombinerte skolen opprettholdes på omtrent samme nivå som under gammel modell, så her kreves det nøyaktig arbeid med beregningsformlene.

Nedjusteringen av tilskuddet til kombinerte skoler kan gjøres som et prosent-fratrekk i ferdig utregnet tilskudd til en skole. 

Muligens bør det gjøres noen andre, mindre justeringer også. Friskoleorganisasjonene er enige med departementet i at det er mulig å tilpasse opplæringstilbudet til tilskuddsregelverket for på den måten å hente ut så god finansiering som mulig. Det kan f.eks handle om å tilby kun syvende trinn på barnetrinnet i tillegg til ungdomstrinnene, for å få tilskudd som en kombinert skole. Dersom et barnetrinn med kun ett klassetrinn får høy sats for 45 elever, må det sies å ikke være i samsvar med intensjonen med tilskuddsordningen. Høy barnetrinnsats for 45 elever er opprettet for å gjøre det mulig å holde lærere i små skoler med 7 ulike klassetrinn, ikke til å drifte én eneste stor klasse med alle elever tilhørende samme klassetrinn.

De ovenfor nevnte korrigeringene er kompliserte å få til, og i dette arbeidet må man ta i betraktning følgende: 
Det at private skoler med barnetrinn har hatt en for høy sats fram til nå, har vært avgjørende for at mange skoler har overlevd med for lav finansiering på ungdomstrinnet. Blant de private skolene er nemlig de fleste ungdomstrinn koblet sammen med barnetrinnet i en kombinert skole.

At separate ungdomsskoler har overlevd, skyldes flere faktorer. Det at dette gjelder et lite antall skoler, er i seg selv medvirkende. De fleste av de separarte ungdomsskolene har en skolestørrelse som gjør at de kan drive effektivt med store klasser. Noen har over 30 elever i klassen. KGs store ungdomsskole vet vi er subsidiert at den videregående skolen som er en del av samme rettssubjekt. Andre ungdomsskoler har subsidiert husleie fra skoleeier eller gavepenger som hjelper dem. To Akademiet-skoler har valgt å tilby klassetrinnene 7-10 og har på den måten fram til nå fått høyt tilskudd for alle elevene i 7. klasse, noe som hjelper betraktelig på samlet inntekt. Humanistskolen i Oslo med ca 60 elever tar inn elever kun hvert tredje år og får dermed to fulle klasser på samme trinn å håndtere, noe som er mye billigere enn å ha 3 små ungdomsskoleklasser fordelt på tre trinn, med det store antall fag og lærertimer som dette innebærer.

Dette viser at finjustering av tilskuddsordningen ikke kan gjøres uten at man samtidig erkjenner at en god del skoler får for lite tilskudd hvis man bare korrigerer de relativt små tingene uten å samtidig løfte det generelle tilskuddet. For faktum er at det generelle tilskuddet har fram til nåvært for lavt. Det er feilen med for høyt tilskudd til barnetrinnet samt kreative løsninger for separate ungdomsskoler som gjør at de private skolene samlet har overlevd med gjeldende tilskuddsordning. Dette er det svært viktig å være klar over!

Alt ligger nå til rette for at et samlet Storting bør kunne gå inn for å øke rammen for tilskudd til private grunnskoler med rett til statstilskudd. Det er nemlig nå slått fast gjennom arbeidsgruppens arbeid, som både Kunnskapsdepartmenetet og friskoleorganisasjonene står bak, at følgende mangler i tilskuddsgrunnlaget:

• Kapitalkostnader, altså kommunenes kostnader med å få på plass skolelokaler
• Felles-administrative kostnader (overheadkostnader)

Dette må nå innarbeides i tilskuddsgrunnlaget! Først da har friskolene en rettferdig tilskuddsmodell som gir skolene 85% av hva det koster å drive kommunale skoler. Alle politiske partier må nå samle seg og bli enige om en opptrappingsplan for tilskuddet til friskoler.
 

5. Oppsummering

• Stortinget må i RNB tilbakeføre det som ble kuttet i tilskuddet til kombinerte skoler da Statsbudsjettet for 2024 ble vedtatt i desember 2023.
• Stortinget bør i RNB enten vedta å gå tilbake til gammel tilskuddsmodell eller vedta en midlertidig ordning for kapitaltilskudd innrettet mot små skoler. Rammen og innretningen må gi ekstra tilskudd tilbake til de skolene som mistet mest gjennom kutt-vedtaket i desember 2023.
• Dersom det vedtas en midlertidig tilskuddsordning i RNB, må det legges ned et grundig arbeid med å utforme den nye, rettferdige tilskuddsmodellen som da må vedtas i forbindelse med Statsbudsjettet for 2025. Friskoleorganisasjonene bør inngå i kvalitetssikringen av at modellen fungerer slik den er ment å fungere.
• Samlet sett er det mye som taler for at det å utforme en rettferdig tilskuddsordning vil kreve mye tid til utprøving og kvalitetssikring. Friskoleorganisasjonene vil heller vente noen måneder på en god tilskuddsordning enn å få en varig tenkt hurtigløsning som gir enkelte forbedringer, men mangler den helhetlige forbedringen.