Forskning om friskoler

- Det er ikke forskning som ligger til grunn for vår politikk, sa stassekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbet Rugtvedt (SV), til Vårt Land 27. november 2006. Likevel kommer det med jevne mellomrom referanser til forskning også fra de rød-grønnes skolepolitikere.
2008-08-15

I et innlegg i Dagsavisens papirutgave 13. august 2008 skrev blant annet stortingsrepresentant Lena Jensen (SV) følgende:

Forskning og erfaring viser at flere privatskoler betyr større forskjeller og dårligere kvalitet i den offentlige skolen.
( Pdf-kopi av artikkelen her. ) (Se eventuelt lenke nederst i artikkelen)

Denne uttalelsen står i motstrid til hva tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H) skrev i i en kronikk i Dagbladet noen dager tidligere (24.07.2008) hvor hun imøtegår uttalelser som statsminister Stoltenberg kom med på AUFs sommerleir på Utøya:

Friskoleforeldre er ... ikke rikere enn andre foreldre. Snarere er det vel slik at enkelte friskoler er mer preget av at «alle barn møtes» enn mange offentlige skoler er.

Stoltenberg svarte på Clemets kronikk i et innlegg i Dagbladet 26.07.2008. Han henviste til OECD-rapporter som sier at "økte innslag av privatskoler kan bidra til økte sosiale forskjeller."

(Se mer om ordskiftet mellom Clemet og Stoltenberg i denne artikkelen på KFFs nettside: Clemet forsvarer friskoler og angriper Stoltenberg

Dette reiser naturligvis det enkle spørsmålet: Hvem har rett? Hva sier forskningen om hvilken effekt det har at foreldre og elever kan velge friskoler? Kan forskning påvise at friskoler skaper klasseskille?

Vårt Land skrev 13. august 2008 om et forskningsprosjekt som omhandlet konsekvensen av fritt skolevalg. Forskningen omfattet fire kommuner hvor elever og foreldre har kunnet velge fritt både offentlige og frittstående skoler. Forskernes fokus var ikke elevsammensetning eller spørsmålet om segregering, men om valgfrihet fører til at skolene skjerper seg og blir bedre.

I følge Vårt Land fant forskerne at valgfriheten i liten grad har ført til økning i skolenes kvalitet. Men én tydelig virkning kunne de påvise: "Skoler som utsettes for konkurranse fra private skoler, satser på profilering og organisatorisk skoleutvikling."

(Se omtale av denne saken på P4s nettside 13.08.2008: Unyttig skolevalg

Forskning fra Sverige har imidlertid konkludert med at offentlige skoler skjerper kvaliteten når de blir utsatt for konkurranse fra friskoler. Se artikkel i Aftenposten 25.01.2005: Privatskoler løfter svenskene hvor det omtales en undersøkelse fra Sverige som fant at "konkurransen fra privatskolene løfter de offentlige skolene".

Da Kunnskapsløftet ble vedtatt innført, tok daværende utdanningsminister Kristin Clemet initativ til at det ble igangsatt bred forskning om kvalitet i skolen. Blant mange prosjekter skulle en gruppe forskere forsøke å finne ut noe om konsekvensene av reformen med ny friskolelov.

Dette forskningsprogrammet ble stoppet av Øystein Djupedal i november 2006, like etter at det var framlagt rapporter som viste at friskoler, og særlig kristne friskoler, bidro i større grad til økte læringsprestasjoner hos elevene enn det offentlige skoler gjorde.
Pressebyrået ANB sendte 25.11.2006 en melding om denne saken: Stoppet friskoleforskning .

Skoleporten har det hele tiden vært mulig å sammenligne gjennomsnittsresultater fra friskoler med gjennomsnittet i offentlige skoler. Avgangskarakterene i ungdomsskolen i 2005 viste at elevene ved friskoler oppnådde klart bedre resultater. Dette bemerket også Utdanningsdirektoratet i sin analyse av resultatene 22. mai 2006: Avgangskarakterer i grunnskolen skoleåret 2004/2005. . I denne artikkelen uttaler direktoratet at analyser viser at resultatene skyldtes friskolenes undervisning og ikke bare elevutvalget.

I november 2006 presenterte Utdanningsdirektoratet en analyse av avgangsresultatene i videregående skole. Her ble også ulike kategorier av friskoler analysert, og de kristne skolene ble trukket fram (direktoratets nettside 22.11.2006): Gode resultater for kristne videregående skoler.

Direktoratet støttet seg på forskning i regi av NIFU STEP og Senter for økonomisk forskning ved NTNU når de konkluderte slik: Videregående friskoler basert på et kristent livssyn leverer bedre elevresultater enn offentlige skoler og andre friskoler.

Nyhetsbyrået ANB sendte ut en artikkel om denne saken 24.11.2006: Lærer mest på kristne friskoler. ANB 24.11.2006 . Her sies følgende om forskningen som har undersøkt skolenes kvalitet:

- Skolen skal ha halve æren for de gode resultatene, fastslår førsteamanuensis Hans Bonesrønning ved Senter for økonomisk forskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

- Vi finner at den gjennomsnittlige faglige framgangen i løpet av grunnkurset er noe større i frittstående enn i offentlige skoler. Denne konklusjonen synes robust, heter det i rapporten fra NTNU.

Forskningen som omhandlet spørsmålet om elevsammensetning og segregering, oppsummeres slik i den nevnte artikkelen:

- Elevgruppen på friskolene er generelt like sammensatt som i den offentlige skolen.

De to forskningsrapportene kan lastes ned fra Internett:

Rapport 2/2005. Håvard Helland og Jon Lauglo: Har frittstående grunnskoler økt segregeringen? Konsekvenser av ny lov om frittstående skoler - baselinerapport II: Elevsammensetningen
PDF-versjon (516 KB)

SØF rapport nr. 07/05 (NTNU). Hans Bonesrønning, Linn Renée Naper og Bjarne Strøm: Gir frittstående skoler bedre elevresultater?
PDF-versjon (275 KB)

Det er altså grunnlag for å konludere slik når det gjelder hva norsk forskning sier om friskoler:

- Elevene i friskoler er ikke de rike eller "vellykkede", de er rett og slett helt vanlige elever.

- Friskoler gir eleven større faglig framgang enn det elever i offentlig skole har.

Powered by Cornerstone