Om å tjene og tape på friskoler

Det er mye snakk om tap og vinning i friskoledebatten nå. Det er sterke meninger om at svenske skoleeiere vil tjene penger, mens norske fylkeskommuner vil miste inntekter fra staten. Hva er riktig?
2005-04-27

KFFs styreformann Tjostolv Berget er intervjuet i Dagen. Avisa er opptatt av om skoleeiere kan tjene penger på friskoler via "smarte løsninger", selv om det er forbudt å overføre forjeneste til eier.
Bergets vurdering er at private skoleeiere har svært små muligheter til å utnytte såkalte smutthull for å tjene penger.

Les Dagen 26.04.2005: - Umulig å tene pengar

Politikere på fylkeskommunenivå er svært opptatt av hvilke konsekvenser det får for fylkeskommunens økonomi at det etableres et stort antall nye friskoler. KrFs landsmøte nylig var opptatt av det samme.

Vi viser til vår egen artikkel UFD endrer trekkordningen til fordel for kommunene , der vi blant annet stiller oss spørrende til den informasjon som nå kommer fra myndighetene. Den samsvarer nemlig ikke med informasjon som tidligere har vært gitt.

Utdanningsforbundets nettmagasin har 26.04.2005 tre store artikler om fylkeskommunenes øknomi når nye friskoler etableres:
Utdanning 16.04.2005: Fylkene taper 1,4 milliarder kroner på friskolene
Utdanning 16.04.2005: - Friskoler gir demokratiproblem
Utdanning 16.04.2005: Friskolene en ulykke for yrkesfagene

Artiklene i Utdanning bygger på en større utrdedning gjort av bl.a KS. Etter det KFF erfarer, er beregninger og argumenter fra den samme utredningen brukt som underlag for saksbehandling i flere fylkeskommuner. Blant annet Nord-Trøndelag fylke har en sak med tittel Konsekvenser ved etablering av friskoler på sitt Fylkesting 28.04.2005. Sakspapir til denne saken er en utrdening med bl.a økonomiske konsekvenser for fylkeskommuner ved etablering av friskoler, se sakspapir Fylkestinget Nord-Trøndelag fylkeskommune Sak nr. 32/2005 Konsekvenser ved etablering av friskoler

På bakgrunn av den informasjon som her framkommer, samt UFDs nyhetsmelding Bedre økonomisk ordning ved etablering av friskoler , kan det virke som om fylkeskommunene rammes økonomisk på en annen måte enn det KFF tidligere har vært klar over.

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner beskriver en trekkordning der fylkeskommunene trekkes en sats pr elev i friskole, kr 50.000 for allmennfaglig studieretning. Pengene som inndras, omfordeles og betales tilbake til fylkeskommunene jevnt fordelt etter innbyggerantall (i aldergruppen 16-18 år). Noen annen trekkordning, f.eks på makronivå, omtales ikke i dette dokumentet.

Sakspapiret fra KS opererer med et annet trekk i tillegg til den som er omtalt i Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Hvert år nedjusteres den samlede rammen for overføring fra stat til fylkeskommune med et beløp multiplisert med økningen i elevtall i frittstående videregående skoler i Norge (totalt). Beløpet som man bruker i dette regnestykket, er gjennomsnittskostnaden pr elvplass i videregående skole i Norge, altså et gjennomsnitt av alle studieretninger i alle fylker.

KFF har hendvendt seg til UFD om denne saken og fått opplyst at det for 3 år siden ble innført en ordning der man beregnet en nedjustering av rammen for tilskudd til fylkeskommunene i takt med økningen i antall friskoleelever fra ett år til et annet. Dette betyr at man de tre siste årene har hatt en ordning som virker slik:

* Hvis fylkene Oslo og Rogaland får 1000 flere elever i friskoler i 2005 i forhold til 2004, får alle fylkeskommuner i Norge kr 96.305 x 1000 = 96,3 mill kr mindre å dele på fra Staten i 2005. Hvis Sogn og Fjordane ikke fikk en eneste ny friskoleelev i 2005, ville fylkeskommunen likevel få en reduksjon i de statlige overføringene. Dette er jo urettferdig, naturligvis.

* Korreksjonsordningen, som vi omtalte ovenfor, korrigerer noe av urettferdigheten. Ordningen er slik at de fylker som har færre friskoleelever enn det som er gjennomsnittet i norske fylker, vil få en gevinst av korreksjonsordningen (mottar penger), mens de fylker som har flere friskoleelever enn gjennomsnittet, får en reell reduksjon. Ulempen er imdidlertid at satsen som brukes i korreksjonen er kr 50.000 pr elev (allmennfaglig), mens det i trekket på makronivå (reduksjon av den samlede rammeoverføring til fylkeskommunene) er brukt satsen 96.305, som er den reelle gjennomsnittsutgift pr elev i norske fylker (alle studieretninger).


At den samlede rammeoverføring til fylkene reduseres hvert år med en sum tilsvarende gjennomsnittskostnad pr vg-elev multiplisert med samlet økning i elevtall i friskoler, har KFF ikke vært kjent med. Ordningen er ikke omtalt i Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner.

KFF mener prinsipielt at det er viktig at fylkeskommuner ikke taper mer i statlige inntekter enn de sparer ved å "miste" elever. Men når man tar i betraktning nedjusteringen av rammen for tilskudd til fylkeskommunene, blir det komplisert å regne ut om et fylke taper eller tjener på friskoleetablering. Dette skyldes bl.a følgende:

- Fylkene vil få en betydelig innsparing i utgifter til skolebygg (husleie) nå når friskoler tar (noe av) elevtallsveksten. Alle trekksatser som er omtalt ovenfor, gjelder driftsutgifter. Men hvor mye som spares inn, vil være vanskelig å beregne.
- Fylker som får mange nye friskoler, vil få en større andel av de statlige overføringene, på bekostning av fylker med få nye friskoleelever, når makrotrekket (som rammer alle) har en høyere sats enn trekksatsen i korreksjonsordningen (som omfordeler for å utjevne makrotrekket).


I all debatten om å tjene og tape må man imidlertid ikke glemme følgende:

* Det offentlige som helhet tjener stort på at elever går i friskoler. Foreldre til friskoleelever betaler skolepenger (i tillegg til at de betaler skatt som alle andre). Dette er en utgift som det offentlige ellers måtte ha betalt for. Tilsvarende er det med gaver som friskoler mottar. Det er penger som dekker utgifter som det offentlige hadde hatt om eleven gikk ved en offentlig skole.

* Elever og foreldre tjener stort på friskoler. De får nemlig den undervisningen de ønsker seg.

Powered by Cornerstone