Forslag til statsbudsjett 2027

Vi ser at tilskuddet til private skoler øker med 4,5%. Dette skyldes i økte kostnader i kommunale skoler og økt elevtall i friskolene.

Kapitaltilskuddet indeksreguleres i år som i fjor og er nå på 86 mill., men det reguleres ikke for økt elevtall, så det reelle tilskuddet per elev vil gå litt ned. Kapitaltilskuddet ligger på under 10 % av kapitalkostnader i kommunale og fylkeskommunale skoler.

Særtilskuddet til kombinerte skoler øker til 234 mill. Det følger opptrappingsplanen samtidig som overgangsordningen trappes ned. Tilskuddet indeksreguleres, men det korrigeres ikke for økt elevtall mellom 46-90 i kombinerte skoler, og realverdien av tilskuddet per elev synker derfor litt.

Regjeringer fortsetter med oversikten over "Meirutgifter, elevar i private grunnskular" (Tabell 4.15.) Den er like misvisende som før. Viser her til artikkelen vår: Statens "kostnader" med friskoler.

Vi legger merke til at regjeringen kutter i tilskuddet til folkehøgskolene, både med tanke på stipend og kutt av knekkpunktet på 35 elever som gir kutt i smådriftstilskuddet. KFF har i sitt høringsinnspill kommentert urimeligheten i dette.

Angående satsene for grunnskoler økes lav sats med omlag 10% mens høy sats går opp med om lag 1% prosent. Årsaken til denne underlige endringen ligger hos én kommune. Kommunen Sør-Odal er en unik kommune i og med at de har samlet alle elevene i en stor skole på nærmere 800 elever. Fra 2023 til 2024 økte andelen førte ITO-timer fra 38% til 60% av total undervisning. For 2025 ble de redusert til 25 %. Siden dette trekkes ut av tilskuddsgrunnlaget til friskoler, ble derfor kostnadene fra Sør-Odal kunstig lave i satsberegningen for 2026 men mer normale for 2027. Det medførte at lav sats ble vippet oppover og derav høy sats vippet nedover. Siden Sør-Odal bare har én skole (Glommasvingen) på nærmere 800 elever, vipper den ene kommunen satsberegningen mer enn noen annen kommune. I beregningen for satsene for 2026 gikk derfor høy sats kunstig opp og lav sats kunstig ned. I 2027 har det normalisert seg. 

Satsene for videregående endres lite, men i de fleste tilfeller går de ned og noen få går opp. Det ser ut til at hovedgrunnen er negativ vekst i blant annet pedagogisk ledelse, fellesutgifter og støttefunksjoner i fylkeskommunale skoler fra 2024 til 2025 (ca -1%). Det er variasjoner mellom ulike utdanningsprogram, men gjennomsnittet gir en indikasjon på at fylkeskommunene kuttet kostnader i 2025. Deretter er avskrivningene økt med 1,8 % mellom 2024 og 2025. Dette trekkes fra de ukorrigerte satsene, som gjør at de blir enda lavere. Driftskostnadene til skolebygg har gått opp med 2,7 % men er lavere enn lønns- og prisveksten for samme periode (3,8 %).

Satsene til videregående viser samlet sett en gjennomsnittlig nedgang på 0,34 % sammenlignet med i fjor.

Satser for grunnskolene

Satser for videregående