Ny opplæringslov 1. august

Ny opplæringslov finnes på Lovdata.no, men kan være litt vanskelig å finne. Ny privatskolelov finnes imidlertid ikke på Lovdata.no, men det lar seg gjøre å finne disse endringene også. Men helt enkelt er det ikke.

Endringene av opplæringsloven er en helthetlig revisjon som ble vedtatt av Stortinget (se Stortingets nettside) i juni i fjor. I prosessen med stortingsbehandlingen ble endringene i privatskoleloven lagt til som en "hale" både på proposisjonen og Utdannings- og forskningskomiteens innstilling. De endrede paragrafene i privatskoleloven kan derfor ikke sees i en helhetlig privatskolelov, men bare som enkeltparagrafer i dokumenter som først gjengir hele opplæringsloven før endringene i privatskoleloven presenteres. Ikke enkelt å finne fram i, men slik er det.

Her er lenker til aktuelle dokumenter:

• Opplæringsloven slik den blir 1. august 2024, vist på Lovdata.no.
• PDF-utgave av opplæringsloven pr. 01.08.2024

I enden av begge de ovenfor viste dokumentene, finnes listen over de paragrafene i privatskoleloven som endre 1. august 2024.

Her er utklipp av bare paragrafene som endres i privatskoleloven:

• Paragrafer i privatskoleloven som endres 01.08.2024

Viktige endringer for friskoler fra 1. august 2024:

1. Fjernundervisning

Privatskoleloven § 1-2 om "Verkeområdet" endres slik at det nå åpnes for kjøp av opplæringstjenester når det handler om fjernundervisning, jf. omtale av ny § 3-4 a. nedenfor. Dessverre er det ikke skrevet inn i lovteksten at Regjeringen mener det nå er tillatt for friskoler å selge opplæringstjenester også, når det handler om fjernundervisning. Dette framgår imidlertid av forarbeidene:

Prop. 57 L (2022-2023) kapittel 66.5.7:

• Departementet er samd med dei høyringsinstansane som peikar på behovet for at privatskolane både må kunne kjøpe og selje fjernundervisningstenester for å kunne sikre moglegheita for samarbeid mellom skolane. Privatskolelova har ikkje noko forbod mot sal av tenester. Etter privatskolelova § 2-2 kan ein privatskole drive tilleggsverksemd som er nært knytt til skoleverksemda, og som utgjer ein mindre del av den totale verksemda. Sal av fjernundervisningstenester til annan privatskole vil etter vurderinga til departementet vere nært knytt til skoleverksemda. Departementet meiner det er tenleg at skolar kan samarbeide om tilbod, og at lova ikkje skal vere til hinder for dette.

KFF tar opp med Udir om skolene kan selge fjernundervisning uten at det må søkes om godkjenning av dette som tilleggsvirksomhet.

Fjernundervisningen for øvrig er regulert i ny § 3-4 a. i privatskoleloven. Bestemmelsen er en parallell til ny § 14-4 i opplæringsloven. Slik lyder bestemmelsen:

• Delar av opplæringa kan gjennomførast utan at læraren er til stades saman med elevane (fjernundervisning) dersom det er gode grunnar for det og det er trygt og pedagogisk forsvarleg. At det må vere gode grunnar betyr at fordelane for elevane må vere større enn ulempene ved å gjennomføre opplæringa som fjernundervisning. Når det skal vurderast om det vil vere trygt og pedagogisk forsvarleg å gi delar av opplæringa som fjernundervisning, skal det mellom anna takast omsyn til elevane sitt høve til læring, utvikling, trivsel og sosial samkjensle.
  Elevane skal få fjernundervisning på skolen. I særlege tilfelle kan ein elev få fjernundervisning andre stader enn på skolen. Elevar i vidaregåande skole kan også få unntak etter avtale med rektor. 
  Fjernundervisninga skal gjennomførast slik at elevane og læraren kan kommunisere effektivt. Dei tekniske løysingane som blir nytta, må leggje til rette for kommunikasjon i sanntid eller med kort responstid. 
  Skolen skal godtgjere at vilkåra i denne paragrafen er oppfylte.
  Departementet kan gi forskrift om fjernundervisning. Departementet kan også gi forskrift om rapportering og dokumentasjon ved bruk av fjernundervisning.

2. Innhold i opplæringen og vurdering

Dagens § 2-3 i privatskoleloven splittes i to. Innhold og vurdering får hver sin paragraf. Angående innhold, så justeres det litt i bestemmelsene om hva departementet kan lage forskrift. Største endring er at hele 10 % av timene nå kan omdisponeres der bestemmelsen tidligere sa 5%:

• I grunnskolen kan opp til ti prosent av timane i kvart fag flyttast til andre fag eller brukast til særskilde tverrfaglege aktivitetar. Styret fastset fag- og timefordeling for det enkelte skoleåret der omdisponeringa av timer mellom fag kjem fram.

Det var stortingsflertallet som ville ha fleksibiliteten satt 10% i offentlig skole (opplæringsloven), med tilsvarende fleksibilitet gitt i privatskoleloven. Regjeringen forslo å beholde 5%.Blant annet denne begrunnelsen ble gitt (jf. Innst. 442 L (2022–2023) kap. 3 Komiteens merknader):

• Økt fleksibilitet er i tråd med ønsket om å gi skolen større tillit, og vil kunne gi økt mulighet til å jobbe med de tverrfaglige temaene og særskilte utfordringer ved den enkelte skole. Økt fleksibilitet vil også skape rom for å vektlegge særlige fagområder på ulike skoler i de senere alderstrinnene, som for eksempel realfag, praktiske og estetiske fag og yrkesfag.

Når det gjelder vurdering, lovfestes det nå bestemmelser som tidligere bare har vært omtalt i forskrifter.

3. Skolemiljø

Kapittel 9A i opplæringsloven blir til kapittel 12. Innholdet er i all hovedsak som før. Det er gjort en del språklige endringer, som at der det het "varsle" i kap. 9A, vil det stå "melde frå" i kap. 12. Mange paragrafer er litt omskrevet for å presisere og forklare bedre. Noen tilføyelser er også gitt, som denne (understreket):

• Rektor skal melde frå til kommunen eller fylkeskommunen, med mindre meldinga er openbert grunnlaus. 

Dette eksempelet illustrer at begrepet "skoleeigar" er fjernet og erstattet med "kommunen eller fylkeskommunen". Det skaper jo en utfordring når kapitlet skal gjelde friskoler. det er løst med følgende tilføyelse i privatskoleloven § 2-4:

• Når kapittel 12 viser til «kommunen og fylkeskommunen», skal dette lesast som «skolen» i §§ 12-6 tredje og fjerde ledd, 12-8, 12-9 og 12-10, og som «skolens styre» i §§ 12-4 andre ledd og 12-5. Når kapittel 12 viser til «rektor» skal det lesast som «dagleg leiar», jf. § 4-1 andre ledd.

Dette er helt i tråd med innspill KFF har gjort i mange høringssvar i andre endringsforslag. Skoleeier-begrepet har vært brukt om kommune, fylkeskommune og friskolens styre. Dette er forvirrende. Vi har bedt departementet klargjøre når det handler om kommunen, fylkeskommunen, skolen eller friskolens styre. Dette skjer nå.

Dagens § 9A-7 om det fysiske miljøet har mye overlapp med den forskriften som nå har fått navnet forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger (tidligere helsevern-forskriften). Ny § 12-7 rydder i dette og legger noe av nåværende lovbestemmelse til forskriften, som ennå ikke er vedatt.

Dagens § 9A-8 og § 9A-9 om elevmedvirkning og uttalerett ivaretas av bestemmelser i nytt kapittel 5A i privatskoleloven, se nedenfor.

4. Nye begreper om opplæring

Begrepet "tilpasset opplæring" videreføres, men er gitt en forklaring i privatskoleloven § 3-4 b. (tilsvarende i opplæringsloven).

Tilfredstillende utbytte av opplæringen har lenge vært et fokus ved tilsyn. Nå innarbeides begrepet i loven med ny paragraf 3-4 c. (tilsvarende i opplæringsloven).

Dagens begrep "tidlig innsats" omgjøres til "intensiv opplæring på 1.-4. trinn".

Begrepet "spesialundervisning" går ut. Det erstattes av begrepet "individuell tilrettelegging", som kan deles i tre ulike typer tilrettelegging: Personlig assistanse, fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel og individuelt tilrettelagt opplæring. Dagens spesialundervisning har ikke omfattet personlig assistanse og fysisk tilrettelegging/hjelpemiddel. 

Det blir interessant å se hvordan ordningene for dekning av kostnader til personlig assistanse, fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel for elever i friskoler blir. Den nye bestemmelsen sier at alt skal dekkes: "Heimkommunen eller heimfylket skal dekkje utgiftene til individuell tilrettelegging etter reglane i opplæringslova §§ 11-4 til 11-6 i private skolar på lik linje med offentlege skolar."

5. Det beste for eleven og elevmedvirkning

Privatskoleloven får et nytt kapittel 5 A med overskriften "Det beste for eleven, medverknad, skoledemokrati, foreldresamarbeid, skolereglar og plikt til å delta". Som oversriften antyder, - her er det hummer og kanari.

"Det beste for eleven" er et nytt begrep i opplræingsloven, og da også i privatskoleloven. Begrepet inneholder mye av tenkningen om "barnets beste" i barneloven. 

Tidligere bestemmelser som gir eleven uttalerett eller rett til å delta, f.eks i skolemiljøsaker og ved brudd på ordensreglene, er nå samlet og organisert på en ny måte i dette kapitlet.

Det som før het "ordensregler", heter nå "skoleregler", og alt som gjelder dette, ligger i kapittel 5A.

Skolens plikt til å informere, f.eks om skolemiljø, er også tatt inn i kapittel 5A. 

Det nye kapittel 5A vil i utgansgspunktet ikke medføre store endringer i krav til skolenes praksis. Det handler mest om ny redigering av gamle krav. Men det gjenstår å se hvilken betydning "elevens beste" vil få i regeltolkninger. KFF har påpekt i høringsrunden at en elevs beste ikke alltid kan ivretas av hensyn til andre elevers beste.

8. Nytt om retten til opplæring

Privatskoleloven § 3-1 har fått noen endringer fordi voksnes rett til videregående opplæring er blitt endret i opplræringsloven. Dette blir de aktuelle bestemmelsene om voksnes rett, gitt i ny opplæringslov § 18-3 og 18-4:

• § 18-3.Rett til vidaregåande opplæring for vaksne
  Dei som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarande opplæring, men ikkje har studiekompetanse eller yrkeskompetanse frå vidaregåande opplæring, har rett til vidaregåande opplæring for vaksne frå det skoleåret som tar til det året dei fyller 19 år. Det gjeld også dei som har fullført vidaregåande opplæring i eit anna land, men ikkje får godkjent opplæringa som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Noreg.
  Dei som har rett til vidaregåande opplæring for vaksne, skal komme inn på eit opplæringstilbod som fører fram til ein av tre sluttkompetansar som dei har søkt på. Fylkeskommunen skal sørgje for at søkjarar med betydeleg realkompetanse knytt til ein viss yrkeskompetanse får høve til å formalisere denne kompetansen gjennom fag- eller sveinebrev.
  Dersom fylkeskommunen tilbyr det, kan dei som har rett til vidaregåande opplæring etter denne paragrafen, men som ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter § 5-1, likevel velje vidaregåande opplæring etter kapittel 5. Dei får då dei same rettane og pliktene som dei med rett til vidaregåande opplæring etter § 5-1.
  Departementet kan gi forskrift om kven som har rett til vidaregåande opplæring for vaksne, og om inntaket til opplæringa.
   
• § 18-4.Rett til yrkesfagleg rekvalifisering 
  Dei som har oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse, har rett til vidaregåande opplæring fram til éin ny sluttkompetanse innanfor eit yrkesfagleg utdanningsprogram.

Dette innebærer at veldig mange potensielle elever som tidligere var voksne uten rett til opplæring, nå får en rett. De kan dermed tas inn ved enhver videregående skole godkjent etter privatskoleloven. Skolen må bare ved inntak prioritere disse voksne etter ungdom med rett.

KFF vil komme tilbake til konsekvensen av disse endringene.

7. Endringer i henvisninger til opplæringsloven

Mange paragrafer i privatskoleloven er endret kun fordi paragrafen i opplæringsloven som det henvises til, har fått nytt paragrafnummer.