Regjeringens lovendringer får flertall

Prop 80 L (2022-2023)  ligger her

Innstilling 342 L (2022-2023) ligger her

FRA INNLEDNINGEN

Innledningsvis understreker flertallspartiene sin tro på fellesskolen og avslutter med kjente formuleringer om at det er en styrke at barn går i den samme skolen, der de tar del i det fellesskapet og mangfoldet som de møter ellers i samfunnet. Underforstått at fellesskap og mangfold ved friskoler har mindre samfunnsverdi.

KFF synes det er fint at H, Frp og V i sine merknader har tatt fram formuleringer som vi kjenner fra tidligere budsjettinnstillinger og som legger fundamentet for privatskolelova.  Disse medlemmene mener friskoler utgjør et viktig supplement til det offentlige skoletilbudet, og at de bidrar til å oppfylle foreldrenes rett til å velge en oppdragelse og utdannelse for sine barn som er i tråd med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning. Dette er en rettighet som er forankret i internasjonale konvensjoner som FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Opposisjonspartiene understreker også at valgfrihet og mangfold sikrer et godt skoletilbud som fremmer nyskaping og kvalitetsutvikling i skolesektoren, og de mener at flest mulig av de private skolene bør være godkjente friskoler med offentlig støtte, lave skolepenger og lovfestede krav til innhold og kvalitet og slik at de er tilgjengelige for folk med en vanlig økonomi.

Opposisjonen tar omkamp på friskole-begrepet og poengterer at forskjellen på friskoler og private skoler er den statlige finansieringen og signaliserer at dette vil bli reversert med en ny regjering.

FrP er alene om en del merknader som for eksempel følgende:

Dette medlemmet oppfatter den foreslåtte proposisjonen som enda et ledd i regjeringens iver etter å hemme økonomien og begrense mulighetene til andre utdanningsaktører enn de offentlige.

SPESIELT OM ØKT KOMMUNAL INNFLYTELSE

Økt kommunal innflytelse er etter KFF sin oppfatning allerede praktisert. Lovendringen handler om å ta inn ordet «vesentlig» om hensynet til kommunens uttalelse.

KFF synes det tross alt er bra at regjeringspartiene er tydelig på at loven ikke gir et kommunalt veto.

Representantene fra regjeringspartiene vil påpeke at godkjenningsprosessen fortsatt skal innebære en reell avveining ….. at det ligger i sakens natur at etablering av private skoler ofte vil ha visse konsekvenser for vertskommunene, uten at enhver effekt skal være førende for godkjenningsprosessen …… at begrepet «vesentlig vekt» ikke innebærer en vetorett, men at direktoratet/departementet må ta hensyn til innvendinger fra vertskommunen eller -fylket i de tilfeller det kan vises til reelle negative konsekvenser for den offentlige …. at kommunale vedtak om å avvise etablering av en privat skole kun av ideologiske grunner ikke skal etterkommes.

Regjeringspartiene sier at muligheten til å velge et alternativt opplæringstilbud for egne barn skal fortsatt være reell over hele landet.

Regjeringsfraksjonen understreke også følgende: …. distriktspolitiske hensyn vil være et relevant moment selv om kommunen eller vertsfylket går imot en søknad. Barnets beste er et grunnleggende hensyn, og det skal derfor i vurderingen legges vekt på blant annet reisetid for elevene og om det i området finnes skoler som tilbyr opplæring på det grunnlaget det søkes om godkjenning på, for eksempel en anerkjent pedagogisk retning.

OM KOMMUNAL REGULERING AV FRISKOLER

Regjeringen har varslet at det vil komme forslag om å gi kommunene mulighet til å regulere eksisterende skoler. Opposisjonen benytter anledningen til å markere motstand mot dette, og vi kjenner igjen våre innspill i denne saken. Merknadene fra H, Frp og V kan oppsummeres med dette:

• at godkjent elevtall må ligge fast
• det er fortsatt er skolens oppgave selv å sørge for å fylle opp det godkjente elevtallet best mulig.
• en kommunal styringsmulighet med elevtallet ved eksisterende friskoler vil være ødeleggende for muligheten for langsiktige investeringer som anskaffelse av skolebygg.
• nedgang i elevtall i en kommune vil gi reduksjoner i driften både for kommunale og frittstående skoler.
• det er urimelig om friskoler som fungerer godt, må redusere elevopptaket grunnet kommunale prioriteringer.

FLYTTING AV TILSKUDDSANDELEN FOR BIBELSKOLER TIL FORSKRIFT

Opposisjonen er tydelige i sine merknader om at de vil stemme mot denne endringen. I denne saken behandles ikke reduksjonen fra 75 til 65%, men egentlig bare flyttingen av tilskuddsandelen fra loven til forskriften. Likevel har opposisjonen merknader til reduksjonen.

I merknadene fra H, Frp og V sies det at det vil være en ytterligere svekkelse for skoler som gir et tilbud vi trenger i samfunnet, og de påpeker at departementet i sine vurderinger anerkjenner at skolene som er godkjent etter privatskolelova kapittel 6A, er særpregede og på ulike måter kan gi verdifulle tilbud til sine elever og til samfunnet.

Opposisjonspartiene mener det er synd at departementet konkluderer med at de ikke finner det urimelig at elevene ved disse skolene finansierer noe mer av kostnadene gjennom skolepenger. Dette vil føre til større forskjeller, hvor det er den enkeltes lommebok som avgjør om en kan velge å gå på denne typen skoler.

SV og Rødt FREMMER EGNE TILLEGGSFORSLAG

Disse partiene er opptatt av å stramme inn i rammene for friskoler og har egne forslag i tillegg som de vil bli alene om. Det handler om:

• Positivt kommunalt vedtak om etablering av friskole.
• Adgang for kommunen til å redusere tilbudet.
• Lovpålagt krav om tariffavtale.
• Krav om oppfylling av lærernormen.