Utredning om tilskuddet til grunnskoler

Denne artikkelen er oppdatert. Første versjon var datert 21.02.2023. Gjeldende versjon er fra 30.03.2023

KDs notat har tittel «Finansiering av private grunnskoler». Det kan leses her.

KFF og de øvrige friskoleorganisasjonene ble invitert til et møte om saken 8. mars i KD. KFF leverte noen spørsmål i forkant av møtet. Disse ble delvis besvart. KFF oversendte også et notat om saken til KD  i starten av november etter et møte i oktober 22.

KFF sendte, etter styrebehandling, innspill om saken innen den fristen som KD hadde satt. Innspillet kan leses her:  Innspill om tilskuddsordning grunnskoler. Dokumentet er utarbeidet etter samtaler med de øvrige friskoleorganisasjonene. Det gis en grundig redegjørelse for hvorfor KFF mener at store deler av KDs dokument bør omarbeides.
 

Bakgrunn

Bakgrunnen for saken er at den såkalte regresjonsanalysen for dataene om gjennomsnittlige kostnader for gjennomsnittsskolen i hver kommune feilet ved beregning av satser og knekkpunkt for tilskudd til frittstående grunnskoler i 2021. Fra og med 2021 er grunnlaget for satsene beregnet på grunnlag av regresjonsanalysen fra 2020, som igjen er basert på kommunale regnskaper fra 2018. I 2021 ble det gitt et vanlig påslag for pris- og lønnsvekst, mens det i 2022 og 2023 er korrigert for endringene i regnskapsdata samlet for alle kommuner i hele landet. Ny ordning skal etter planen gjelde fra 01.01.2024.

KDs notat

Notatet inneholder ingen konklusjoner om valg av modell for tilskuddsordning. Det er delt i tre avsnitt, kunnskapsgrunnlaget, gjennomgang av dagens finansieringssystem og til slutt en drøfting av sammenhengen mellom utgifter til grunnskole i kommunene og tilskudd til private grunnskoler. Det er i den siste delen vi finner det mest interessante.

Selv om det ikke gis konkrete forslag til beregningsmodell denne gangen, leser vi mange «hint» om hvilken retning KD ser for seg. Vi antar at KD har mer å kunne si om dette enn hva som framkommer i notatet. At de ønsker en lavere sats for små grunnskoler, virker rimelig klart. Det kan i verste fall bety stort inntektsbortfall for noen skoler, og KFF mener derfor det er svært viktig at nyordningen ikke trer i kraft 01.01.2024, men at det gis en tilstrekkelig overgangs- og omstillingsperiode.

I det følgende gis det noen foreløpige kommentarer til KDs notat. Teksten nedenfor er ikke utfyllende, og vil ikke bli KFFs endelige innspill til KD. Tankene nedenfor må bearbeides og utvikles, og denne artikkkelen vil derfor bli oppdatert senere.
 

Kunnskapsgrunnlaget

KD tar her fram en del tallbasert kunnskap om friskolene og viser en fordeling av de til sammen 266 frittstående grunnskolene etter godkjenningsgrunnlag. Oversikten viser at 93 skoler er godkjent etter livssyn. KD skiller på barneskoler og private barne- og ungdomsskoler og har regnet ut median for størrelsen på disse til henholdsvis 40 og 103, og 69 for hele gruppen. KFF savner en egen gruppe for ungdomsskoler. 57% av friskolene er kombinerte skoler, 30% rene barneskoler og 13% er ungdomsskoler. I kommunene er det bare 18% som er kombinerte skoler.

KFF har merket seg at i analysen av det økonomiske resultatene legger KD regnskapsåret 2021 til grunn. Det er på det rene at 2022 er et langt mer krevende år, men regnskapsdata er ikke ennå tilgjengelige. 

KD har beregnet driftsmargin og sortert friskolene på en rekke kriterier. Det er lite overraskelser her og marginen lå i 2021 stort sett på 4%, men spredningen på enkeltskoler er stor. Det tilsier at ett år er for tynt grunnlag til å trekke konklusjonen om at marginen er god.

KD har foretatt en beregning av soliditet ved friskolene og funnet at medianen er på 49%. Det vil si at for medianskolen er ca. halvparten av eiendelene finansiert med egenkapital. KFF mener at det er en stor svakhet at KD ikke sorterer på skoler som eier og leier skolebygg. Det er grunn til å tro at skoler som leier lokaler har en lav gjeldsgrad.

KD har gjort et interessant funn når det gjelder lønn. De har funnet at lønnsandelen er ca 75% for friskoler i både 2021 og 2019. Dette er i samsvar med hva KFF også har observert tidligere på grunnlag av skoleregnskaper fra medlemmene. KD hevder imidlertid at lønnsandelen i offentlige grunnskoler er 92%. KFF mener dette er oppsiktsvekkende. Hvis lønnsandelen er så stor som KD mener, må det bety at langt fra alle driftskostnadene for offentlig skole er med i tallgrunnlaget fra KOSTRA. KD viser her på lærer-normen som jo ikke gjelder for friskoler og midler til å dekke kostnadene til denne ble trukket tilbake i årets budsjett.

KD har en grei gjennomgang av nivået på skolepenger som isolert sett ikke sier noe spesielt.

I notatet overser imidlertid KD helt at friskoler kan ha former for dugnadsinntekter som naturlig nok ikke synes i regnskapene. Det gjelder dugnad både fra ansatte, foreldre og andre. Videre overser KD også at friskoler kan motta gaver i form av blanke kroner som vil synes i regnskapet. KD sier ikke noe om de har sett dette. Videre mottar mange friskoler store ting-gaver særlig i form av billig skolebygg fra nærstående. Dette synes ikke i regnskapet på annen måte enn at kostnadene er lavere enn de ellers ville vært.
 

Dagens finansieringssystem

Her gir KD rett og slett en verbal gjennomgang av tilskuddssystemet. Beskrivelsen er helt objektiv og KFF har bare noen innvendinger til språkbruk som for eksempel utgifter og kostnader.

Det KFF kunne ønsket her var en nærmere undersøkelse av om tallgrunnlaget som hentes fra KOSTRA er det mest relevante. Vi vet jo at det ligger kostnader på andre funksjoner enn de to funksjonene som i dag benyttes (skoledrift og skolebygg) i beregningen. For eksempel er tomgangskostnadene på bygg på en annen funksjon. Ledelse av kommunen er også på andre funksjoner. Videre burde KD som nevnt ovenfor, reagere på lønnskostnader som utgjør 92%.
 

Sammenhengen mellom utgifter til grunnskole i kommunene og tilskudd til private grunnskoler.

Her nærmer KD seg ulike former for kreativ synsing og sammenligning. KD tar i bruk begreper fra Grønt Hefte om ufrivillige og frivillige smådriftsulemper. I kommunesektoren godtgjøres det ikke får frivillige ulemper. I en setning mener KD at friskoler har bare frivillige smådriftsulemper for det er jo frivillig å drive friskole. Det konkluderes imidlertid ikke med at dette er en tanke å bygge videre på.

Det tydeligste angrepet på friskoleøkonomien ligger i å trekke ut de 131 vertskommunene som har en eller flere friskoler. KD sier følgende om disse: «I gjennomsnitt var tilskuddet til privatskolene 49 pst. høyere enn utgiftene til offentlig grunnskole per elev, i kommuner hvor det er både private og offentlige skoler.»

KFF mener at dette er en avsporing av en objektiv sammenligning. For mange av disse 131 kommunene er det slik at friskoler ofte har kommet som et resultat av at kommunen har rasjonalisert skolesektoren og friskoler har til og med gjort det mulig å drive strukturrasjonaliseringen lenger enn de ellers ville gjort. Det er jo opplagt at friskoler blir sittende med den lite rasjonelle delen av skoledriften mens særlig disse kommunene kan dra rasjonaliseringen lenger. Forskjellene som KD påviser her er egentlig ikke forskjeller mellom friskoler og kommunale skoler, men effekten av struktur.

KD diskuterer flere muligheter for å endre tilskuddsordningen, og for eksempel gjøre den avhengig av vertskommunens økonomi. De tas også fram en tanke om barnehagemodellen om at det er kommunen som beregner og betaler. KD lufter også et forslag om å benytte en kommunegruppering i SSB på 17 grupper som bakgrunn for å beregne tilskudd etter struktur. Vi er litt overrasket over at spesialundervisning ikke trekkes inn her som et argument for kommunal finansiering.

KD virker ikke entusiastisk om disse forslagene og ser nærmest bort fra barnehagemodellen for den vil ikke kommunesektoren godta uten også full rett til godkjenning, og der er vi jo ikke ifølge KD. (Har de lest sitt eget notat om større vekt på kommunale uttalelser?)

KFF har også merket seg formuleringer om at det uheldig hvis friskoler er bedre finansiert enn offentlige skoler. Vi mener det ikke er grunnlag for å hevde dette og regner dette som et diskusjonspunkt i videre samtaler med KD.

KD hopper også over finansieringssituasjonen for store skoler.

En liten sidesak er at KD i hele diskusjonen overser at mange friskoler har elever fra nabokommuner.

KFF mener det er nærliggende å konkludere med at det gamle systemet benyttes videre med noen modifikasjoner. Regresjonen blir langt enklere med ett (eller kanskje to) faste knekkpunkt. Disse kan justeres i en egen beregning.