Økt tilskuddsgrunnlag 2023

Tall fra KOSTRA tyder på at det kan bli et bra løft i tilskuddene for både grunnskoler og videregående skoler i 2023. Kostnadsnivået i offentlig skole i 2021 er nesten tilbake på normal utvikling i forhold kostnadene i 2018 og 2019. Det er grunn til å anta at regnskapsåret 2022 som skal danne grunnlag for tilskudd i 2024, vil ha den samme trenden.  Dette understreker at 2020 blir stående som et unntaksår med reduserte kostnader i offentlig skole. Vi har nedenfor redegjort for utviklingen i kostnader i offentlig skole i 2021 basert på tallgrunnlaget som er tilgjengelig per 16. mai.

SSB rapporterer KOSTRA-tall for kommuner og fylkeskommuner. Dette er tallgrunnlag som skal benyttes i forbindelse med beregning av tilskudd for 2023. Tallene er ikke endelige tall, men vi tror ikke det vil komme endringer som gir vesentlige utslag i vurderingene nedenfor.

KOMMUNER OG GRUNNLAG FOR GRUNNSKOLER

Vi har hentet fram tallgrunnlag for de tre siste årene (2019, 2020 og 2021). Vi finner ikke eksakt samme tall for 2019 og 2020 som Udir har lagt til grunn ved sin tilskuddsberegning i oktober 2021. Det kan blant annet skyldes endringer i SSB sine rapporter. (Agenda Kaupang fant også avvik i forbindelse med etterregning i januar.)

Tilskudd for 2023 vil bli basert på satsberegningen med grunnlag fra 2018[1]. Udir vil korrigere dette grunnlaget med endringer i kostnader per elev på nasjonalt nivå fra 2019, 2020 og 2021. Deretter korrigeres det med deflator (lønns- og prisvekst) for 2022 og 2023 og endringer i pensjonskostnader for offentlig skole hentet fra prognoser fra SPK for de samme to årene.  

Normalt blir det korrigert spesielt for endringer i SPK-prognose for offentlig skole fra regnskapsåret og fram til tilskuddsåret. KFF regner med svært moderate endringer i prognosene fra 2022 til 2023 og at denne faktoren i liten grad vil påvirke endringen i tilskuddet[2].

Utviklingstrekkene for de tre siste årene ser slik ut i kostnader for kommunal sektor:

I KD sin beregning er nedgangen i kostander fra 2019 til 2020 på 1,9% mens i beregningen her kommer vi til -1,8%. Udir gjør ikke detaljert rede for sin beregning, men det er et mindre avvik i «Etter fradrag for spesialundervisning». Dette er systematisk så vi regner med at det har liten betydning for beregning av endring fra 2020 til 2021.

Hovedårsaken til økte kostander per elev i 2021 ser ut til å være økte kostnader til skoledrift (funksjon 202 i KOSTRA). Antall timer og andelen spesialundervisning er ganske stabilt. Kostnader til skolebygg (funksjon 222 i KOSTRA) øker også noe og mer enn bare avskrivningene. Avskrivninger som ikke er med i tilskuddsgrunnlaget, utgjør nå rekordhøye 9.062,- kr per elev, men øker ikke like mye som tidligere.

Kostnadene per elev øker med 7,9%.

Andre faktorer med betydning for tilskuddsberegningen kan være diverse fradrag for kostnader som KD/Udir mener friskolene har fått direkte og ikke skal finansieres dobbelt. KFF mener at det ikke vil være større korrigeringer av denne typen for 2023 enn for 2022. KFF mener derfor at det er realistisk grunnlag for en økning i tilskuddsgrunnlaget for 2023 med minst 7,5%.  

FYLKESKOMMUNER OG VIDEREGÅENDE SKOLER

Det er det samme hovedbildet for offentlige videregående skoler og fylkeskommunale kostnader. Vi har ikke helt det samme tallgrunnlaget som Udir fordi Udir baserer beregningene delvis på en egne rapporter fra SSB som vi ikke har tilgang til nå. Den leveres fra SSB til Udir når KOSTRA-tallene er endelige. Vi har imidlertid hentet tall som skal gi en god indikasjon når vi sammenligner tilsvarende tall fra ulike år.  

Tabellen nedenfor er hentet fra SSB (tabell 12399)

Tilskuddet for det enkelte studieprogram består av utgifter på funksjonene 510, 515 og 520 pluss utgiften på det enkelte studieprogram. SSB leverer i denne tabellen kostnader per elev. For studiespesialisering vil dette gi en endring fra 20 til 21 på + 6,0%. Det må tilføyes at funksjonene med over 30% økning er utgående og tilsvarende tilbud er å finne nederst i tabellen.

En viktig korrigering er avskrivninger som kommer til fradrag. Vi finner avskrivninger i rapport fra SSB (rapport 12368).

På nasjonalt nivå (hele landet) ser vi denne utviklingen

Endringen fra 2020 til 2021 er på 70,439 mill kr eller 3,4%. Dette er mindre enn den totale økning på funksjon 510, skolelokaler og vil ikke trekke økningen i tilskudd ned.

«Andre salgs- og leieinntekter» er små og relativt stabile og det er liten grunn til å tro at disse kostnadene vil påvirke endringene i liten grad bortsett fra for naturbruk.

Vi har sett på utviklingen de tre siste regnskapsårene for naturbruk, og tallene vi finner hos SSB viser en fallende tendens. Dette bør bidra til en noe bedret utvikling i tilskudd i forhold til 6,8% som tabellen ovenfor viser.

Pensjonskostnader.

Pensjonskostnadene er innarbeidet i regnskapsgrunnlaget som er vist ovenfor. Vi legger imidlertid merke til at for eksempel for studiespesialisering har SPK-kostnadene i offentlig skole en fallende tendens. Disse er for årene 2019, 2020 og 2021 i 1.000 kr totalt på henholdsvis 544 987, 465 901 og 433 316. Det er sannsynligvis flere forklaringer på dette. Omlegging til hendelsesbasert premieberegning[3] og at ansatte står lenger i jobb kan være deler av forklaringen.

Det som er interessant i forhold til tilskuddet for 2023, er hvilken korrigering som gjøres i prognosen fra SSB. Vi er ikke kjent med prognosen for 2023, men trenden er at prognosene for offentlig skole (som benyttes i beregningen) og for friskoler følger hverandre. KFF antar at dette vil ha liten betydning for tilskuddet og dersom tilskuddet reduseres på grunn av dette, vil forhåpentligvis friskolene også få reduserte kostnader, men det er usikkerhet knyttet til dette.

Dette er utviklingen i prognose fra SSB for offentlige og frittstående skoler. Tallene vi finner i KOSTRA for videregående stemmer med prognosene.

KFF vil oppsummere dette med at det ligger an til at tilskuddene for 2023 vil øke med fra 5 til 8% for ulike studieprogram forutsatt at det ikke kommer ekstraordinære rettinger fra SSB eller uforutsette endringer i pensjonskostnadene. Omleggingen til hendelsesbasert premieberegning for frittstående skoler (private rettssubjekter) er en utfordring for seg for den enkelte skole.

Både for grunnskole og for videre skoler blir det korrigert for lønns- og prisvekst for de to årene fra grunnlagsåret som er 2021 og fram til tilskuddsåret 2023.

Bak gjeldende satser ligger det en priskorrigering på 3,2% fra 2020 til 21 og 2,6% fra 21 til 22.

For tilskuddsåret 2023 vil lønns- og prisvekst for 2022 i stor grad være kjent når budsjettet utarbeides kommende høst. Det er grunn til å tro at lønns- og prisvekst vil bli høyere. TBU har oppjustert sine tall fra 2,6 til 3,3%. Hvilken prognose som vil benyttes for 2023 er ikke kjent. Det er grunn til å tro at tilleggene vil bli større enn for inneværende år. Samtidig vil skolene oppleve minst like store økninger i sine kostnader.