Krav om stor aktsomhet i pengebruk

Kunnskapsdepartementet inngikk i sommer forlik med Akademiskolene. Saken har vært behandlet i flere tilsyn og i rettsapparatet, strekker deg tilbake til 2010. Myndighetene har ment at skolene har brukt tilskudd slik at midlene ikke har kommet elevene til gode. Vi har også tilsynsrapporter fra andre skoler som viser at Udir tolker "at pengene skal komme elevene til gode" svært strengt - også når skolen har gjort alt i beste hensikt.
2021-08-27

 

Kunnskapsdepartementet inngikk i sommer forlik med Akademiskolene. Saken har vært behandlet i flere tilsyn og i rettsapparatet, strekker deg tilbake til 2010. Myndighetene har ment at skolene har brukt tilskudd slik at midlene ikke har kommet elevene til gode. Forliket innebærer at partene har blitt enige om et tilbakebetalingsbeløp og at det settes en strek for tilsyn for forhold før 2020. Se pressemelding her .


KD skriver i sin pressemelding blant annet følgende: «Tidligere rettssak mellom partene har bidratt til viktige avklaringer av hvordan regelverket skal forstås, og departementet har utarbeidet egne retningslinjer for friskolenes handel og vurderingen av markedspris. Kunnskapsdepartementet mener det er lite hensiktsmessig å fortsette å kontrollere forhold som ligger tilbake i tid.»

KFF kjenner ikke detaljer i saken i og med at det ikke er våre medlemsskoler som er involvert, men vi kjenner retningslinjene som KD viser til og tilsynsvirksomheten på området. (Se lenkeom retningslinjer her: https://kff.no/artikkel/article/1509089)  

KFF støtter helhjertet at skolens midler skal komme elevene til gode. Vi har også kommet med konkrete forslag i høringer om regelverket som KD har tatt hensyn til. På tross av dette og etter runder i rettsvesenet, synes vi at myndighetenes praktisering av regelverket ved tilsyn skaper store usikkerheter om hva som er lovlig bruk av skolens midler.

Når myndighetene påviser regelbrudd, er det normale prosedyren at skolen retter feilen. Det betyr kanskje å utbedre en rutine eller rette noe i skolens regelverk. Når myndighetene mener at skolen ikke har brukt midler riktig, kommer de med krav om tilbakebetaling av et tilsvarende beløp. Det er ikke tillatt å bruke framtidige tilskuddsmidler til slik tilbakebetaling. Hvis pengene urettmessig er sluset ut til en nærstående, er et slikt krav om tilbakebetaling helt berettiget. Da finnes pengene et sted og kan hentes tilbake.

Vi synes imidlertid dette blir helt galt når pengene faktisk er brukt etter styrets og ledelsens beste vurdering, men etterpåklokskapens lys kan gi grunnlag for å påstå at dette ikke var smart. Da krever myndighetene pengene tilbakebetalt. Disse pengene er brukt på ærlig vis og finnes ikke på en tilgjengelig konto. Når dette skal betales med private midler, kan skolen kan komme i store problemer.

Et konkret eksempel fra et tilsyn hvor skolen brukte midler på å planlegge nytt skolebygg. Planene viste etter hvert sammen med blant annet endringer i samarbeidet med grunneier at bygging ikke var aktuelt, og planen ble derfor ikke realisert. Kostnader til byggesaksbehandling og arkitekt utover et skisseprosjekt kreves nå tilbakebetalt. Vi mener at denne formen for vurderinger gjør tilværelsen svært usikker når styret sitter med ansvar for utvikling og planlegging. Slikt arbeid vil alltid basere seg på visse forutsetninger om utviklingen. Dessuten må flere prosesser ofte gå parallelt for å få tilfredsstillende framdrift. I dette tilfellet strandet saken når grunneier trakk seg på et seint tidspunkt. Av og til blir virkeligheten annerledes. Det er det ofte vanskelig å ha kontroll på. At slike forhold skal straffe skolen dobbelt, er urimelig.

Vår oppfordring til skoleledere og styrer er at man må tenke seg godt om når man eksponerer skolen for risiko. Her er det langt strengere krav som gjelder enn for statens egen pengebruk. Vi tar med en setning fra svaret som Udir gir skolen når styret påpeker at de vil få vansker med å betale dette:

«Skolen har ikke gitt noen opplysninger om hvorfor den ikke har mulighet til å skaffe kapital eller søke dekning fra styremedlemmer gjennom erstatningsrettslige regler.»

Styremedlemmer og skoleledere bør merke seg dette. Udir vil også kunne være part i et erstatningskrav hvis skolen ikke betaler sine forpliktelser. Derfor har KFF forsikret styrer og ledere ved slike søksmål.

Powered by Cornerstone