Evaluering av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKV)

FoU Rapport 8/2009, prosjektleder Gro Kvåle, Agderforskning AS

 

Arbeidet med evalueringen av det Nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen (NKVS), har pågått siden 2005. NKVS ble vedtatt i 2003. Målet er å bidra til kvalitetsutvikling, åpenhet, og dialog om skolens virksomhet, samt gi beslutningsgrunnlag basert på dokumentert kunnskap og gi grunnlag for lokal kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. NKVS består av ulike elementer som skal framskaffe den kunnskapen som utviklingsarbeidet , styringen og dialogen skal hvile på. De viktigste er nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamensresultater, brukerundersøkelser, internasjonale undersøkelser, statlig tilsyn, samt nettportalen Skoleporten der data om skolen offentliggjøres.

 

Grunnskolen.

Resultatene angående de nasjonale prøvene er forholdsvis positive, ikke minst hos kommuner og rektorer, men de viser også at den pedagogisk diagnostiske bruk overfor de enkelte elever i undervisningen er liten sett i forhold til den styringsmessige og kontrollerende bruk. Den pedagogisk diagnostiske bruk av kartleggingsprøvene synes stor.

 

Videregående opplæring (VGO)

Datagrunnlaget for de vurderinger som er gjort i denne rapporten er kritisk svakt. Det er uklart om en i VGO har oppfattet at det finnes noe Kvalitetsvurderingssystem. Elevundersøkelsen kan en si er etablert i videregående skole, rektorene ser den som like viktig kilde til kunnskap om skolen som karakterene. Lærerne kjenner også til den, men har en mer reservert vurdering av dens nytte. Lærerundersøkelsen er i liten grad tatt i bruk, og den vurderes ikke som svært nyttig. Karakterer fremstår som den sentrale kommunikasjonsarenaen om kvalitet i videregående skole.

 

Oppsummering

Slik systemet er utformet i dag representerer det en institusjonalisering av prioriteringene hos dem som skal gjennomføre utdanningspolitikken. Hensynet til styring og hensynet til læring er begge legitime. Hvem ivaretar hensynet til læring?

Dagens system med ulike brukerundersøkelser og prøver synes å være vanskelig for lærerne å skille ut fra en stadig økende mengde undersøkelser som oppleves å medføre økt arbeidsbelastning.

En utfordring for Utdanningsdirektoratet synes å være å legge mer vekt på å skape allianser med andre som også har ansvar for kvalitetsvurdering og som også er opptatt av undervisning, for på den måten bedre å ivareta kvalitetsvurdering som tema og som styringssystem. Å skape en sterk evalueringskultur er en prosess som også må skje lokalt. Denne evalueringen viser at NKVS ikke har maktet å støtte de lokale prosessene optimalt. Dagens system gir i hovedsak grunnlag for kontroll, mens den mulighet for læring som systemet også gir rom for, er mindre ivaretatt.