Tre endringer i friskoleloven

Tidlig innsats

Stortinget vedtok i mai en endring av opplæringsloven og friskoleloven der skolene gis en plikt til å gi elever på 1. til 4. trinn intensiv opplæring dersom eleven står i fare for å bli hengende etter. Intensiv opplæring er ment å være en del av den ordinære, tilpassede opplæringen. Det skal være en kortvarig og målrettet innsats fra skolen i lesing, skriving og regning for elever som har behov for det.

Det er en forutsetning at elevene ikke skal ha avvik fra kompetansemålene i læreplanene. Den intensive opplæringen skal gjøre elevene i stand til å følge den vanlige progresjonen i opplæringen. Tiltakene, som ikke bygger på enkeltvedtak, skal settes inn straks, uten sakkyndig vurdering og annet som skaper lang saksbehandlingstid. 

Elever som har behov for mer langvarig tilrettelegging eller avvik fra kompetansemålene, har rett til spesialundervisning. I disse sakene skal det fortsatt innhentes sakkyndig vurdering og fattes vedtak om spesialundervisning.

Lovendringen medfører at dagens § 3-4a i friskoleloven om tilpasset opplæring og tidlig innsats blir endret. Det blir ikke lenger et krav om særlig høy lærertetthet på 1. til 4. årstrinn. Men i realiteten blir nok dette uendret, for det vil kreves ekstra lærerressurser for å oppfylle plikten til intensiv opplæring.

Ny paragraf lyder slik:
§ 3-4b. Tidleg innsats på 1. til 4. trinn
På 1. til 4. årstrinn skal skolen sørgje for at elevar som står i fare for å bli hengande etter i lesing, skriving eller rekning, raskt får eigna intensiv opplæring slik at forventa progresjon blir nådd. Om omsynet til eleven sitt beste talar for det, kan den intensive opplæringa i ein kort periode givast som eineundervisning.

I samme lovvedtak ble det innført en plikt for friskoler til å samarbeide med kommunale tjenester. Friskoleloven får en ny § 3-6b der det heter: 

Skolen skal samarbeide med relevante kommunale tenester om vurdering og oppfølging av barn og unge med helsemessige, personlege, sosiale eller emosjonelle vanskar.
Når det er nødvendig og forholdsmessig for å vareta ansvaret etter første ledd, kan dei samarbeidande tenestene behandle personopplysningar, inkludert særlege kategoriar av personopplysningar og opplysningar om straffbare forhold.

Lovendringene trer i kraft 1. august 2018.
 

Plikt til å samarbeide med barnehagen

Den andre av lovendringene vedtok Stortinget i slutten av mai. Også her dreier det seg om endringer som berører både opplæringsloven og friskoleloven. 

Friskoleloven får følgende nye paragraf:
§ 5-5 Plikt til å samarbeide med barnehagen om overgangen til skolen
Skolen skal samarbeide med barnehagen om barna sin overgang frå barnehage til skole. Samarbeidet skal bidra til at barna får ein trygg og god overgang.
Skoleeigaren har hovudansvaret for samarbeidet og skal utarbeide ein plan for overgangen frå barnehage til skole.

Det er verdt å merke seg at i opplæringsloven har tilsvarende bestemmelse fått følgende ordlyd (vår understreking): Skolen skal samarbeide med barnehagen om barna sin overgang frå barnehage til skole og skolefritidsordning. KFF meldte i sin høringsuttalelse da lovendringen ble foreslått, at også SFO i friskoler burde samarbeide med barnehagen om overgangen til skole. Det ble ikke tatt inn i friskoleloven en plikt til at SFO i friskoler må samarbeide med barnehagen, men det er vel all grunn til å tro at slikt samarbeid vil bli verdsatt der det er hensiktsmessig.

Lovendringen trer i kraft 1. august 2018.

Forbud mot ansiktsdekkende plagg

I begynnelsen av juni gjorde Stortinget et tredje vedtak om endring i friskoleloven. Også denne endringen har sin parallell i opplæringsloven, men denne gangen ble en rekke andre lover også endret, blant annet voksenopplæringsloven.

Forbudet mot å bruke ansiktsdekkende plagg gjelder i barnehager, skoler, høyere utdanning og opplæring av nyankomne innvandrere etter introduksjonsloven. Det gjelder for elever, studenter og ansatte ved utdanningssteder i privat og offentlig sektor. Forbudet gjelder også skolefritidsordning, leksehjelp og opplæring utenfor lærestedenes område, som for eksempel skoleturer. 

Den nye bestemmelsen i friskoleloven lyder slik:
§ 3-15. Forbod mot bruk av klesplagg som heilt eller delvis dekkjer ansiktet
Elevar skal ikkje bruke klesplagg som heilt eller delvis dekkjer ansiktet
 a) i undervisninga og vurderingssituasjonar
 b) på turar og arrangement i regi av skolen
 c) når skoleeigaren tilbyr leksehjelp
 d) i skolefritidsordninga
Forbodet i første ledd gjeld ikkje dersom bruken av slike plagg er grunngitt i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller tryggleiksmessige forhold.
Ved brot på forbodet i første ledd kan det nyttast reaksjonar som følgjer av ordensreglementet til skolen.
Dei som underviser på skolen, skal ikkje bruke klesplagg som heilt eller delvis dekkjer ansiktet når dei underviser elevane, med mindre bruken av slike plagg er grunngitt i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller tryggleiksmessige forhold. Dersom nokon bruker klesplagg i strid med forbodet, skal styret gi personen pålegg om å ta bort plagget. Gjentekne brot på forbodet kan vere grunnlag for oppseiing.

Bibelskoler er godkjent etter voksenopplæringsloven kap 4. Her er det vedtatt en endring i § 24 der det innføres en henvisning til den nye paragrafen i friskoleloven:
§ 24. Andre bestemmelser
Følgende bestemmelser i friskolelova gjelder så langt de passer for skoler etter kapittel 4:
....
§ 3-15 om forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet
.....

Det er ventet at Kongen i Statsråd med det første vil vedta at loven skal tre i kraft 1. august 2018.