Det er trekkordningen og korreksjonsordningen i Grønt hefte fra Kommunal- og distriktsdepartementet som styrer hvor mye kommunene trekkes for friskoleelever. Gjennom trekkordningen trekkes alle kommunene et gjennomsnittsbeløp i rammetilskuddet knyttet til antall friskoleelever i landet og fordelt etter innbyggertall. Det er bare endringen i det akkumulerte trekket i trekkordningen som oppgis i Grønt Hefte. Selv om staten bruker den samme trekksatsen i trekkordningen og i korreksjonsordningen ligger likevel gjennomsnittsbeløpet pr. elev vesentlig lavere i trekkordningen. Det er fordi staten ikke trekker for de 9000 første friskoleelevene som allerede gikk i friskoler da trekkordningen ble innført i 2001 og man indeksregulerer heller ikke trekket hvert år.
I korreksjonsordningen trekkes kommunene for 136 500 kr. pr friskoleelev (satsen er 80 % av gjennomsnittskostnaden for en elev i kommunal skole i 2026), men disse pengene blir tilbakeført kommunene avhengig av hvor mange friskoleelever man har. Det er altså et nullsumspill der noen kommuner får penger, mens andre kommuner trekkes. Denne ordningen retter opp unøyaktigheter i trekkordningen, slik at kommuner som ikke har friskoleelever får tilbake pengene, (og litt til).
Gjennom trekkordningen og korreksjonsordningen trekkes en gjennomsnittlig kommune (i 2026) om lag 82 000 kr. per friskoleelev.
I følge Grønt hefte er gjennomsnittlig kostnad per elev i kommunale skoler 170 000 kr i 2026. Differansen mellom hva en gjennomsnittlig kommune trekkes for per friskoleelev og hva de selv bruker i egne skoler, er da 88 000 kr. per elev. Så er det slik at noe av denne besparelsen skal brukes til ITO i friskoler for de elevene som går i friskoler. For nye friskoleelever vil den økte kostnaden til ITO i friskolen i utgangspunktet være lik besparelsen i den kommunale skolen eleven kom fra, siden elevene som har krav på ITO uansett får dette også i kommunale skoler.
Når elever går over til en friskole blir ikke kommunen trukket i rammeoverføringen før halvannet år etterpå. Det gir kommunen anledning til å tilpasse egen skolestruktur for å hente inn nødvendige innsparinger. Så vil det naturligvis variere hvor enkelt det er for kommunen å hente inn innsparingene på kort sikt. For noen kommuner vil elevers overgang til en friskole medføre at man sparer utbyggingskostnader eller kan slå sammen klasser, men det kan også medføre at klassene bare blir litt mindre. Uansett er dette forhold som utjevner seg over tid. Derfor er det hensiktsmessig å bruke gjennomsnittskostnader per elev i kommunale skoler som utgangspunkt for hva en elev koster og hva kommunen sparer med at eleven ikke lenger går der.
Utregningene viser at kommunene sparer penger på friskoleelever. Dette ser man også tydelig gjennom en samlet oversikt over alle norske kommuners elevkostnader. Den viser at gjennomsnittskostnadene i kommunen synker, på alle elever som bor i kommunen, når friskoleelevtallet øker.
