Hvorfor (kristne) friskoler
27.05.2026
Kristne friskoler er en styrke for et samfunn på mange områder. Under artikkelen er det også lenker til ulike innlegg og saker om friskoler.
Hvorfor (kristne) friskoler?
Friskoler er dessverre omstridt i deler av det norske samfunnet, ofte på grunnet manglende kunnskap. Foreldres rett til å velge en friskole er en grunnleggende menneskerettighet og burde være like hegnet om som rettssikkerheten vår og retten vi har til å delta politisk. I FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter art. 13.3. står det:
«Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres … frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter … og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning.»
Sammen med den opprinnelige menneskerettighetserklæringens artikkel 26.3: «Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få,» utgjør dette hovedvekten av det menneskerettslige grunnlaget for friskoler. Gjennom menneskerettslovens § 2, har Norge gjort foreldrenes rett til å velge skole til norsk lov.
Da den første menneskerettighetserklæringen kom i 1948 var det viktig å demme opp for staters misbruk av skolesystemet, samt plassere retten til å velge skole hos foreldrene. Et mangfold av skoleeiere, med ulike skoletilbud er avgjørende for å legge til rette for dette. At foreldre har mulighet til å velge skole for sine barn gjør at flere får et skoletilbud som er i tråd med deres behov og ønsker. Ingen skoler er nøytrale, og ingen skoler passer for alle. Derfor er det avgjørende med et mangfold.
Ikke bare er foreldrenes rett til å velge skole norsk lov, men som alle andre menneskerettigheter, er det også bra for et samfunn:
- I Norge går om lag 5 % av elevene i friskoler, og mange frykter konsekvensene hvis det blir flere. På Freedom of Education Index, (OIDEL) ligger Norge på 29. plass. Vi skårer relativt lavt fordi for få foreldre har en reell mulighet til å velge friskole for sine barn. I Nederland går 70 % av elevene i friskoler og alle skolene er fullfinansiert. Rapporten tilknyttet indeksen viser at større utdanningsfrihet, slik som i Nederland, medfører større sosial mobilitet og mindre økonomiske forskjeller og ingen forskjell knyttet til segregering. Det er altså ingenting å frykte om det blir flere friskoler!
- Utdanningspluralisme (mange ulike skoler) bidrar til å tjene demokratiet ved å dempe polarisering og øke sosial mobilitet, politisk toleranse og samfunnsengasjement, påpeker Ashley Berner, leder for Institute for Education Policy ved Johns Hopkins University. Elever ved kristne skoler er blant annet 40-50% mer tilbøyelige til å drive med frivillig arbeid generelt som voksne, sammenlignet med sine jevnaldrende fra offentlige skoler.
- Utdanningsforskeren John Hattie har samlet over 132 000 studier om hva som virker i utdanning (Visible Learning Index). Der er også religiøse skoler vurdert. (Det står religiøse, men de er nesten utelukkende kristne skoler.) Bare i kraft av å være kristne skoler, skårer disse skolene 0,23, som karakteriseres som «sannsynlig positiv effekt» til å øke elevenes læringsutbytte. Denne positive effekten er antageligvis knyttet til ansatte med et kristent menneskesyn og med en forankring av arbeidet i noe større enn seg selv. https://www.visiblelearningmetax.com/influences/view/religious_schools
- Samfunnsnytten kommer også tydelig til uttrykk i andre studier. I den anerkjente «Handbook of Religion and Health» fra Oxford University Press, går forfatterne gjennom tusenvis av forskningsstudier, hvor det store flertallet viser positive sammenhenger mellom aktiv religiøsitet og helse. Funnene viser at aktive kristne har bedre helse både psykisk og fysisk, vesentlig mindre rusproblemer, mindre kriminalitet, de trener mer, har lavere selvmordsrate, høyere levealder, de scorer bedre på velvære, mening med livet, takknemlighet, optimisme, håp og selvfølelse. Funnene viser også en rekke andre positive faktorer for et samfunn, -som mer stabile familier, mindre vold og overgrep, mindre ensomhet og mer deltagelse i frivillige aktiviteter. På bakgrunn av disse funnene anbefaler forfatterne at staten støtter religiøse skoler med gode rammevilkår og at de i offentlige skoler styrker religionsundervisningen og legger til rette for frivillig religionsutøvelse.
- I Norge mangler majoriteten av norske kommuner et friskoletilbud. Foreldre i disse kommunene har ingen reell mulighet til å velge. «Vetoretten» i privatskoleloven gir lokale folkevalgte mulighet til å hindre etablering og utvidelser av friskoler. Det fratar disse foreldrene deres grunnleggende rettighet til å velge skole.
- Statstilskuddet til friskoler tilsvarer bare om lag 70% av kostnadene i offentlige skoler. Friskoler kan i tillegg ta inntil 15% av statstilskuddet i foreldrepenger. De fleste friskolene må ta foreldrebetaling for å overleve, men ikke alle foreldre har råd til å betale dette. Barnekonvensjonen sier at grunnskoleutdanning skal være gratis, og flere land som Nederland, Belgia, Irland og Storbritannia fullfinansierer friskoler. Først ved fullfinansiering blir det en rettighet for alle og ikke et privilegium kun for de som har råd. Summen av disse faktorene gjør at Norge har en betydelig vei å gå før menneskeretten til å velge skole er tilgjengelig for alle.
- Norske friskoler er åpne for alle elever og elevmassen er mangfoldig, selv om skolens identitet kan øke innslaget av elever fra bakgrunner som verdsetter denne identiteten. Mangfoldet i friskoler er ofte større enn i offentlige skoler, siden friskoler ikke har et geografisk begrenset inntaksområde. Nærskoleprinsippet i offentlige skoler skaper en geografisk segregering, som spesielt i byer ofte også har sosioøkonomiske og etniske konsekvenser, slik dokumentarserien «Skolebytte» på TV2 klart viser. Sannsynligheten for at rederens barn og arbeiderens barn møtes i samme klasserom er derfor minst like stor i en friskole. At friskoler ikke er segregerende støttes som tidligere nevnt også av forskning.
- Siden staten bare dekker om lag 70% av kostnadene til friskoleelever, er det en besparelse for staten at elever velger friskoler. Den norske stat sparer om lag 0,5 – 1 mrd. kr. per år for elever i grunn- og videregående friskoler. Dette er den eneste menneskerettigheten staten sparer penger på å beskytte. Til sammenligning bruker staten ifølge statsbudsjettet for 2026 og KOSTRA om lag 4 mrd. i året på rettssikkerhet gjennom domstolene og domstolsadministrasjonen og om lag 4 mrd. på retten til å delta politisk, gjennom Stortinget, kommunestyrer/fylkesting og ulike politiske partier. Det er ingen grunn til å ikke fullfinansiere friskoler, selv om det ville økt kostnadene til staten.
https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/73wOXo/menneskerettigheter-for-alle-unntatt-i-randaberg
«Omstridt på grunn av manglende kunnskap» - randaberg24.no
Svarer kommunedirektøren: – Tallene stemmer ikke - randaberg24.no
https://www.dagen.no/meninger/de-kristne-skolene-er-med-pa-a-holde-liv-i-rottene/1250833
https://www.morenytt.no/nyheiter/n/9pKRBd/vil-ha-fleire-kristne-friskular-i-volda
https://www.dagen.no/nyheter/undersokelse-slik-preger-tro-kristne-skoler/1508383
https://tv.bedehuskanalen.no/valg-spesial/videos/valg-spesial-program-3
https://open.spotify.com/episode/5jWKt7OO2Vd7gV3kaffI5K?si=d3fd6aece31d48e3
https://www.facebook.com/share/169zNjL2EX/?mibextid=wwXIfr
Big win for Freedom of Education at UPR Norway | Oidel
https://www.gat.no/meninger/n/VzbqrV/haavik-toennessen-bruker-feil-tall
