Undersøkelse på 9. trinn: Høy trivsel på kristne friskoler
18.11.2025
837 niendeklassinger ved 35 forskjellige kristne friskoler har svart på undersøkelsen og forskerne Roald Zeiffert ved Høyskolen for ledelse og teologi og Øyvind Andre Fosse ved NLA har utarbeidet rapporten "Trivsel, tro og tilhørighet".
Generalsekretær Audun Raen i KFF synes det er viktig med mer kunnskap om hvordan elever har det på kristne skoler. Han forteller at det er forsket lite på friskoler i Norge og hilser forskningen til Zeiffert og Fosse velkommen. Han synes det har vært interessant å lese rapporten, både om det som fungerer bra og om utviklingspunktene som nevnes.
Det tydeligste funnet i undersøkelsen er at det er høy grad av trivsel på de kristne skolene. Trivselen henger særlig sammen med vennskap, inkludering og opplevelsen av trygghet og respekt. Samtidig viser undersøkelsen at elever som opplever lav grad av selvbestemmelse i skolevalget eller som ikke deler skolens kristne ståsted, i noe større grad rapporterer mistrivsel.
Undersøkelsen viser at majoriteten identifiserer seg som kristne, men kommer fra et mangfold av kirkesamfunn.
Skolens kristne formål kommer tydeligst fram i KRLE-faget, i de andre fagene oppleves dette mer variabelt. «Funnene viser at kristne perspektiver trekkes tidvis inn i andre fag, særlig i etiske og samfunnsmessige temaer, men at erfaringene ofte fremstår fragmenterte og avhengige av enkeltlæreres initiativ. Katolske skoler skiller seg noe ut ved en bredere integrering av tro i norsk og engelsk».
De fleste respondentene oppgir at de har mulighet til å uttrykke egne meninger, men noen opplever begrensninger knyttet til skolens kristne profil. Den kan virke både inkluderende og ekskluderende, avhengig av elevenes bakgrunn og ståsted.
Rapporten peker mot at skolene har en dobbel oppgave: Å være tro mot formålet og samtidig ivareta elevenes autonomi, kritiske refleksjon og mangfoldige erfaringer.
Audun Raen følger opp med at dette er en utfordring uansett hvilken skole man er på. «Det viktigste er at skolene har en bevissthet rundt dette. Samtidig må skolene få lov til å være tydelig på hva slags skole de er. Forskning viser at det er til gode for elever at man vet hva skolen står for. Dette må ikke rokkes ved. Men man skal være ekstra oppmerksom på at elevene som opplever å være minoriteter ivaretas på en god måte».
KFF setter stor pris på at det forskes på friskoler og på det grundige arbeidet til Roald Zeiffert og Øyvind Andre Fosse.
