Svakheter i tilskuddsmodellen og forslag til ny finansiering av ITO

Tilskuddssatsene for grunnskoler har en underlig endring der høy sats økes med om lag 6% mens lav sats går ned litt under en prosent, sammenlignet med i fjor. Forklaringen finnes hos én kommune. Kommunen Sør-Odal er en unik kommune i og med at de har samlet alle elevene i en stor skole på nærmere 800 elever. Når Udir regner ut satsene for friskolene (grunnskoler) så regner de ut gjennomsnittlige kostnader pr. skole i hver kommune. Disse legges inn i tabellen som vises under. På grafene under ligger Sør-Odal ytterst til høyre.

For å regne ut satsene bruker Udir tall fra to år tilbake. Tabellene under viser utregningene for satsene for 2025 og 2026, med tall fra henholdsvis 2023 og 2024. Fra 2023 til 2024 økte skolekostnadene i Sør-Odal med 14,8%. Prikken skulle derfor bevegd seg oppover. I stedet har den bevegd seg nedover. Det skyldes at Sør-Odal i 2024 økte andelen førte ITO-timer fra 38% til 60% av total undervisning. Siden dette trekkes ut av tilskuddsgrunnlaget til friskoler ble derfor kostnadene fra Sør-Odal kunstig lave og prikken gikk nedover. Siden Sør-Odal bare har én skole (Glommasvingen) på nærmere 800 elever, vipper den ene kommunen satsberegningen mer enn noen annen kommune. I beregningen for satsene for 2026 gikk derfor høy sats kunstig opp og lav sats kunstig ned. (Regresjonslinja fungerer som en vippestang.)

De rare satsendringene for 2026 skyldes altså hvordan én kommune velger å føre sine ITO-timer! 

2023

2024

Vi har, sammen med de andre friskoleorganisasjonene, et enkelt forslag til endring av tilskuddsmodellen, som både sikrer at man ikke får slike utslag fremover og man samtidig løser et mye større problem, nemlig finansiering av ITO. Alt løses ved at andelen til ITO i kommunale skoler ikke trekkes ut av tilskuddsgrunnlaget til friskoler og andelen til ITO i fylkeskommunale skoler legges til for beregningen av satser for videregående. Ordningen er provenynøytral for staten. Alle ekstra kostnader til økte tilskuddssatser trekkes fra rammetilskuddet til kommunene/fylkene. De skal ikke lenger refundere dette, og skal derfor ikke lenger få tilskudd til dette gjennom rammetilskuddet. Kommunene/fylkene slipper også administrative kostnader med refusjon.

For å sikre en rettferdig modell, må det korrigeres for at friskolene skal ha 100% av andelen til ITO og 85% av resten, når satsene beregnes. Det må også korrigeres for høyere antall ITO-timer i friskoler. Deretter må det være korreksjonsordning som korrigerer mellom friskoler med mer eller mindre ITO-timer enn gjennomsnittet. Dette gjøres med prognosetall, slik at man får utbetalt korrigert ITO-tilskudd i sanntid, som er viktig f.eks ved ekstraordinære behov.

Staten vil fortsatt ha kontroll på antall timer ITO i friskoler gjennom at det fortsatt vil være PPT som gir sakkyndig vurdering. Godkjenning av timer til ITO bør legges til Statsforvalteren. Da sikrer staten at elever i offentlige og kommunale skoler likebehandles (ved at det er den samme PPT som er involvert i alle saker) og at Statsforvalteren sikrer riktig antall tildelt friskolene. Dette er som nevnt en provenynøytral endring for staten, den sikrer likere behandling av friskoler og kommunale/fylkeskommunale skoler, den sikrer lik behandling for elever uavhengig av hvilken kommune/fylke man bor i og den reduserer administrativt arbeid i kommunene/fylkene.