Lokale forhandlinger om lønn

Revidert artikkel:
Etter innspill fra medlemsskoler som gjennomfører lokale lønnsforhandliner, er denne artikkelen revidert 08.11. Det angis nå mer nøyaktig, og mer korrekt, hvordan lønnspotten regnes ut og hvem som skal ha mulighet til å bli tilgodesett med lønnsøkning som følge av forhandlingene. Tekst med grå bakgrunn er enten helt ny eller endret fra første utgave av nettartikkelen.

I hovedtariffavtalen for KS-området for perioden 1.5.2024 - 30.4.2026 ble det avtalt at det skal settes av midler til lokale forhandlinger. Lønnstillegg etter lokale forhandlinger skal for skoler med tariffavtale gis med virkning fra 1. oktober 2024.

Friskoler som har inngått tariffavtale enten direkte med en arbeidstakerorganisasjon (f.eks Utdanningsforbundet) eller via en arbeidsgiverorganisasjon (f.eks Virke), må gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i tråd med inngått avtale. Hvilke arbeidstakergrupper som omfattes av en rett til lokale lønnsforhandlinger, framgår av den eller de tariffavtalene som skolen har inngått.

Skoler som ikke har inngått tariffavtale med en arbeidstakerorganisasjon for lærerne, må fastsette lønnsnivå for lærerne i tråd med privatskoleloven § 4-4 («Undervisningspersonalet har rett til lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarande offentlege skolar»).  En vanlig tolkning av lovbestemmelsen er at undervisningspersonalet ved friskoler har rett til å forhandle om en lokal pott når dette er en del av tariffavtalen for offentlig skole. 

I forhandlingene mellom KS og lærerorganisasjonene har partene sentralt vektlagt at lønnspolitikken blant annet skal bidra til "å beholde, utvikle og rekruttere, motivere til kompetanseutvikling og mer heltid, samt fremme og ivareta likestilling mellom kjønnene og sikre kvalitativt gode tjenester". I friskoler som ikke har tariffavtale, men bare følger privatskoleloven § 4-4, kan partene lokalt avtale helt fritt både lønnspolitikken og konkret fordeling av potten. Men størrelsen på potten avgjøres av hva som er avtalt mellom partene i KS-området. 

Pott for lokale forhandlinger beregnes av lønnsmassen for dem som de lokale lønnsforhandlingene gjelder. For skoler som ikke har tariffavtale, men bare følger opp kravet i privatskoleloven, betyr dette skolens lærere (undervisningspersonalet), inkludert eventuelle ansatte i lærerstilling uten godkjent lærerutdanning. For en nærmere presisering, se nedenfor.

Lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalen i KS-området kapittel 4.2.1. er beskrevet på denne nettsiden: Lokale forhandlinger HTA kapittel 4.2.1. - KS.

Pottens størrelse skal være 1,1 prosent av lønnsmassen, og lønnstillegg skal gis med virkning fra 1. oktober 2024.

Beregningsgrunnlag, hentet fra KS' nettside:

• Beregningen av pott for lokale lønnsforhandlinger baseres på lønnsdata pr. 1. desember 2023. 
• Lokale midler skal beregnes på grunnlag av utbetalt grunnlønn pluss faste tillegg for arbeidstakere i 2023. 
• Feriepenger regnes ikke som en del av grunnlønn. I stedet skal grunnlønn og faste tillegg i mai regnes to ganger.
• Faste tillegg som funksjonstillegg for undervisningspersonalet skal også inngå i beregningsgrunnlaget. Merk at funksjonstillegg for undervisningspersonalet ikke er definert som en del av grunnlønnen, men det skal likevel være med i beregningsgrunnlaget for den lokale potten.

Følgende skal ikke være med i beregningsgrunnlaget:

• Variable tillegg for ubekvem arbeidstid, herunder lørdags- og søndagstillegg, kvelds- og nattillegg og helge- og høytidstillegg, selv om disse utbetales som et fast beløp hver måned.
• Avtalt godtgjørelse for arbeidstid utover ordinær arbeidstid (merarbeid) samt overtid, skal heller ikke være med.
• Lønn til ledere. (Se eventuelt Hovedtariffavtalen-2024-2026-interactive-120924.pdf  kapittel 3, pkt. 3.4.1, 3.4.2 og 3.4.3) 
• Kortvarige engasjementer/arbeidsforhold, dvs. ansettelser på mindre enn 6 måneder.
• Ubesatte stillinger.

Det skal som hovedregel bare medtas lønn for én arbeidstaker per stilling, men vikarer som er omfattet av de lokale forhandlingene, skal også inngå i beregningen av pottens størrelse. Dette gjelder vikariater av varighet over 6 mnd, jf. kulepunkt ovenfor.
 

Partene lokalt avtaler hvilke konkrete arbeidstakere som skal gis lønnstillegg per 1.10.2024.

Nytt pr. 08.11:

Den beregnede potten til lokale lønnsforhandlinger skal brukes på den aktuelle gruppen av ansatte pr 01.10.2024.

Lærere i permisjon hvor det utbetales lønn (f.eks foreldrepermisjon), inkluderes i lønnsmassen og er derfor med i gruppen av hvem som kan tilgodesees med eventuelle lokale lønnstillegg. Når permisjonen, og dermed vikariatet, overstiger 6 mnd, er vikarens lønn også med i lønnsmassen, og vikaren er dermed også med med i gruppen av hvem som kan tilgodesees med eventuelle lokale lønnstillegg pr 01.10.2024. I Hovedtariffavtalen kapittel 3 punkt 3.2 siste avsnitt står det følgende:
"Arbeidstakere i foreldrepermisjoner og andre lønnede permisjoner omfattes av lokale forhandlinger."

Løsninger som har vært brukt i lokale forhandlinger ved KFFs medlemsskoler:

• Alle lærere får lik andel av potten
• Potten brukes til funksjonstillegg o.l.
• Spesielle stillinger eller grupper av lærere (f.eks etter alder) prioriteres
• Annen anvendelse av potten i tråd med hva man blir enig om

KFF mener at skoler uten tariffavtale har større frihet til å avtale bruk av den lokale lønnspotten enn skoler med tariffavtale. Privatskoleloven § 4-4 sier ikke at tariffavtalen i offentlig skole gjelder for alle friskoler. Det som derimot er en rimelig tolkning av § 4-4, er at så lenge der finnes en lønnspott av samme størrelse som oppgitt i tariffavtalen, og lærerne har en reell mulighet til å forhandle om bruken av potten, så er kravet i § 4-4 oppfylt. Det betyr at dersom lærerne blir enige med skolen om å ikke bruke den lokale lønnspotten, så er det også ok.

Det eventuelle tillegget som en ansatt får gjennom de lokale lønnsforhandlingen, blir en fast del av lønna i årene framover. Lokale lønnstillegg er i utgangspunktet ment å være varig forbedring for de ansatte, men brukes lønnspotten til å gi funksjonstillegg, varer tillegget kun så lenge den ansatte har funksjonen. 

Når en lærer bytter skole, er de lokale tilleggene utover garantilønnen ikke en lønns-rettighet som lærer tar med seg. Det er garantilønnen  (minstelønnen) i lønnstabellene som er rettighet. Men enhver er jo fri til å forhandle om egen lønn ved ansettelse. Skolen må vurdere lønnskravene som søkeren har, og stiller søkeren for store krav, må jo skolen bare ansette en annen.