Endringer i regelverket - oversikt

1. Endringer i privatskoleloven og i forskrift til privatskoleloven

a) Endringer i privatskoleloven fra 1. juli – grunnskoler og vgs

Endringer i privatskoleloven ang. ny tilskuddsmodell og nye betegnelser på skoler godkjent etter prskl. § 2-1 f) trer i kraft.

Merk blant annet følgende:

• § 2-1 andre ledd: Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag:
  ....  f. særskilt tilrettelagd opplæring for elevar med dokumenterte behov
• § 2-2 nytt tredje ledd: Grunnskolar som har både barne- og ungdomstrinn, skal vere organisert i same rettssubjekt.
• § 3-1 andre ledd andre punktum endres til: Skolar som driv særskilt tilrettelagd opplæring for elevar med dokumenterte behov ….
• § 5-2 andre ledd bokstav b endres til: fastsetje storleiken på skolepengane og om grunnskolen skal ha ei ordning med graderte skolepengar og reduserte skolepengar til hushaldningar med fleire barn på skolen
• § 6-2 nytt andre ledd: Dersom styret etter § 5-2 andre ledd bokstav b etablerer ei ordning med graderte og reduserte skolepengar, kan skolen etter søknad gi reduserte skolepengar ut frå økonomien til den enkelte hushaldninga, og gi moderasjon til hushaldningar som har fleire barn på skolen.

b) Endringer i privatskoleloven 1.  august – grunnskoler og vgs

Endringene skyldes ny opplæringslov, se nedenfor. Vedtaket i Stortinget om endret privatskolelov er gjort som en del av saken om endret opplæringslov. Det er derfor ikke så lett å få oversikt over endringene i privatskoleloven alene. På kff.no har vi lagt ut en oversikt over nye eller endrede paragrafer Endrede+paragrafer+i+privatskoleloven+01.08.2024.pdf (kff.no)

Merk blant annet følgende:

• Dagens § 2-3 i privatskoleloven splittes i to. Innhold og vurdering får hver sin paragraf. Angående innhold, så justeres det litt i bestemmelsene om hva departementet kan lage forskrift. Største endring er at hele 10 % av timene nå kan omdisponeres der bestemmelsen tidligere sa 5%:
  I grunnskolen kan opp til ti prosent av timane i kvart fag flyttast til andre fag eller brukast til særskilde tverrfaglege aktivitetar. Styret fastset fag- og timefordeling for det enkelte skoleåret der omdisponeringa av timer mellom fag kjem fram.
  Det var stortingsflertallet som ville ha fleksibiliteten satt 10% i offentlig skole (opplæringsloven), med tilsvarende fleksibilitet gitt i privatskoleloven. Regjeringen forslo å beholde 5%.Blant annet denne begrunnelsen ble gitt (jf. Innst. 442 L (2022–2023) kap. 3 Komiteens merknader):
  Økt fleksibilitet er i tråd med ønsket om å gi skolen større tillit, og vil kunne gi økt mulighet til å jobbe med de tverrfaglige temaene og særskilte utfordringer ved den enkelte skole. Økt fleksibilitet vil også skape rom for å vektlegge særlige fagområder på ulike skoler i de senere alderstrinnene, som for eksempel realfag, praktiske og estetiske fag og yrkesfag.
  Når det gjelder vurdering, lovfestes det nå bestemmelser som tidligere bare har vært omtalt i forskrifter.

• § 2-4 henviser ikke lenger til opplæringsloven kap. 9A, men til kap. 12. Innholdsmessig er det små endringer, men merk følgende:
  - Begrepet «inkludering» er tatt inn som noe skolemiljøet skal fremme, i tillegg til helse, trivsel og læring.
  - Begrepet «varsle» i aktivitetsplikten er byttet ut med «melde fra».
  - I saker der rektor har fått meldinger om mistanke om at en som arbeider på skolen krenker en elev, må ikke rektor lenger melde fra til kommunen eller fylkeskommunen hvis meldingen er åpenbart grunnløs.
  - Statsforvalteren skal ikke lenger vurdere om skolen har oppfylt hele aktivitetsplikten i sin behandling, men kun om skolen har rettet opp situasjonen med egnede tiltak og laget en aktivitetsplan. Hvis statsforvalteren vurderer at skolen ikke har gjort nok, skal statsforvalteren som hovedregel kun pålegge kommunen eller fylkeskommunen å rette opp.
  - Begrepet "skoleeigar" i opplæringsloven kapittel 9A er erstattet med begrepene "kommunen eller fylkeskommunen" i det nye kapittelet 12. Samtidig er følgende tatt inn i privatskoleloven § 2-4: "Når kapittel 12 viser til «kommunen og fylkeskommunen», skal dette lesast som «skolen» i §§ 12-6 tredje og fjerde ledd, 12-8, 12-9 og 12-10, og som «skolens styre» i §§ 12-4 andre ledd og 12-5. Når kapittel 12 viser til «rektor» skal det lesast som «dagleg leiar», jf. § 4-1 andre ledd."
  - Bestemmelsen i dagens § 9A-7 om det fysiske miljøet der det sies at henvendelser om det fysiske miljøet skal behandles som enkeltvedtak, tas ut. Alle krav til saksbehandling skal legges til forskrift til privatskoleloven, men her er forskriftsbestemmelsene ikke vedtatt ennå.
   
• § 3-1 om inntak av elever er omtrent som før, men med nye henvisninger til opplæringsloven angående rett til videregående opplæring. Endringene i opplæringsloven får store konsekvenser for hvem som kan tas inn til videregående opplæring etter 01.08.2024. Dette medfører at alle private videregående skoler med rett til statstilskudd sannsynligvis må endre sine inntaksregler. Sjekk i alle fall om endring må gjøres!
   
• § 3-2 om rett og plikt til opplæring har ikke andre endringer enn at det henvises til nye paragrafer i opplæringsloven. Dette gjør imidlertid stor forskjell både for søkere til private videregående skoler med rett til statstilskudd og for skolene. Mange flere potensielle søkere har nå rett til opplæring. Svært få søkere havner i kategorien «uten rett til opplæring». Les om den utvide retten (fullføringsretten) her: De viktigste endringene i ny opplæringslov | udir.no
   
• Ny § 3-4a åpner for bruk av fjernundervisning på visse betingelser. Bestemmelsen er helt lik hva som gjelder i offentlig skole etter 1. august. En friskole som vil selge undervisning via internett til en annen skole (f.eks undervisning i spansk), må søke Udir om å få godkjent dette som tilleggsvirksomhet. Søknaden kan ikke behandles av Udir før 1. august.
   
• Ny § 3-6 om det som ble kalt spesialundervisning tidligere:
  § 3-6. Individuell tilrettelegging
  Elevar i privatskolar godkjende etter lova her har same rett til individuell tilrettelegging som elevar i offentlege skolar. Reglane i opplæringslova §§ 11-4 til 11-11 gjeld tilsvarande for privatskolar.
  Heimkommunen eller heimfylket til eleven gjer vedtak om personleg assistanse, vedtak om fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel og vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring etter reglane i opplæringslova §§ 11-4 til 11-6, jf. § 11-7.
   
• Ny § 3-4d om intensiv opplæring på 1.-4. trinn erstatter tidligere bestemmelser om tidlig innsats. 

• § 3-13 om permisjon fra den pliktige grunnskoleopplæringen er endret. Grensen på to uker permisjon er fjernet. Fra 1. august lyder bestemmelsen slik: «Skolen kan gi ein elev permisjon frå skolen dersom eleven får ei opplæring som samla sett er forsvarleg. Skolen skal ha retningslinjer om permisjon frå skolen.»
  Skolen kan enten fastsette retningslinjer for permisjon selv eller henvise til kommunens forskrift om permisjon fra den pliktige grunnskoleopplæringen.
   
• Nytt kapittel 5A om det beste for eleven, elevenes rett til medvirkning, skoledemokrati, foreldresamarbeid, skoleregler, elevenes plikt til å delta og skolens oppfølgingsplikt. Alle friskoler må altså erstatte tittelen «ordensregler» med «skoleregler», og KFF oppfordrer da til å samtidig se over om alt er med som skal være med i skolereglene, jf. Lokale forskrifter etter ny opplæringslov | udir.no Denne nettsiden gjelder for offentlige skoler, men sjekklisten for hva skolereglene skal inneholde, gjelder friskoler også. NB! Skoleregler i friskoler er ikke å regne som forskrifter, og friskolers skoleregler skal ikke kunngjøres på lovdata.

c) Endringer i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven fra 1. august

Hele loven er omstrukturert. Kun de delene av lovene som det henvises til i privatskoleloven, gjelder for friskoler. Det som er relevant for friskoler av endringer i opplæringsloven, er defor omtalt i pkt b) ovenfor.

Opplæringsloven slik den blir 1. august 2024, vist på Lovdata

(Nytt 21.06)
Forskrift til opplæringsloven endres fra 1. august. Nytt kapittel 12 om "personalet i skolen" gjelder friskoler, jf. privatskoleloven § 4-2 som i dag henviser til opplæringsloven § 10-1 og § 10-2 med tilhørende forskrift. Fra 1. august endres paragrafnumrene som det henvises til.

Se ny forskrift til opplæringsloven kapittel 12 på Lovdata i versjon som ennå ikke er trådt i kraft.

Denne forskriften endres faktisk også med en liten tilføyelse gitt i Forskrift om endring i forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringsforskrifta) og forskrift til privatskolelova (privatskoleforskrifta) og økonomiforskrift til privatsk... - Lovdata .

Det som er viktig å merke seg, er den nye forskriftens § 12-13 avslutter (fjerner) tidligere bestemmelse om at lærere med utdanning etter "gamle dagers" kompetansekrav ikke lenger er kvalifiserte i 2025. Bestemmelsen er nå slik at lærere som allerede er ansatt, kan fortsette.

• § 12-13.Tidlegare godkjend lærarutdanning og overgangsordningar
  Dei som har lærarutdanning som kvalifiserte for tilsetjing etter tidlegare reglar, vil framleis oppfylle krava for å kunne bli tilsette i lærarstilling.
  Dei som har fullført allmennlærarutdanning våren 2014 eller seinare, kan tilsetjast på same måte som dei som har fullført allmennlærarutdanning før 2014.
  Ein førskolelærar som starta utdanninga si hausten 2007 eller tidlegare, kan tilsetjast på 1. trinn i grunnskolen utan å ha den vidareutdanninga som krevst etter § 12-2 første ledd.
  Dei som ikkje oppfyller kravet om pedagogisk utdanning, jf. § 12-1, kan likevel tilsetjast i lærarstilling dersom dei var fast tilsette i ei lærarstilling i grunnskolen eller vidaregåande skole 1. august 2024, og kommunen eller fylkeskommunen vurderer at dei har tilsvarande pedagogisk kompetanse.

c) Endringer i privatskoleloven fra 1. august – bibelskoler (kapittel 6A)

Endringene skyldes tilpasninger til ny opplæringslov, se ovenfor. Vedtaket i Stortinget om endret privatskolelov er gjort som en del av saken om endret opplæringslov. Det er derfor ikke så lett å få oversikt over endringene i privatskoleloven alene. På kff.no har vi lagt ut en oversikt over nye eller endrede paragrafer Endrede+paragrafer+i+privatskoleloven+01.08.2024.pdf (kff.no)

Merk blant annet følgende:

• § 6A-7 får noen tilføyelser:

Følgjande reglar i denne lova gjeld så langt dei passar for skolar etter dette kapitlet:

a. § 1-1 andre og tredje ledd om formålet med lova

…

g. § 3-4 a om fjernundervisning

…

i. § 3-15 om forbod mot bruk av plagg som dekkjer ansiktet

…

k. § 4-3 om politiattest og forbod mot tilsetjing

…

n. § 5-2a om internkontroll

o. § 5-2b første ledd om plikt til å arbeide med kvalitetsutvikling

p. § 5 A-5 andre ledd om organisering av skoledemokratiet

q. § 5 A-7 om skolereglar

• Angående elevråd: Ny § 6A-7 henviser ikke til bestemmelser om elevråd og skoledemokrati. 6A-skoler står helt fritt når det gjleder spørsmålet om man vil legge til rette for elevdemokrati/elevråd eller ikke. Udir har på spørsmål fra friskoleorganisasjonene bekreftet at dette ikke er en feil i regelverket, det er ment å være slik.
   
• Angående internkontroll: Ny § 6A-7 inneholder (som forventet) en henvisning til at 6A-skoler må følge privatskolelovens § 5-2a om internkontroll. Skolene må også følge § 5-2b første ledd om plikt til å arbeide med kvalitetsutvikling: "Styret skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører etter § 7-2 c. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i skolen med omsyn til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø."
   
• § 2-4 (jf. § 6A-7 bokstav d.) henviser ikke lenger til opplæringsloven kap. 9A, men til kap. 12. Innholdsmessig er det små endringer i kapitlet, men merk følgende:
  - Begrepet «inkludering» er tatt inn som noe skolemiljøet skal fremme, i tillegg til helse, trivsel og læring.
  - Begrepet «varsle» i aktivitetsplikten er byttet ut med «melde fra».
  - I saker der rektor har fått meldinger om mistanke om at en som arbeider på skolen krenker en elev, må ikke rektor lenger melde fra til kommunen eller fylkeskommunen hvis meldingen er åpenbart grunnløs.
  - Statsforvalteren skal ikke lenger vurdere om skolen har oppfylt hele aktivitetsplikten i sin behandling, men kun om skolen har rettet opp situasjonen med egnede tiltak og laget en aktivitetsplan. Hvis statsforvalteren vurderer at skolen ikke har gjort nok, skal statsforvalteren som hovedregel kun pålegge kommunen eller fylkeskommunen å rette opp.

• Ny § 3-4a åpner for bruk av fjernundervisning på visse betingelser. Bestemmelsen er helt lik hva som gjelder i offentlig skole etter 1. august. En friskole som vil selge undervisning via internett til en annen skole (f.eks undervisning i et valgfag), må søke Udir om å få godkjent dette som tilleggsvirksomhet. Søknaden kan ikke behandles av Udir før 1. august.
   

d) Endringer i forskrift til privatskoleloven fra 1. august

Forskrift til privatskoleloven er vedtatt endret med virkning fra 1. august. Forskriften kan leses her: Forskrift til privatskolelova (privatskoleforskrifta) - Lovdata 

(Nytt avsnitt 21.06) I den utgaven av ny forskrift til privatskoleloven som det henvises til ovenfor, mangler det innhold i noen paragrafer. Disse paragrafene er  nå fatstsatt i følgende endringsforskrift: Forskrift om endring i forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringsforskrifta) og forskrift til privatskolelova (privatskoleforskrifta) og økonomiforskrift til privatsk... - Lovdata Disse siste endringene gjelder listen over videregående skoler som kan ta inn et visst antall elever uten rett til opplæring. Listen er uendret. I tillegg har den siste endringsforskriften fått med endring i begreper som brukes for å beskribe skoler godkjent etter privatskoleloven § 2-1 f) og elevene i disse skolene.

Fraværsreglene i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven er IKKE endret i den reviderte utgaven som trer i kraft 1. august. Det nye forslaget som var på høring, møtte stor motstand og KD har valgt å beholde de gamle fraværsreglene.

De fleste endringene i forskrift til privatskoleloven samsvarer med endringer i forskrift til opplæringsloven, men nummereringen av paragrafer er ikke lik. Når det gjelder «meropplæring» (se nedenfor), er det stor forskjell på hva som gjelder i friskoler og i fylkeskommunale skoler.

Følgende er verdt å merke seg:

• De som har gjennomført en vesentlig del av opplæringen, men ikke har bestått faget, har i fylkeskommunal videregående skole rett til meropplæring frem mot en standpunktkarakter. I friskoler har elever ikke en slik rett, men de kan søke om å få meropplæring, og skolen kan gi slik opplæring. Når private skoler velger å gi meropplæring, er både innholdet, organiseringen og inntaket noe annerledes, jf. forskrift til prskl § 3-3 , § 3-4 og § 4-2 . En elev som mottar meropplæring, kan utløse statstilskudd som overstiger 100% dersom studiebelastningen er mer enn 100% (bekreftet av Udir i møte med friskoleorganisasjonene 12.06.2024).
• Elever beholder retten til ny, utsatt eller særskilt eksamen dersom de stryker i standpunkt eller til eksamen, eller er syke på eksamen. Dersom eleven består eksamen, kan han eller hun ikke få meropplæring. 
• Reglene om førstegangsvitnemål forenkles og utvides til fem år for alle elever (ny forskrift til prskl § 6-46)
• Alle elever har rett til opplæring frem mot studie- og yrkeskompetanse. 
• Statsforvalteren er blitt klageinstans for flere sluttvurderinger, jf ny forskrift til prskl. kapittel 7.

e) Økonomiforskrift til privatskoleloven

Pr. dato er endringer ikke vedtatt i denne forskriften, men det vil om kort tid komme endringer angående tilskuddsmodell for grunnskoler i økonomiforskriften. Forskriften som vedtas, kan ikke være lik det forslaget som ble sendt på høring siden tilskuddsmodellen framlagt i Revidert Nasjonalbudsjett ikke samsvarer med høringsutkastet.

Omtale av revidert økonomiforskrift til privatskoleloven vil bli lagt inn her når forskriften er vedtatt av KD.

2. Endring i arbeidsmiljøloven 1. juli

1. juli 2024 trer det i kraft nye krav til hvilke opplysninger arbeidsavtalen må inneholde.

Endringene kommer i tillegg til de kravene som allerede står i arbeidsmiljøloven § 14-6 og skal bidra til tydeligere og mer forutsigbare arbeidsvilkår.

Les om endringene angående arbeidsavtalen og noen andre endringer som gjelder forutsigbarhet i arbeidsforhold, her: https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/arbeidsavtale/#Nyekravtilarbeidsavtalenfra1.juli2024

KFF vil om kort tid legge ut en revidert mal for arbeidsavtale i IK-friskole. Se nyhetssak der.

Last ned denne teksten i word-format her.