Tilgjengelighetserklæring

Alle virksomheter i offentlig sektor må nå ha en såkalt "tilgjengelighetserklæring". Lenke til erklæringen skal ligge på virksomhetens nettsider. Hva med friskoler?

2024-01-26

Kravet om tilgjengelighetserklæring er gitt som del av Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger - - Lovdata

KFF tok våren 2023 opp med Digitaliseringsdirektoratet:(Digdir) om kravet om å måtte publisere en såkalt tilgjengelighetserklæring (ang. bruk av skolens nettside for personer med funksjonsnedsettesler) gjelder friskoler. Svaret var ja. Begrunnelsen deres gjengis nedenfor.

Siden har juristene i Virke sett på saken. den konkluderer med et "tja": "Virkes vurdering er derfor at friskolene har gode argumenter for at de ikke kan pålegges å utforme en tilgjengelighetserklæring. Konklusjonen er imidlertid ikke åpenbar". Den juridiske vurderingen fra virke kan leses her.

Tilsynet for universell utforming av ikt (uutilsynet), som ligger under Digdir, har denne generelle informasjonen angående tilgjengelighetserklæring:

Her sies blant annet dette:

«Alle verksemder i offentlege sektor skal ha ei tilgjengelegheitserklæring på plass på sine nettstader og appar. Fristen var 1. februar 2023 for nettstader og er 1. februar 2024 for appar.»

Begrepet offentlig sektor skal tolkes på samme måte som i regelverket om offentlige anskaffelser. Se Ofte stilte spørsmål om tilgjengelighetserklæringen | Tilsynet for universell utforming av ikt (uutilsynet.no)

Se konklusjon i juridiske vurderingfra Digitaliseringsdirektoratet:

Til tross for at friskoler ikke er underlagt anskaffelsesregelverket, bør de som utgangspunkt forstås som «offentligrettslige organer» etter FOA § 1-2 (2). Friskoler skal derfor som hovedregel opprette en tilgjengelighetserklæring etter ikt-forskriften §§ 4b (4) og 4e.

Arbeidsgangen for å lage tilgjengelighetserklæring er slik:

Se https://uustatus.no
Skaff PIN-koder til uustatus.no ved å henvende seg til post@uutilsynet.no. Skoler som inngår i en «skolefamilie» og har et samordnende nivå over seg, kan sende inn forespørsel for alle skoler i «familien». Da må navn på alle skolene/virksomhetene inkludert org.nr. oppgis.
Logg inn på uustatus.no > Logg inn med ID-porten med personlig ID-porten-bruker for den enkelte skole. Under menyvalget Konto > Min virksomhet > Du kan endre informasjon om eierskap her kan det endres dersom man eier flere nettsteder. For skoler som er organisert i et fellesskap med felles nettsted, så forholder man seg til den ene nettadressen. Svar på spørsmålet om det handler om en selvstendig og frittstående nettside.
På https://www.uutilsynet.no/tilgjengelighetserklaering/wcag-sjekkliste-utfylling-av-tilgjengelighetserklaering/1333 kan man laste ned Excel-dokumentet WCAG-sjekkliste. Denne brukes for å gå gjennom hele nettsiden og utgjør den største jobben av arbeidet. Dersom flere skoler har felles nettside i «skolefamilien» (skolen er en sekjson under moderorganisasjon), holder det i følge Uutilsynet at tilgjengelighetserklæring utarbeides én gang, og at denne gjelder for alle skolene presentert på nettstedet.
Pålogget på uustatus.no kan man velge menyvalget Erklæring > Ny erklæring. Etter noen innledende spørsmål får man tilgang til et skjema med tilsvarende felt som i WCAG-sjekklista. Dermed er det bare å overføre informasjonen fra WCAG-sjekklista til dette skjemaet.
Når skjemaet er fullført, får man en lenke til en ferdig tilgjengelighetserklæring. Denne skal legges inn i «footeren» (bunnteksten) på alle nettsidene som tilhører nettstedet. Det er altså ingen behandlingstid for å få godkjent en erklæring. Det er uustatus.no som lager og lagrer erklæringen.
Skrivefeil o.l kan rettes etter publiseringen. Logg på uustatus.no og endre disse under menypunktet Erklæring > Produserte erklæringer. Endringene blir automatisk synlige i den publiserte erklæringen.
Prosessen vil som regel avdekke avvik. I skjemaet omtalt i pkt D ovenfor må man beskrive og begrunne avvikene. Det som skrives, kommer direkte fram i tilgjengelighetserklæringen. Poenget er ikke nødvendigvis å ha alt på stell, men å ha et bevisst forhold til eventuelle avvik. Samtidig vil jo prosessen hjelpe skolen til å justere rutinene. Dette kan f.eks handle om at feltet «Alternativ tekst» alltid må fylles ut for dem som legger inn bilder i nettartikler. Blinde ser ikke bilder, men kan få opplest tekst.

KFF har stor sans for Virkes vurdering om at en friskole kan la være å publisere tilgjengelighetserklæring og begrunne dette på følgende måte (sitat fra Virkes juridsiske vurdering)::

Spørsmålet blir etter dette om «gode grunner» rettslig sett tilsier at friskolene pålegges plikter som går utover lovens ordning. Ved denne vurderingen mener jeg lovens ordlyd må ha forrang ved fravær av klarere holdepunkter. I tillegg synes lovgiver bevisst å innføre et skille mellom offentlig og privat virksomhet i loven; lovgiver har med det allerede gjort en avveining av gode grunner for og imot, som andre skal være forsiktig med å overprøve. Virke mener også det bør legges vekt på at det i forarbeidene til § 18 fremkommer at «Private virksomheter pålegges ikke en plikt til å utarbeide en tilgjengelighetserklæring».

Samtidig må det tilføyes at det antagelig ikke er en uoverkommelig jobb å få en tilgjengelighetserkløring på plass. At skolens nettsider er tilgjengelige for mennesker med f.eks synsutfordringer, er jo positivt.

Eksempler på tilgjengelighetserklæringer som skoler har utformet ved hjelp av verktøyet på uustatus.no:

Se nederst på disse skolenes nettsider hvordan det lages lenke til tilgjengelighetserklæringen.