Må vi aksjonere på nytt?

Kunnskapsministeren har svart på et skriftlig spørsmål fra Venstres Stortingsrepresentant Abid Raja: Skriftlig spørsmål - stortinget.no

I sitt svar gjentar Kunnskapsministeren det som åpenbart er feil:

• Tilskuddsmodellen har tidligere estimert at private grunnskoler skal få høy sats for de første 42 elevene på skolen. Det inkluderer kombinerte skoler. At de kombinerte skolene likevel får høy sats for dobbelt så mange elever, er en praksis som har oppstått utenfor den statistiske tilskuddsmodellen. Praksisen innebærer at kombinerte skoler får smådriftstilskudd som om de er to separate skoler, og ikke én kombinert skole. Det gjør at tilskuddet blir høyere enn det tilskuddsmodellen tilsier, altså høyere enn 85 pst. av utgiftene i offentlig skole.

Dette er det riktige:

• Tilskuddsmodellen har siden 2003 estimert at private grunnskoler skal få høy barnetrinn-sats opp til et utregnet knekkpunkt (som har variert mellom de første 40-55 elevene) for elever på barnetrinnet og tilsvarende høy ungdomstrinn-sats opp til knekkpunktet for elever på ungdomstrinnet.
• Praksisen som har vært, innebærer at kombinerte barne- og ungdomsskoler har fått smådriftskompensasjon for høye kostnadene med å ha små grupper på barnetrinnet og smådriftskompensasjon for å ha små grupper på ungdomstrinnet. 
• På denne måten har de kombinerte skolene vært sikret at de får et tilskudd som tilsvarer 85% av kostnadene pr elev i kommunale kombinerte barne- og ungdomsskoler. Små kombinerte, kommunale skoler har jo også små grupper både på barnetrinnet og på ungdomstrinnet, og disse skolene får da naturligvis høye kostnader pr. elev siden det er få elever å dele kostnaden med lærerlønn på.

KFF mener at små kombinerte barne- og ungdomsskoler må ha høy sats både på barnetrinnet og ungdomstrinnet fordi det er små elevgrupper på begge disse hovedtrinnene. Påstanden om dobbel betaling for samme sak er uriktig.

Vårt håp er at de undersøkelsene som skal gjøres i forbindelse med at det nedsettes en arbeidsgruppe som skal se på enkelte sider ved tilskuddsordningen, medfører at departementet vil erkjenne det samme som oss:

• Smådriftsulempen ved kombinerte barne- og ungdomsskoler er at det er små elevgrupper både på barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Det er dette, og ikke noe annet, som gjør at små skoler trenger en høy elevsats, og da nødvendigvis både på barnetrinnet og på ungdomstrinnet.

Muligens håper vi for mye. Men der er et håp så lenge Kunnskapsdepartementet er villig til å bestille følgende undersøkelser, der skolene som sammenlignes, har omtrent like mange elever:

• Sammenligne tilskuddet pr elev til private barneskoler (trinn 1-7) med utgiftene pr elev i kommunale barneskoler (trinn 1-7). 
• Sammenligne tilskuddet pr elev til private ungdomsskoler (trinn 8-10) med utgiftene pr elev i et i kommunale ungdomsskoler (trinn 8-10). 
• Sammenligne tilskuddet pr elev til private, kombinerte barne- og ungdomsskoler (trinn 1-10) med utgiftene pr elev i et i kommunale kombinerte barne- og ungdomsskoler (trinn 1-10).

Hvis slike undersøkelser ikke blir bestilt som underlag for arbeidsgruppens arbeid med tilskuddsordningen, må det bli en ny kamp. Hvordan den kampen skal kjempes, må selvfølgelig diskuteres.

Uansett må det nå jobbes med høringsuttalese om lovendringen som er foreslått angående blant annet kutt i tilskuddet til kombinerte barne- og ungdomsskoler.
Se KFFs nettside Høring om endring i privatskoleloven - kombinerte skoler og f-skoler. KFF har laget et lite dokument med tips til høringssvar.