Slik blir tilskuddet 2024
Tilskuddssatsene for 2024 er presentert på Udirs nettside Tilskuddssatser (udir.no). SV bidro til at Regjeringens forslag til budsjett på friskoleområdet (inkludert kutt til kombinerte barne- og ungdomsskoler) fikk flertall i Stortinget.
For grunnskolene er det ulik sats i vårhalvåret og høsthalvåret. Etter Stortingets budsjettvedtak skal grunnskolene motta tilskudd høsten 2024 etter ny beregningsmodell, men kun med 1/5 virkning. Udir har lovet å lage en beskrivelse av hva skolene skal få utbetalt etter den noe kompliserte beregningsmåten i overgangsperioden på 5 år. Dette har Udir ikke gjort ennå.
Ang. budsjettering høsten 2024, se nedefor.
Kapitaltilskuddet 2024 blir sannsynligvis kr 1784,- pr. elev. Det nøyaktige beløpet oppgis i tilskuddsbrevet til skolen fra Udir. Det er bevilget et samlet beløp i Statsbudsjettet, og dette beløpet fordeles på skolene etter elevtall ved elevtellingen 01.10.2023.
Regjeringens pressemelding 08.11.2023 (Regjeringen vil ha dialog med privatskolene - regjeringen.no) startet en prosess hvor tilskuddsordningen for grunnskoler blir tatt opp til revisjon:
- Det samlede tilskuddet til private grunnskoler vil bli justert i lys av resultatene fra arbeidsgruppen, slik reduksjonen i tilskudd blir mindre enn det nåværende anslaget på 515 millioner kroner.
– Omleggingen til ny tilskuddsmodell gjennomføres som planlagt, men i lys av arbeidsgruppen skal vi vurdere justeringer allerede i revidert nasjonalbudsjett våren 2024, sier Nordtun.
Arbeidsgruppen har startet sitt arbeid. Konsulentfirmaet EY gjør detaljerte analyser av hva det koster å drive kommunale skoler av ulik type (ren barneskole, ren ungdomsskole og kombinert barne- og ungdomsskole) med ulikt elevtall.
Seniorrådgiver i KFF, Audun Raen, følger EYs arbeid tett. Han deltar på ukentlige møter mellom Udir/KD og EY.
Ang. budsjettering
KFFgir følgende råd angående budsjettering for skoleåret 2024:
Vår 2024: Her følger man gammel ordning. Se Tilskuddssatser for private grunnskoler 2024 (udir.no)
Høst 2024: Her er det i realiteten umulig å budsjettere riktig. Statsbudsjettet med det foreslåtte kuttet fra og med høsten 2024, er vedtatt. Satsene er oppgitt her: Tilskuddssatser for private grunnskoler 2024 (udir.no) Udir la 24.01 ut en forklaring av hvordan overgangsordningen skal virke, se et stykke ned på nettsiden. Merk at både de skolene som får mer gjennom nyordningen og de som får mindre, underlegges en overgangsordning hvor skolene for skoleåret 2024–25 får kompensert 4/5 av differansen mellom dagens modell og ny modell. På nettsiden Tilskuddssatser for private grunnskoler 2024 (udir.no) ligger det lenke til et regneark som kan brukes for å regne ut denne differansen.
Når det gjelder «ekstra-pengene» som skal komme gjennom revidert nasjonalbudsjett til våren, så er umulig å vite hvor mye dette vil utgjøre hvor den enkelt skole. En måte å gjette på et budsjett for høsten 2024, er at kombinerte skoler beregner høy sats til 45 elever både på ungdomstrinnet og barnetrinnet. Altså at man ser helt bort fra kuttet til de kombinerte skolene når budsjettet lages. Da trenger man ikke sette seg inn i den gradvise innføringen av ordningen.
Men, og det er et stort «men» her! Kombinerte skoler, særlig de som vet de har et elevtall som innebærer stort tap av tilskudd dersom høy sats ikke gis på begge hovedtrinnene, bør ved en slik gjetning legge inn en skjønnsmessig reduksjon av inntektene fra statstilskudd. Vi vet at det kommer penger som kompenserer kuttet, men vi vet ikke hvor mye, og vi vet ikke om de nye pengene treffer akkurat de samme skolene som taper på ordningen med reduksjon til kombinerte skoler. Litt nøkternhet i budsjetteringen vil derfor være klokt.
KFFs kommentar
KFF er glade for at friskoleorganisasjonene nå er med i arbeidet med å revidere modellen for å beregne tilskudd til friskoler (private grunnskoler med rett til statstilskudd).
Det blir nå gjort sammenligninger på skolenivå der en sammenligner kostnad pr elev i kommunale, kombinerte barne- og ungdomsskoler med tilskuddet til kombinerte friskoler av samme størrelse.
Hvis undersøkelser og regnskapsanalyser viser at kombinerte friskoler har fått for mye sammenlignet med driftskostnadene i tilsvarende kommunal skole, ja da er det rimelig at tilskuddet reduseres ned til et nivå som svarer til sammenligningen. Men hvis undersøkelsene derimot viser at de kombinerte friskolen IKKE har fått for mye, har Regjeringen bare en ting å gjøre: Innrømme at kuttet som nå gjøres i tilskuddet til kombinerte friskoler, var feil, og tilskuddsordningen må derfor korrigeres slik at dette kuttet ikke videreføres i 2025.
Det betyr at alle forslag til lovendringer om endret tilskuddsordning for kombinerte skoler, må stoppes etter høringsrunden og ikke fremmes for Stortinget våren 2024 slik Regjeringen har planlagt.
Friskoleorganisasjonene er dessuten opptatt av at organisasjonene må få delta reelt i arbeidet med å utvikle et helhetlig og rettferdig system for beregning av tilskudd til friskoler. Invitasjon til deltakelse i arbeidsgruppe er sendt ut, og mye bra står å lese i "innrammingen" av hva arbeidsgruppen skal arbeide med. Men "innrammingen" er fastsatt av KD uten dialog med organisasjonene. Det er fortsatt behov for at Regjeringen leverer på hva de har lovet, nemlig dialog med privatskoleorganisasjonene.
Et arbeid i arbeidsgruppa som ikke åpner for å se på hele tilskuddsordningen, det betyr helt konkret at trilskuddet til kombinerte barne- og ungdomsskoler må også kunne diskuteres, er ikke akseptabelt. Foreløpig mangler vi forsikringer fra Kunnskapsdepartementet om at arbeidet i gruppa som skal oppnevnes, også skal omfatte tilskuddet til de kombinerte skolene.
Så det er et stykke igjen til at friskoleorganisasjonene er fornøyde. Men Regjeringen er på vei mot å rette opp det fatale kuttet i tilskuddet til friskolene. Vi håper de går veien til endes. Det er fram til sommeren 2024 Regjeringen kan vise at de vil rette opp, reelt i politisk handling og ikke bare med ord.
Hva har skjedd?
Statsbudsjettet ble lagt fram fredag 6. oktober. Friskoleorganisasjonene var invitert til et møte med embetsverket i Kunnskapsdepartemente samtidig med offentliggjøringen av budsjettet. Her ble ny tilskuddsmodell forklart. Hovedendringen var at det innføres at høy sats både på barnetrinnet og ungdomstrinnet skal gis fast til de 45 første elevene. Men kombinerte barne- og ungdomsskoler får bare høy sats for inntil 45 elever til sammen når barnetrinnet og ungdomstrinnet sees under ett.
Friskoleorganisasjonene satte igang et arbeid med å regne ut konsekvensene. I KFF vil 13 skoler få 25-30% kutt når nyordningen er innført fullt ut i 2028. Dette er umulig å håndtere, og resultatet blir nedleggelse. 34 skoler får fra 10 til 25 % reduksjon. Dette ert svært alvorlig for disse skolene. KFFs medlemsskoler på grunnskolenivå utgjør 40 % av alle private grunnskoler med rett til statstilskudd. Totalt regner man med at ca 130 skoler får store økonomiske problemer på grunn av kuttet i tilskudd.
Steinerskolenes foreldreforening var tidlig ute og startet en underskritsaksjon. 24. oktober ble 32 000 underskrifter overlevert til Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Samtidig med at underskriftsaksjonen gikk sin gang via Facebook, ble det organisert regionale møter for friskoler av alle typer. Det ble lagt planer for både mediekontakt og kontakt med Stortingspolitikere med tilhør i ulike deler av landet.
Da Skolelederkonferansen startet 25.10.2023 kunne vi konstatere at det har vært et kolossalt engasjement lokalt. Politikermøter var blitt gjennomført, og media skrev artikler om skolenedleggelse og triste elever og foreldre. Sympatien var utvilskomt i friskolenes favør.
Vårt Land avslørte 01.11 følgende: Departementet lovet at friskolene var informerte om grunnlaget for kuttet på en halv milliard, men e-posten ble aldri sendt. Etter dette har argumentet om dårlig prosess vært løftet opp i tillegg til de alvorlige konsekvensene for mange skoler.
Forslaget til Statsbudsjett på friskoleområdet kunne blitt endret gjennom Stortingets behandling. Men SV gjorde i media det klart at de ikke ville prioritere friskolenes sak i forhanslingene med Regjeringen. SV mente at Regjeringen selv hadde skapt problemet, og måtte derfor løse det selv.
Onsdag 8. november gjennomførte friskoler over hele landet storstilte aksjoner. Foran Stortinget var antagelig nærmere 5000 mennesker samlet. Svært mange av disse var skoleelever. Denne aksjonen, og de 36 000 underskriftene på en protest mot Regjeringens forslag gjorde så sterkt inntrykk at Regjeringen valgte å signalisere at den vil gi friskolene høyere tilskudd som del av behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett til våren. VG slapp nyheten 15 minutter før aksjonen startet foran Stortinget.
Se nyhetsmelding fra Regjeringen Regjeringen vil ha dialog med privatskolene og melding i VG Skolestatsråd Nordtun: Endrer friskolekutt neste år (VGs nyhetssak ble for øvrig publisert 08.11 kl 13.46, nøyaktig 14 minutter før aksjonen startet foran Stortinget. Tenk om vi i friskolene hadde hatt et tilsvarende mikrofonstativ med nøyaktig timer for rett sendetid!) Vårt Land har en fyldig reportasje om aksjonsdagen og innholdet i saken i artikkelen Regjeringa snur om friskoler: – Har satt i høyreapparatet
Dette er hva vi leser ut av Regjeringens nyhetsmelding 08.11:
- Regjeringens forslag til budsjett for friskolene vil bli vedtatt i sin helhet. Kuttet på 51,5 million kroner gjennomføres.
- I følge en nyhetsmelding fra KD vil Regjeringen "vurdere andre endringer i tilskuddet til private grunnskoler i revidert nasjonalbudsjett våren 2024."
- Nyhetsmeldingen sier videre: "Regjeringen vil sette ned en arbeidsgruppe med representanter fra privatskoleorganisasjonene. Arbeidsgruppen skal vurdere behovet for endring i hvordan utgifter til skolebygg håndteres i tilskuddsmodellen, og kartlegge om det er spesielle forhold ved ulike typer private grunnskoler som påvirker kostnadene på en annen måte enn offentlig skole, som for eksempel klassestørrelser eller kompetansekrav."
- Angående størrelsen på de "nye" pengene sies dette: "Det samlede tilskuddet til private grunnskoler vil bli justert i lys av resultatene fra arbeidsgruppen, slik reduksjonen i tilskudd blir mindre enn det nåværende anslaget på 515 millioner kroner. ... Omleggingen til ny tilskuddsmodell gjennomføres som planlagt, men i lys av arbeidsgruppen skal vi vurdere justeringer allerede i revidert nasjonalbudsjett våren 2024, sier Nordtun."
Ti VG gir Kunnskapsministeren en mer presis beskrivelse av hvilken innretning som er tenkt på ekstrabevilgningen som vil komme i Revidert Nasjonalbudsjett til våren: "Den (Regjeringen, red. anm.) vil fortsatt fjerne det doble tilskuddet som friskoler med kombinerte barne- og ungdomstrinn har mottatt. Men regjeringen vil øke tilskuddet på andre områder for de aktuelle skolene, forklarer skolestatsråden."
KD hasteinnkalte på to dagers varsel friskoleorganisasjonene til møte 17.11. KD meldte at Regjeringen ønsker dialog med privatskoleorganisasjonene om tilskuddet til private grunnskoler, og organisasjonene fikk tilsendt et notat der departementet sier at "man har skissert et dialogspor frem mot revidert budsjett 2024". Notatet ga en beskrivelse av et arbeid som samsvarer godt med hva friskoleorganisasjonene ønsker seg:
- En beskrivelse av hvordan smådriftsulemper kompenseres i gjeldende tilskuddsmodell. Det skal så langt som mulig gjøres sammenligninger mellom tilskuddet/utgiftene per elev til et tilfeldige utvalg av privatskoler og kommunale skoler med om lag like mange elever.
- En beskrivelse av hvordan private kombinerte barne- og ungdomsskoler finansieres i gjeldende tilskuddsmodell. Det skal så langt som mulig gjøres en analyse av utgiftene i kommunene til barneskoler, ungdomsskoler og kombinerte skoler, for å beskrive eventuelle kostnadsforskjeller mellom skoletypene i kommunene.
- En beskrivelse av hvordan privatskolenes utgifter til bygg finansieres i dagens tilskuddsmodell. Det skal vurderes hvordan kommunenes avskrivningskostnader til grunnskole eventuelt kan innlemmes i tilskuddsmodellen.
På mange måter kan dette ses på som noe nytt, men informasjonen fra departementet gjør det klart at "innrammingen" av arbeidsgruppens arbeid skal være "i tråd med regjeringens politikk". Dette framkommer tydelig gjennom følgende tilføyelse i siste kulepunkt ovenfor:
- "Budsjetteffekten av en slik innlemming (av kommunenes avskrivningskostnader, red. anm.) skal beskrives, herunder hvordan dette kan gjøres gradvis i takt med nedtrappingen av tilskuddet til kombinerte barne- og ungdomsskoler."
Nedtrapping av tilskudd til kombinerte skoler skal altså gjennomføres, til tross for at man nå vil sette i gang et arbeid med å analysere kommunale kostnader til kombinerte skoler. Den undersøkelsen ble jo ikke gjort før kuttet til de kombinerte skolene ble bestemt.
Friskoleorganisasjonene deltar nå i en arbeidsgruppe som skal vurdere modellen for beregning av tilskudd til private grunnskoler med rett til statstilskudd. Konsulentfirmaet EY gjør analyser av kommuneregnskaper der bl.a. man får fram kostnad pr elev ved ulike typer skoler (barneskoler, ungdomsskoler og kombinerte skoler) med ulikt elevtall.
Friskoleorganisasjonene har en representant (seniorrådgiver i KFF Audun Raen) i de ukentlige møtene mellom Udir/KD og kosulentfirmaet EY som gjennomfører analyser av kostnadene på skolenivå i et utvalg kommuner.
Kort oppsummert:
- Regjeringen tar fra noen skoler med den ene hånda og vil med den andre hånda gi tilbake til de samme skolene en god del av det som blir tatt fra dem.
- Friskoleorganisasjonene er nå med i en arbeidsgruppe som skal vurdere modellen for beregning av tilskudd til grunnskoler. Men utgangspunktet for arbeidsgruppas arbeid er fortsatt: Kutt til kombinerte skoler skal beholdes, og det skal vurderes om samlet beløp i endringene skal tilsvare nedskjæringen som gjøres i budsjettvedtaket i desember 2023.
- Det blir nå foretatt sammenligninger av driftsutgiftene til en kommunal, kombinert barne- og ungdomsskole og en tilsvarende friskole. Slike undersøkelser vil vise om friskoler faktisk har fått for my i tilskudd, - eller ikke.
Disse argumententene gjelder fortsatt ang. Regjeringens politikk når det gjelder tilskudd til friskoler:
- Beregningsmåten som gir tilskuddsreduksjon ble sendt på høring med frist etter at Statsbudsjettet er vedtatt.
- KD kommer med en rekke påstander i Prop 1 S (2023-2024 som er direkte feil. Kombinerte skoler har ikke fått for mye. Høy sats på barnetrinnet skal dekke kostnader med å ha små klasser på barnetrinnet. Tilsvarende skal høy sats på ungdomstrinnet finansiere små klasser på ungdomstrinnet.
- KD sammenligner friskoler med 30-40 elever på barnetrinnet og tilsvarende elevtall på ungdomstrinnet med kommunale skoler som har 2-400 elever på hvert av de to hovedtrinnene. Sammenligningen er fullstendig uholdbar! KD vet at små skoler er dyrere i drift pr elev. Hvis man sammenligner en liten friskole med en tilsvarende liten kommunal skole, finner man at den kommunale skolen samlet har fra 1 til 2,5 millioner kroner mer å rutte med enn friskolen (avhengig av skolestørrelse. (Kilde: Agenda Kaupang: Kostnader i kommunal grunnskole, rapport datert 23.10.2023.)
