Ny opplæringslov vedtatt

Stortingsvedtaket var i all hovedsak i samsvar med forslaget gitt i Prop. 57 L (2022-2023). Samtidig vedtok Stortinget noen henstillinger til Regjeringen, se Sak - stortinget.no 

Lovendringene medfører at også forskriftene til de to lovene må endres. Departementet vil sende forslag til endrede forskrifter på høring i høst, med vedtak våren 2024. 

Ny privatskolelov er gjengitt i dette dokumentet fra side 25: Lovvedtak (stortinget.no). Alle vedtatte endringer i privatskoleloven kommer som påfølgende tekst etter at ny opplæringslov er gjengitt.

Les mer om lovendringene her: Stortinget har vedtatt ny opplæringslov (udir.no) Udir skriver bl.a følgende (som gjelder både opplæringsloven og privatskoleloven) om endringene, som altså vil tre i kraft i august 2024:

Forslagene under ble vedtatt av Stortinget 5.juni.  

Det foreslås nye regler som skal bidra til at flere kan fullføre videregående opplæring og kvalifisere seg til arbeidslivet. Blant annet utvidede rettigheter til videregående opplæring, flere muligheter til omvalg, innføring av tiltak for å få til en bedre overgang mellom ungdomsskole og videregående og å lovfeste at skolene skal følge opp elever med fravær. Videre foreslås det å innføre rett til yrkesfaglig rekvalifisering, og rådgivning for de som har læretid i bedrift.

Det foreslås å utvide oppfølgingstjenestens målgruppe ved at tjenesten skal følge opp unge helt opp til 24 år, og ikke bare opp til 21 år slik som i dag. Dette betyr at flere unge som har falt utenfor skole og arbeid vil kunne hjelpes inn i kompetansefremmende tiltak som kan gjøre den enkelte kvalifisert for arbeidslivet.

Det foreslås utvidede rettigheter for opplæring for voksne. I tillegg skal opplæring i moduler gjøre det enklere for flere å opparbeide seg en ny kompetanse eller fullføre noe de har startet på, men avbrutt tidligere.

Det foreslås å lovfeste at elevens beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som gjelder elever.
Det foreslås å lovfeste at elevene har rett til medvirkning i alt som gjelder dem selv etter loven, at elevene skal bli hørt og at det skal legges vekt på meningene deres. Elevenes selvråderett fra de er 15 år tydeliggjøres.

Reglene om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging blir tydeliggjort. Forslaget slår blant annet fast at det som hovedregel er lærere som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, og at lærerne må oppfylle kravene til kompetanse i undervisningsfaget. Forslaget åpner for at personer som har en universitets- eller høyskoleutdanning som gjør dem særlig egnet til å ivareta behovet til eleven, men som ikke er lærere, kan gi individuelt tilrettelagt opplæring.

Det foreslås å presisere i loven at skolen kan gi lekser. Elevene kan bli pålagt å gjøre oppgaver utenfor skoletiden, men det må tas hensyn til at elevene har rett til både hvile og fritid. Forslaget åpner for at kommuner og fylkeskommuner kan vedta leksefrie skoler lokalt, men de kan ikke bestemme at den enkelte skole må gi lekser.

Reglene om skolemiljø blir i hovedsak videreført, men det blir gjort noen justeringer og klargjøringer av hvordan disse skal forstås og praktiseres. I saker hvor en lærer påstås å ha krenket en elev, skal ikke rektor melde fra til skoleeier dersom påstanden er åpenbart grunnløs. Rektor skal fremdeles melde fra i alle andre saker, og endringen vil derfor ikke svekke elevenes rettsikkerhet. I tillegg tydeliggjøres det hva som regnes og ikke regnes som en krenkelse og at den som har blitt beskyldt for å ha krenket en elev skal få uttale seg når skolen undersøker saken.

Det foreslås utvidelser i reglene om politiattest. Det foreslås at brudd på reglene om tvang, frihetsberøvelse, trusler, grove kroppskrenkelser, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse framover skal anmerkes på politiattesten for den som skal ansettes i skolen. Krav om politiattest skal framover også gjelde for alle ansatte ved leirskoler.