Kan fjernundervisning erstatte lærer i "små" fag?

Stortingets behandling av lovendringene er fastsatt til ca. 1. jun, se Stortingets nettsider.

I Prop. 57 L (2022–2023) er det forslag om å endre regelverket rundt fjernundervisning i offentlig skole. Dette framgår av kapittel 15 Prop. 57 L (2022–2023). I kapittel 66 i proposisjonen foreslås det at privatskoleloven skal endres tilsvarende, jf. kapitlene 66.2.7, kap. 66.5.7 og 66.6.7. Det er i det sistnevnte kapitlet at departementets forslag til endring i privatskoleloven står beskrevet.

Dette skriver departementet i kap. 66.6.7:

• Departementet foreslår at det skal vere lov å gjennomføre delar av opplæringa som fjernundervisning dersom det er gode grunnar for det og det vil vere trygt og pedagogisk forsvarleg at elevar skal få fjernundervisning på skolen med enkelte unntak at fjernundervisning skal gjennomførast slik at lærar og elev kan kommunisere effektivt at skolen skal godtgjere at vilkåra er oppfylte at departementet får heimel til å gi forskrift om fjernundervisning. Sjå forslaget til endringar i privatskolelova § 3-4 a.

Den nye lovteksten er litt bortgjemt i proposisjonen. Ny lovtekst for opplæringsloven og privatskoleloven er gjengitt i proposisjonens sluttkapittel. Man må bla gjennom alle paragrafene i opplæringsloven før paragrafene i privatskoleloven «plutselig» dukker opp.

Hvis departementets forslag blir vedtatt, vil ny § 3-4a i privatskoleloven lyde slik:

• § 3-4 a Fjernundervisning 
  Delar av opplæringa kan gjennomførast utan at læraren er til stades saman med elevane (fjernundervisning) dersom det er gode grunnar for det og det er trygt og pedagogisk forsvarleg. At det må vere gode grunnar betyr at fordelane for elevane må vere større enn ulempene ved å gjennomføre opplæringa som fjernundervisning. Når det skal vurderast om det vil vere trygt og pedagogisk forsvarleg å gi delar av opplæringa som fjernundervisning, skal det mellom anna takast omsyn til elevane sitt høve til læring, utvikling, trivsel og sosial samkjensle. 
  Elevane skal få fjernundervisning på skolen. I særlege tilfelle kan ein elev få fjernundervisning andre stader enn på skolen. Elevar i vidaregåande skole kan også få unntak etter avtale med rektor.
  Fjernundervisninga skal gjennomførast slik at elevane og læraren kan kommunisere effektivt. Dei tekniske løysingane som blir nytta, må leggje til rette for kommunikasjon i sanntid eller med kort responstid. 
  Skolen skal godtgjere at vilkåra i denne paragrafen er oppfylte.
  Departementet kan gi forskrift om fjernundervisning. Departementet kan også gi forskrift om rapportering og dokumentasjon ved bruk av fjernundervisning.

Denne lovteksten beskriver ikke direkte den situasjon at én skole kjøper fjernundervisning levert av en annen skole. Men en slik situasjon kan være ønsket i gitte tilfeller, f.eks når en skole vil tilby spanskundervisning, men sliter med å få det til fordi få elever velger dette faget eller fordi fordi få lærere har undervisningskompetanse i spansk.

Prop. 57 L (2022–2023) gir vurderinger knyttet til slike situasjoner. Siden ny  § 3-4a i privatskoleloven er identisk med ny § 14-5 i opplæringsloven, følger vurderingene knyttet til pskl. § 3-4a de vurderingene som er gitt knyttet til oppll. § 14-5, jf. hva departementet sier i Prop. 57 L (2022–2023) kap. 66-5-7. 

Vurderingene av hva som er tillatt fjernundervisning, er å finne i Prop. 57 L (2022–2023) kap. 15. Se særlig kap. 15.5.4 («Om gode grunnar til å bruke fjernundervisning»). Her diskuteres det om økonomi er god nok grunn til å bruke fjernundervisning i stedet for å ansette egen lærer, og svaret er som følger: 

• Skolen kan dermed ikkje la vere å oppretta stadlege tilbod i fag av økonomiske omsyn. Derimot kan det vere ein god grunn at skolane kan tilby fag dei elles ikkje kan tilby på grunn av lite elevgrunnlag eller få lærarar med tilstrekkeleg kompetanse. I Fleksibel opplæring (sjå omtale i punkt 15.5.1), som gir tospråkleg fagopplæring, er det stilt som vilkår for å bruke fjernundervisning at kommunen først har prøvd å få tak i tospråklege lærarar, men ikkje lykkast med dette. Eit slikt utgangspunktet er også relevant i vurderinga av om det er gode grunnar til å gi fjernundervisning på grunnlag av mangel på lærarar.

I vurderingene av når fjernundervisning kan benyttes, er også kap. 15.5.5 («Delar av opplæringa som fjernundervisning») i proposisjonen relevant:

• Departementet foreslår slik som i høyringa at berre delar av opplæringa kan givast som fjernundervisning dersom vilkåra i forslaget er oppfylte.
  At delar av opplæringa kan givast som fjernundervisning, utelukkar ikkje at heile fag kan givast som fjernundervisning, for eksempel for å kunne gi elevane fleire valmoglegheiter. I slike tilfelle vil det normalt vere aktuelt å kombinere fjernundervisning med noko fysisk samhandling mellom fjernundervisningslæraren og elevane. Ein annan måte å vareta elevane på i slike tilfelle er å ha eit tett samarbeid mellom fjernundervisningslæraren og lærarar på skolen, og at elevane blir følgde opp av ein lærar på skolen mellom fjernundervisningsøktene.

Den bestemmelsen som klarest fastsetter friskolers anledning til å kjøpe fjernundervisningstjenester, er ny § 1-2 fjerde ledd i privatskoleloven: 

• Lova gjeld ikkje kjøp av opplæringstenester med unntak av kjøp av opplæringstenester ved gjennomføring av fjernundervisning i samsvar med § 3-4 a.

Noe tilsvarende står i dagen § 1-2 i privatskoleloven: «Lova gjeld ikkje fjernundervisning og kjøp av opplæringstenester utanom fjernundervisning som det er tillate å gi i offentlege skolar»

KFF har i tidligere høringsrunder påpekt at regelverket bør sikre at det er helt klart at en friskole også kan selge tjenesten fjernundervisning. Dette har KD fanget opp i proposisjonens kap. 66.4.6 Det er her likevel litt uklart om KD vil endre økonomiforskriften eller om de mener at friskoler kan selge opplæringstjenester uten forskriftsendring, jf. hva som sies i kap. 66.5.7:

• Departementet er samd med dei høyringsinstansane som peikar på behovet for at privatskolane både må kunne kjøpe og selje fjernundervisningstenester for å kunne sikre moglegheita for samarbeid mellom skolane. Privatskolelova har ikkje noko forbod mot sal av tenester. Etter privatskolelova § 2-2 kan ein privatskole drive tilleggsverksemd som er nært knytt til skoleverksemda, og som utgjer ein mindre del av den totale verksemda. Sal av fjernundervisningstenester til annan privatskole vil etter vurderinga til departementet vere nært knytt til skoleverksemda. Departementet meiner det er tenleg at skolar kan samarbeide om tilbod, og at lova ikkje skal vere til hinder for dette.

Men uansett om det blir forskriftsendring eller ikke, proposisjonen er helt klar på at friskoler skal kunne selge fjernundervisningstjenester.

Dette betyr følgende:

• En friskole kan ha elever som sitter i et klasserom på skolen og mottar opplæring som fjernundervisning levert av en annen skole eller en annen leverandør. Det er imidlertid mange betingelser som må oppfylles. Disse er bl.a knyttet til at opplegget må være trygt og pedagogisk forsvarlig, jf. forslaget til ny § 3-4a i privatskoleloven. En annen betingelse har med økonomi å gjøre, jf. neste kulepunkt.
• En friskole kan ikke kjøpe fjernundervisningstjenester for å spare penger. Spare penger er ingen god grunn, jf. ny § 3-4a i privatskoleloven som sier at fjernundervisning kan brukes «dersom det er gode grunnar for det » .
• En friskole kan ta i bruk fjernundervisning for elever som befinner seg på skolen når det er for få elever som vil ha det aktuelle faget, til at skolen kan opprette en egen klasse. (At grunnen til at skolen ikke kan ha en egen lærer for et svært lite antall elever har med økonomi å gjøre, nevnes ikke i proposisjonen ....)