Ta kontakt med lokalpolitikere!

Fylkes- og kommunetingsvalget nærmer seg, og mange lokallag er nå i gang med utarbeide nytt program som de skal gå til valg på. I samarbeid med Friskolenes Kontaktforum, som består av Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL), Steinerskoleforbundet, Montessori Norge og KFF, har vi utarbeidet et notat som kan brukes i samtale med lokal- og regionalpolitikere. Vi håper dette kan være til hjelp for medlemsskolene våre i kontakten med kommune- og fylkeskkommunepolitikere.

Se notatet i Word-format.

Dette er friskolenes innspill  til lokal- og fylkestingspartiprogram ved valget 2023:
 

Bakgrunn
Friskolelenes Kontaktforum (FK) er et nettverk som representerer fire friskoleorganisasjoner som organiserer skoler som drives på et ideelt grunnlag med rett til statsstøtte. Våre skoler tar et sosialt ansvar og bidrar til et mangfoldig og tilgjengelig skoletilbud for alle. Skolene vi representerer har ikke mulighet til å ta ut utbytte, noe vi heller ikke ønsker skal bli en mulighet.  

Privatskolelovens formålsparagraf understreker foreldres rett til å velge andre skoler enn den offentlige skolen for sine barn. I bestemmelsen henvises det til menneskerettighetsloven § 2 nr. 2, som gjelder FN konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 13.3 hvor det står følgende:

"Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres og, når det er aktuelt, vergers frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen fastsatt eller godkjent av staten, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning.»

Menneskerettighetene er tydelige på at foreldre skal ha mulighet til å velge et alternativ til den offentlige skolen for sine barn. Foreldreretten er en grunnleggende rettighet i et liberalt demokrati, og henger sammen med både retten til privatlivets fred, religionsfriheten og ytringsfriheten. Friskoler bidrar til mangfold, og er et viktig alternativ til den offentlige skolen. En forutsetning for å ivareta foreldreretten er å sikre friskolene gode økonomiske og juridiske rammevilkår. Økonomi skal ikke være til hinder for foreldres valgmuligheter. Foreldreretten må sikres på nasjonalt nivå og ikke avhenge av hvor i landet man bor, og hvilke politiske sammensetninger det er i det enkelte fylke eller kommune. Likhet for loven er et viktig prinsipp innenfor de rammer som menneskerettighetene oppstiller. 

Friskoler godkjennes etter en skjønnsmessig vurdering, jf. privatskoleloven. Det samme gjelder utvidelser og endringer ved eksisterende skoler. Skjønnet skal særlig ta hensyn til om etableringen medfører spesielle ulemper for kommunen eller fylkeskommunen hvor virksomheten etableres. Godkjenning etter offentlig skjønnsmessig vurdering gir friskoler svakere rettigheter enn i flere av våre naboland, hvor det å starte en friskole er en rettighet så lenge søker tilfredsstiller visse minimumskrav. 

Endring av grunnlaget for friskoler – lokal handlefrihet
Ifølge Hurdalsplattformen vil regjeringen styrke lokale folkevalgtes mulighet til å si nei til nye friskoler og utvidelser av eksisterende. Da kunnskapsministeren la frem endringer i lov om frittstående skoler, Prop. 98 L (2021-2022), varslet hun at regjeringen vil starte et utredningsarbeid for å følge opp dette. På pressekonferansen sa hun følgende:

«Vi er ikke ferdige. Vi tar sikte på å legge frem flere innstramminger de neste årene, og parallelt vil vi komme med flere nye grep for å styrke den offentlige fellesskolen. Vi vil blant annet gi lokale folkevalgte mer innflytelse over godkjenning, finansiering og styring privatskolene.» Se artikkel Kunnskapsministeren sier nei til nye private profilskoler og yrkesfagskoler - regjeringen.no 

Dette går lenger enn regjeringsplattformen, i og med at lokale folkevalgte skal får større innflytelse over finansiering og styringen av friskoler. Vår bekymring er at det da vil bli vilkårlig hvorvidt foreldretten ivaretas, om lokale folkevalgtes meninger skal vektlegges sterkere enn foreldreretten. Dersom lokalvalg gir ny politisk sammensetning, kan det medføre svært usikre driftsvilkår for skolene. Konsekvensene av dette kan da bli at privatskoleloven blir lokal, og ikke nasjonal. Dette mener vi ikke samsvarer med menneskerettighetene. 

Andelen elever i friskoler utgjør om lag 5 %, hvorav 4,2% går i grunnskolen og rundt 8% går på videregående. Det viser at friskoler, uavhengig av godkjenningsgrunnlag, som utgangspunkt alltid vil være i mindretall. Det er derfor viktig at politikere i den enkelte kommune eller fylke har en bevisst og prinsipiell politikk for å ivareta foreldreretten.

Spesialundervisning  
Retten til spesialundervisning er rettighet den enkelte elev har krav på, uavhengig av om vedkommende går på en friskoler eller i den offentlige skole.
I beregningsgrunnlaget for tilskuddet fra staten til frittstående grunnskoler og videregående skoler, er alle kostnader knyttet til spesialundervisning trukket fra. Begrunnelse for dette er at privatskoleloven gir elevens hjemkommune/hjemfylke ansvar for å dekke disse kostnadene, fordi det er kommune/fylkeskommune som utreder behovet og fatter vedtak om slik undervisning. 

Etter en endring i friskoleloven i 2017 skal kommunen eller fylket dekke kostnader til vedtatt spesialundervisning på friskoler på lik linje med offentlig skoler. Formuleringen «på lik linje med» har i mange tilfeller ført til at spesialundervisningen underfinansieres. Problemer oppstår hovedsakelig fordi fylkeskommunene bruker helt andre budsjettmodeller for sine skoler, som kan inkluderer deler av spesialundervisningsbehovet i skolenes grunnbevilgning. Behovet for å tildele ekstra midler til egne skoler blir dermed lavt. Når dette lave tildelingsnivået overføres til friskoler som ikke mottar midler til spesialundervisning fra staten, ender friskolen opp med et ansvar for å gjennomføre undervisning som det ikke er midler til. Kunnskapsdepartementet har kommet med noen presiseringer på dette området, og nevnt spesielt at grunnfinansieringen av friskoler og offentlig skole, ikke er den samme. 
​​​​​​​

Konkrete forslag til brødtekst og handlingspunkter i lokalprogrammet
XX mener friskoler med et alternativt innhold og undervisning er et viktig tillegg til det offentlige skoletilbudet. De bidrar til å oppfylle foreldrenes rett til å velge en oppdragelse og utdannelse for sine barn som er i tråd med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning. Dette er en rettighet som er forankret i internasjonale konvensjoner som FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. For å ivareta foreldreretten vil vi: 

• Sikre nødvendig rom for friskolene til å utforme egne læreplaner og synliggjøre skolens verdigrunnlag i samsvar med menneskerettene.  
• Sørge for godkjenning av søknader om nye friskoler og utvidelse når det ikke medfører en sterk svekkelse eller bortfall av offentlig skoletilbud.  
• Friskolene må sikres økonomiske rammer og et tilskuddsnivå som gjør disse skolene til reelle alternativ for alle deler av befolkningen, også de med svak økonomi. 
• Sikre tilskudd til frittstående skoler som gjør det mulig å kunne tilby undervisning og lokaler på linje med den offentlige skolen.
• Kapitalkostnader må tas med i tilskuddsgrunnlaget på linje med driftsutgifter.  
• Sikre full dekning av utgifter knyttet til gjennomføring av vedtatt spesialundervisning og annen spesialpedagogisk virksomhet.
• Sikre friskoler som etablerer SFO rett til offentlig støtte slik at SFO-tilbudet er på linje med de som tilbys i offentlig skole. 
• Sikre friskolene fortsatt ansettelsesfrihet på bakgrunn av skolens formål.
• Sikre at elever på friskoler blir inkludert i nye ordninger i kommunen og har de samme rettigheter som elever ved offentlige skoler. 
• Videreføre kontrollordninger for ideelle friskoler som ikke er unødige byråkratiske og som ikke er til hinder for normal drift.