Endring i ordningen med strømstøtte.

Noen friskoler har mottatt strømstøtte etter ordningen med kompensasjon til frivillige organisasjoner. Nå har regjeringen fastsatt egen forskrift for støtteordningen og søknader om støtte håndteres av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Forskriften kan leses her.

Forskriften § 2 gir en oversikt i punktene a til c over hvem som kan søke og umiddelbart kan det se ut som at skoler med registrering i frivillighetsregisteret eller skoleeiere som har slik registrering kan søke.

I § 3, tredje ledd, punkt a, er det imidlertid et viktig forbehold. Der står det: «Følgende skal ikke kompenseres: a. Strømforbruk knyttet til utføring av offentlige lovpålagte oppgaver på oppdrag fra stat, fylkeskommune eller kommune.»

Ordningen er nå strammet inn slik at den skal rettes inn mot frivillig virksomhet hvor hovedtyngden av innsatsen er basert på ulønnet arbeid. Reglene for ordningen er beskrevet på Lotteri- og stiftelsestilsynets hjemmeside. De utdyper nevnte bestemmelse i forskriften ved å skrive følgende:

«Strømforbruk knyttet til utføring av offentlig lovpålagte oppgaver på oppdrag fra stat, fylkeskommune eller kommune. Eksempler på dette er ideelle organisasjoner som driver med barnehager, barnevern, skoler, omsorgsboliger og annet helsetilbud.»

Veiledningen til LOT finnes her.

KFF har vært i kontakt med LOT for å sjekke ut deres forståelse av forskriften. Vi har stilt spørsmål om a) om friskoler er utelukket etter ny forskrift, b) om skoler godkjent etter kapittel 6A (20 bibelskoler og ca 10 andre skoler) er utelukket også, og c) om strømstøtte til tilleggsvirksomhet. Vi fikk følgende svar:

Med offentlig lovpålagte oppgaver i denne ordningen menes oppgaver som det offentlige er lovpålagt å tilby. Grunn- og videregående skoler er eksempler på dette. På bakgrunn av dette vil for eksempel organisasjoner som tilbyr grunn- og videregående skole etter privatskoleloven være utenfor denne ordningen.

Vi kjenner i dag ikke til alle former for godkjenninger som eksisterer etter kapittel 6A i privatskoleloven, men organisasjoner som tilbyr grunn- og videregående skole har etter vår forståelse ikke rett på strømstøtte. Andre organisasjoner kan ha rett til støtte.

Angående tilleggstjenester som SFO, internatdrift og tjenesteboliger forstår vi i utgangspunktet dette som en del av tilbudet for å utføre de offentlig lovpålagte oppgavene og at også dette er utenfor denne ordningen. Om organisasjonene driver annen virksomhet som ikke er knyttet til skolevirksomheten må dette vurderes konkret.

 KFF konstaterer at ordbruken i svaret ikke samsvarer med formuleringene i forskriften, men så lenge det er makta som rår så regner vi med at det er liten hjelp i å påpeke at friskoler ikke utfører "oppdrag fra stat, fylkeskommune eller kommune.

Videre oppfatter vi at 6A-skoler kan søke. LOT har i hvert fall ingen god begrunnelse for å hindre støtte til disse skolene.

KFF er skuffet over at tilleggsvirksomhet også holdes utenfor. Dette er definitivt ikke oppgaver som dekkes av ordlyden i forskriften. Vi tar nye runder på dette området. Det er særlig internatdrift som gir høyt strømforbruk. Regjeringens logikk er at internatelever skal betale for økte strømkostander mens elever som bor hjemme får sitt forbruk dekket gjennom strømstøtten til privathusholdninger.

En skoler har også tjenesteboliger som leies ut til ansatte. Det er heller ikke strømstøtte til disse boligene når de ikke har egne abonnementer på strøm. Boliger som ligger under et felles målepunkt må ha et forbruk på over 50% av de som måles inn i dette punktet. For skoler som har en slik ordning utgjør forbruket ved tjenesteboligene langt mindre. En medlemsskole oppgir 10%. 

Det er lite i den politiske debatten som tyder på at det vil komme en strømstøtte for private virksomheter og det er heller ikke noe som tyder på en ordning for friskoler spesielt. Henvendelser om strømstøtte møtes med argumenter om at dette vil friskolene få dekket i tilskuddet, men først om to år når kostnadene synes i de kommunale regnskapene. Dette kan være riktig forutsatt at kommuner har de samme strømutgiftene som private aktører, og at disse kostnadene kommer med i Kostra-grunnlaget. To år er også lenge å vente på en kompensasjon. I tillegg blir kostnader gjennomsnittsberegnet for hele landet. Skoler i områder med høye strømpriser vil på langt nær få dekket de reelle kostnadene med dagens metode for tilskuddsberegning.

KFF vil sammen med de andre friskoleorganisasjonene og Virke arbeide for en reell kompensasjon. Det mener vi er nødvendig for friskoler som i realiteten ikke kan ta igjen dette gjennom skolepenger.