KD gir friskolene klagerett - finansiering av spes.undv.

Den forrige regjeringen endret friskoleloven i 2017 for å klargjøre ordningen med kommunal betaling for vedtatt spesialundervisning. Fra 2017 har det stått i loven at hjemkommunen eller hjemfylket skal dekke utgiftene til spesialundervisning i frittstående skoler på lik linje med offentlige skoler.

Dette ga dessverre ikke klarhet, men tvert imot større forvirring om hva som er riktig betaling. Mange kommuner mener at «på lik linje» må bety at kommunen kan bruke samme budsjettmodell når de betaler friskoler for spesialundervisning som de gjør ved tildeling til egne skoler. Dette blir helt feil når grunnbevilgningene til friskoler og til offentlige skoler kan være helt ulike.  

KD fikk en lang rekke eksempler på hvor galt dette har blitt for mange friskoler som møter kreative kommunale modeller for å redusere betalingen for spesialundervisning. Dette resulterte i at KD la fram dokumentet «Presiseringer av forståelsen av friskoleloven § 3-6 om dekning av utgifter til spesialundervisning».

KFF har omtalt disse presiseringene fra KD som tydelige på en rekke områder. Det sies klart at det er brudd på loven å benytte samme modell for tildeling av milder når grunnfinansieringen av skolene ikke er den samme.  Vi mener at kommunene uansett må dekke de faktiske kostnadene som oppstår når vedtakene som kommunene fatter skal oppfylles. Like vilkår er å betale for faktiske kostnader. Det er ingen tvil om at kommunene betaler kostnadene de har i egne skoler.

KD er klar over at presiseringene ikke har ført til særlig bedring. KD har nå i en konkret sak vurdert friskolenes stilling i disse sakene og gitt friskolene klagerett etter forvaltningsloven. KD legger til grunn at tildeling av midler er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og at friskolen er part i saken.

Klageretten er ikke en endelig løsning blant annet fordi denne retten stopper i kommunestyret eller et kommunalt organ med fullmakt. Det er ikke grunn til å tro at slike klagerunder vil endre tildelingsordningene selv om kommunen bryter med rettningslinjene og lovgrunnlaget.

En klagebehandling vil i det minste klargjøre saken og kommunens posisjon. KFF regner med at før eller siden må en konkret sak trekkes inn for domstolen. På veien dit er klagerett et trinn opp en ganske lang trapp.

Se KDs tolkningsuttalelse på Udirs nettsider: Dekning av utgifter til spesialundervisning etter friskoleloven § 3-6 andre ledd – spørsmål om klagerett.