KD "økser" tilskuddet i budsjettet

KD kutter ca 175 mill. kr i tilskudd til friskoler i 2022. KFF mener dette ikke er i samsvar med lovens forutsetninger om at tilskudd skal baseres på gjennomsnittlige driftsutgifter i offentlig skole.
2021-10-29

KFF mener at årets tilskuddsberegning for 2022 ikke er i samsvar med friskoleloven som sier i § 6-1 at tilskuddene skal være basert på «gjennomsnittlige driftsutgifter per elev i den offentlige skolen». Regnskapsåret 2020 er ikke gjennomsnittlig. I tillegg er det på flere punkter i beregningene valgt løsninger som er i friskolenes disfavør.

 

  • Det korrigeres for at SPKpremiene går ned fra 2020 til 2022 med litt over 2%. Vi har ikke innvendinger til at det korrigeres for dette. Det er vanlig rutine. Nedgangen for friskolene er om lag på samme nivå. I en normalsituasjon ville det spist opp en god del av pris- og lønnsvekst, og vi kunne forventet en økning i satsene på 1 til maks 2%. I stedet er det en nedgang på fra ca 2,5 til over 5%.

 

  • For grunnskolene er det i tillegg gjort en regnefeil slik at nedgangen i SPK for 2019 og 2020 er regnet med to ganger. Dette er Utdanningsdirektoratet ikke villig til å rette på. Det dreier seg riktignok bare om ca 0,3%.

 

  • I 2020 var det kutt i arbeidsgiveravgiften på 4% i mai og juni. Det gir et utslag på 0,5% reduserte utgifter i offentlig skole. Dette burde vært korrigert når Udir beregnet tilskudd for 2022 på grunnlag av 2020regnskap. Nå må friskolene betale tilbake denne lettelsen i form av tilsvarende lavere tilskudd.

 

  • For videregående skoler trekker KD tilbake 2.440 kr som er beløpet offentlig skoler (fylkene) har mottatt til særskilt dekning av kostnader knyttet til covid19. Frittstående videregående skoler vi har sjekket med har mottatt 1.500 kr per elev. Friskolene hadde kommet bedre fra det uten covid-tilskudd i 2020 og uten dette trekket.

 

  • Driftskostnadene er ifølge SSB lavere i 2020, men det er en post som stiger betydelig i offentlig skole. Det er avskrivninger. Disse økte med nesten 1.000 kr eller 7,8% per elev i videregående offentlige skoler, men avskrivninger på skolebygg er jo ikke med i tilskuddsgrunnlaget. Stadige nyinvesteringer i offentlige skolebygg gir i tillegg redusert tilskuddsgrunnlag gjennom lavere driftskostnader og mer rasjonell skoledrift. Dette er en utvikling som friskolene er avskåret fra å henge med på. Økningen i avskrivninger utgjør om lag like mye som tillegget i kapitaltilskudd på 20 mill. kr.

 

  • Metoden for å beregne tilskudd for grunnskoler ble vraket i fjor (for inneværende driftsår). Friskolene har bare fått lønns og prisvekst lagt til tilskuddet for 2020 som var basert på offentlige regnskaper fra 2018. Det arbeides med en ny beregningsmetode som skal være på plass i 2023. I stedet for å gi en tilsvarende korrigering for lønns- og prisvekst også i år, valgte KD en midlertidig beregningsmodell som korrigerer for kostnadene i kommunale regnskaper i 2019 og 2020. Hadde KD benyttet samme modell for inneværende år, og tatt hensyn til kostnadsnivået i 2019, ville skolene fått ca 1% høyere tilskudd. Dette burde vært etterbetalt i 2022.

Et betimelig spørsmål er selvsagt om friskoler også hadde lavere kostnader i 2020. Det peker KD på i budsjettet med følgende formulering: «Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2022 med forslag om auka løyving dersom det viser seg at berekningsmodellane har gitt urimelege utslag i tilskotssatsane, i form av at kostnadsreduksjonen for friskulane ikkje svarer til tilskotsreduksjonen.» 

Det kan være noe bedre resultater for friskoler i 2020, men ikke i et omfang som vil dekke reelle nedganger i tilskudd i 2022 på 3,5 til over 6%. KFF mener at en slik usikkerhet burde tilsi at KD ikke foreslår satser som gir så sterke reduksjoner i tilskuddet. KD burde heller videreføre tilskuddssatsene for 2021 uten å legge på antatt lønns- og prisstigning, og kommet tilbake til korrigeringer i revidert.

Kutt i tilskuddssatsene har gitt KD en innsparing i eget budsjettområde på ca 175 mill. kr. Dette har den avgåtte statsråden tydeligvis anvendt på saker hun har på sin skryteliste om budsjettet. Hennes budsjettvinnere er fullføringsreformen, flere barnehagelærere, 240 mill kr til tapt læring under pandemien, flere lærerspesialister og mer naturfag. Detter er altså delvis finansiert med kutt til friskolene. Likevel forutsettes det at friskolene skal være med på å realisere denne skrytelista. Det skal friskolene gjøre med en betydelig svekkelse av tilskuddene.

 

 

Powered by Cornerstone