Grunnlaget for tilskudd til grunnskoler

KD og Udir vraket tilskuddsberegningen for frittstående grunnskoler i forbindelse med budsjettet for 2021. Kort sagt ga ikke regresjonsanalysen som fastsetter høy og lav sats og knekkpunkt, et sikkert svar. Det er derfor satt i gang et arbeid med å utvikle en ny beregningsmodell. KFF er med i referansegruppen for dette arbeidet som er satt bort til BDO. Vi kommer tilbake til hvordan dette arbeidet utvikler seg. Planen er at ny beregningsmodell skal være klar til budsjettåret 2023.

Inntil ny modell kan tas i bruk, har KD fått tilslutning gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget til at tilskuddssatsene for 2020 skal ligge til grunn med en korrigering for generell lønns- og prisvekst.

Vi mener at friskolene fikk for lite i «reserveløsningen» med en økning på bare ca 3,5% fra 2020 til 2021. KFF samlet sammen grunnlagstallene for alle kommuner og gjennomførte samme beregning av tilskuddsgrunnlaget per gjennomsnittsskole for alle kommuner. Våre beregninger viste at kostnadsveksten i offentlig skole skulle økt tilskuddet med 5,6%.

Vi har gjennomført samme beregning i år. Grunnlagstallene er hentet fra det første regnskapsåret etter den ganske omfattende kommunesammenslåingen per 01.01.2020. Antall kommuner har gått ned fra 422 til 357. Det betyr at spredningen av skolegjennomsnitt har blitt mindre enn tidligere. 

Vi ser også at 2020-tallene, hvis vi kan stole på dem, viser en nedgang i kommunale utgifter per elev på 1,9% fra regnskapsåret 2019 til 2020. Dette er en overraskende stor nedgang når vi vet at lønns- og prisveksten har vært normal, korona har angivel kostet penger og lærertettheten har økt. Da sitter vi igjen med at sammenslåing av kommuner kan ha gitt en betydelig rasjonaliseringsgevinst. Det er imidlertid ikke trolig fordi antall skoler ikke har endret seg særlig. Antall offentlige skoler var i åren 18, 19 og 20 henholdsvis 2.569, 2.529 og 2.501. Det er neppe særlige kostnadsforskjeller for stor og liten kommune når det gjelder å drive en gitt skolestørrelse.

Den viktigste kostnadskomponenten i skoledrift er lønn til lærere. Når vi ser på forbruket av lærertimer, har dette økt fra 37,0 til 37,2 mill timer. Det underbygger mistanken om at generering av KOSTRA-tallene ikke er direkte sammenlignbart fra tiden før kommunesammenslåingene. Det er foretatt omstruktureringer i SSB sine rapporter som bør undersøkes.

Avskrivninger som ikke er med i tilskuddsgrunnlaget øker imidlertid betydelig.  I en årrekke er avskrivningene den kostnadsposten i offentlig skole som øker mest. For det første er dette midler som trekkes ut av tilskuddsgrunnlaget. For det andre vil stadig nyere bygg redusere driftskostnadene og legge grunnlag for en mer rasjonell skole som friskoler ikke har mulighet til å henge med på.

Vi kan ikke regne med at KD overser denne reduksjonen i driftsutgifter og gir friskolene vanlig lønns- og prisvekst for 2022. I oppdraget til BDO ber myndighetene om en kontroll av utviklingen i de offentlige utgiftene med tanke på om det bør korrigeres utover generell lønns- og prisvekst. Dette får vi sannsynligvis ikke svar på før budsjettet framlegges.