Det utgjør 38,1 % av alle friskoleelever i landet. I fjor var tilsvarende tall 9.300 elever og en andel på 38,7 %. Økningen fra fjoråret til i år er for våre medlemmer på 2,6 %, og den er omtrent den samme for de andre friskolene. Variasjonen på den enkelte skole er imidlertid ganske stor. SSB og media har omtalt friskoleandelen som rekordstor. Økningen i andelen av det totale elevtallet for våre medlemmer fra i fjor til i år er ikke større enn 0,4 promille. Den totale friskoleandelen er på ca 4,2 % på grunnskolenivået.
På videregående nivå er bildet litt annerledes. Våre medlemmer har i år 6.268 heltidselever. Antall «hoder» er noe større fordi noen elever har ikke full timeplan. Andelen av alle friskoleelever utgjør 42,7 %. I fjor var disse tallene på henholdsvis 6.219 og 51,7 %. På videregående nivå vokser med andre ord de andre friskolene raskere enn vår medlemsmasse. Det er nå 14.661 elever på videregående nivå i friskoler. Dette utgjør ca 7,5% av elevmassen i landet. Veksten er noe raskere enn for grunnskoledelen mens våre medlemmers andel av hele elevgrunnlaget ligger ganske stabilt på 3,4 %.
Bibelskoler har ikke parallell i offentlig skole og det er 20 skoler som i dag er godkjent og mottar tilskudd etter voksenopplæringsloven. Til sammen har disse skolene 877 elever. Antallet har gått kraftig ned. I fjor hadde disse skolene 981 elever. Det skyldes trolig de nye begrensningene i andelen elever som kan tas inn fra andre land.
Våre grunnskolemedlemmer har en gjennomsnittsstørrelse på 75 elever og varierer fra 10 til 410 (størst er KG ungdomsskole). Gjennomsnittet for offentlige grunnskoler er godt over 200 elever. På videregående nivå har våre 37 medlemmer et snitt på ca 170 elever. Ser vi bort fra skoler som er i oppstartsfasen, varierer antallet fra 24 til 545 (størst er KVT).
KFF synes det er lite treffende å bruke begrepet «rekord» om veksten i friskoler så lenge friskoleandelene er så lave som de er. Selv om små skoler kan drives på en utmerket måte, er det faktisk nødvendig for mange skoler at de er i vekst. Friskoler er gjennomgående ganske små. Blant annet for å kunne håndtere offentlige krav på en rasjonell måte, vil større skoler normalt ha mer ressurser og kompetanse til å kunne møte disse kravene.
KFF mener at de rasjonaliseringene vi har i offentlig skole viser seg i en svak vekst i tilskuddssatsene. Det rammer særlig videregående nivå hvor det er en helt rettlinjet sammenheng mellom tilskudd og antall elever. Når fylkeskommunene bygger større og rasjonelle skoler sparer de driftskostnader Slike investeringer har også en kostnadsside, men investeringer i skolebygg inngår ikke i tilskuddsberegningen slik som drift. Friskolene blir dermed avskåret fra å henge med økonomisk i denne utviklingen. Dessuten er friskoler spredt tynt utover store deler av landet for å kunne betjene befolkningen lokalt. Sammenslåinger er derfor av helt praktiske grunner ikke aktuelt på samme måten. Dessuten vil det kreve fulle runder med søknader om endringer.
