Endringer i privatskoleloven

Regjeringen legger i dag fram Prop 80 L (2022-2023) om endringer i privatskoleloven.

Lenke til proposisjonen ligger  her

Generalsekretær i KFF, Jorunn Hallaråker Heggelund uttaler at regjeringens forslag svekker foreldreretten som er garantert i menneskerettighetene. Det er alvorlig. Arbeiderpartiet har med dette forlatt en sentral del av lovgrunnlaget som de selv var med å utforme i 2007. Nå blir det opp til Stortinget å sørge for at menneskerettighetene ikke settes til side.

Hun framholder at i et velfungerende demokrati er vi helt avhengig av at flertallet ivaretar mindretallets rettigheter. Forslaget svekker dessverre mindretallets rettigheter, og rommet for mangfold blir langt mindre. Det vil nå bli vilkårlig om foreldre får mulighet til å velge et alternativ til den offentlige skolen. Det bidrar til å svekke grunnleggende rettigheter som foreldre og elever har.

Arbeiderpartiet har nedfelt i sitt partiprogram at de ønsker en vetorett for lokalpolitikere. Det har de for så vidt ikke fått gjennomslag for. Men unntakene som nevnes i proposisjonen er svært snevre, så hvorvidt det i realiteten vil bli en vetorett vil bare fremtiden vise.

Brenna varsler dessuten at hun vil vurdere om lokalpolitikere skal få bestemme hvor mange elever friskolene skal få. Heggelund mener at det er vanvittig, noen elevers drømmer om skolevalg skal kunne knuses av en politiker. Og forutsigbar drift for skolene vil i realiteten bli en umulighet.

Regjeringen gjør det langt dyrere for unge mennesker å gå på en bibelskole. Heggellund synes det er skuffende at kunnskapsdepartementet ikke ser verdien av at unge mennesker får mulighet til å ha et litt annerledes år før de tar steget fullt ut i voksenlivet. Jeg håper Stortinget retter opp i dette.

Prop 80 L (2022-2023) dreier seg i hovedsak om de samme to endringer som tidligere har blitt presentert i høringsnotat fra KD. Disse endringene foreslås nå tatt inn i loven uten spesielle hensyn til høringssvarene.

Det vil nå stå i loven at det skal legges vesentlig vekt på kommunens eller fylkets uttalelse om etablering av nye skoler, eller når eksisterende skoler søker om økt elev.

Vesentlig vekt på kommunens uttalelse betyr at vi i praksis er svært nær opp til at kommunene har fått en vetorett slik Ap har beskrevet i sitt partiprogram. Formuleringene er mer moderate i Hurdalplattformen.

Søkere har rett til en behandling i samsvar med forvaltningsloven. Det betyr blant annet at kommunene må ha en saklig begrunnelse for å være negative til en søknad. Regjeringen gir imidlertid kommunene et betydelig rom for begrunnelse. Kommuner som nettopp har omstrukturert, kan begrunne avslag med at de har store faste kostnader og trenger å opprettholde elevgrunnlaget. Skoler som ikke har omstrukturert, vil kunne framstille friskoler som en trussel mot sårbare offentlige skoler i kommunen. Det vil derfor være vanskelig å se for seg kommuner som ikke vil klare å begrunne et avslag på en måte som Udir vil ta hensyn til.

KD har gitt seg selv en liten åpning for å kunne trosse kommunale ønsker om avslag. I høringen ble tradisjonshåndverk og distriktspolitiske hensyn nevnt. KD er i proposisjonen litt mer åpne og sier at distriktspolitiske hensyn kan være å åpne for en alternativ skole der avstandene er store til en sammenlignbar skole.

KD har varslet at de vil komme tilbake med lovhjemler som vil gi kommunene og fylkene mulighet til å regulere størrelsen på eksisterende friskoler. Utdanningsforbundet, og flere aktører i kommunesektoren støtter dette. KFF mener at dette vil ødelegge mulighetene for langsiktig planlegging og investering. Vi blir sitert på dette i prop-en, men det er mager trøst å bli sett når man likevel ikke blir hørt.

Den andre endringen er en oppfølging av en saken som ble presentert i budsjettet for 2023 og som går ut på å redusere tilskuddet til bibelskoler med 13% ved at prosentandelen av tilskuddsgrunnlaget settes ned fra 75 til 65 %.

Bibelskolene vil allerede fra neste halvår merke effekten av reduksjonen i tilskudd. Diss skolene hadde allerede det laveste tilskuddsnivået i forhold til sammenlignbare skoler. Nå skal dette betydelig reduseres. Det skaper selvsagt økonomiske utfordringer.

KFF oppfatter at det underliggende i denne saken er at regjeringen ikke ønsker bibelskoler. Det er trist at denne holdningen har fått gjennomslag. Vi mener det er av stor samfunnsverdi at ca 800 elever årlig gjennomfører utdanning ved en bibelskole. Regjeringen mener tydeligvis noe annet.