Flyktninger i kristne skoler

(Foto: Illustrasjonsfoto KFF)

Udir er spurt om frittstående grunnskoler og videregående skoler og skoler godkjent etter kapittel 6A i friskoleloven (bibelskoler mm) kan ta inn ukrainske flyktninger, og det korte og enkle svaret derfra er at skolene må forholde seg til gjeldende lover og forskrifter. Det er ikke gjort endringer i regelverket i forbindelse med ankomst av ukrainske flyktninger.
 

Rett til opplæring

For grunnskoler er det greit å være oppmerksomme på at opplæringsloven gir alle barn rett til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at de skal oppholde seg i Norge mer enn tre måneder. Denne retten skal oppfylles så snart som mulig og senest innen én måned. Dette står i opplæringsloven § 2-1 andre ledd. Se også informasjon på Udirs nettside.

Ungdom som har fullført norsk grunnskole eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Det står i opplæringsloven § 3-1. Det stilles ikke krav til norskkompetanse ved inntak til videregående opplæring. De som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge, har rett til å få videregående opplæring. Ungdom som oppholder seg lovlig i landet mens de venter på å få avgjort søknaden om oppholdstillatelse, har rett til videregående opplæring når de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Les mer om dette på Udirs nettside om regelverk for flyktninger og asylsøkere.

Vårtun kristne oppvekstsenter, en kristen grunnskole i Levanger, har tatt inn Ukrainske flyktninger. Se artikkel på nrk.no.
 

Generelt regelverk

At regelverket for skoler godkjent etter friskoleloven må følges, betyr for det første at skolenes inntaksreglement gjelder. Her kan det finnes bestemelser om inntaksstopp, maksgrense osv.

For det andre betyr det at opplæringen av eventuelle ukrainske elever må finansieres på ordinært vis, det vil i hovedsak si skolepenger og statstilskudd. For alle skoleslagene er siste telledato forbi, slik at elever som tas inn nå, ikke vil utløse statstilskudd.

I grunnskoler og videregående skoler har elever med annet morsmål enn norsk (og samisk), rett til særskilt språkopplæring. Elevens hjemkommune eller hjemfylke fatter vedtak og dekker utgiftene til slik opplæring, jf. friskoleloven § 3-5. Elever i skoler godkjent etter friskoleloven kap. 6A, f.eks bibelskoler, har ikke rett til slik særskilt språkopplæring.

Det finnes eksempler på at frittstående videregående skoler har søkt om å få drive norskopplæring for flyktninger som godkjent tilleggsvirksomhet. Sygna vgs. søkte om dette i 2016, men fikk avslag på sin søknad. Se artikkel i avisa Dagen.

Det er imidlertid anledning for en friskole å opprette opplæringstilbud for nyankomne elever i egne klasser eller grupper. Dette forutsetter imidlertid vedtak i kommunen (grunnskoler) eller fylkeskommunen (videregående skoler), jf. friskoleloven § 3-5 femte avsnitt. Dersom det gjøres vedtak, er det kommunen/fylkeskommunen som dekker kostnadene med innføringsklassen.

Flyktninger som tar videregående opplæring, kan få stipend, se informasjon fra Statens Lånekasse. 

Utenlandske elever i 6A-skoler

Skoler godkjent etter kapittel 6A i friskoleloven (bibelskoler mm) må forholde seg til en bestemmelse som regulerer antall utenlandske søkere. Det er verdt å merke seg her at begrensningen gjelder søkere som er fra land utenfor EØS-området og som har oppholdstillatelse for studier i Norge, jf. forskrift til friskoleloven kapittel 6A § 4-1. Elever som har rett til  opphold (midlertidig eller permanent) i Norge på grunnlag av asylsøker- eller flyktningestatus, er ikke omfattet av 10%-begrensingen som er gitt i den nevnte § 4-1 .

Angående lån og stipend for flyktninger, se informasjon fra Statens Lånekasse.