Høring - bestemmelser om vurdering

KFF har avgitt høringsuttalelse om endring i bestemmelser om vurdering, eksamen og eksamensordninger. Forskrift til friskoleloven foreslås endret parallelt med forskrift til opplæringsloven. Skjult i forslaget ligger en "bombe" som fratar voksne elever i friskoler en rett de har i dag.

2020-04-21

Les om høringen på Udirs nettside.

KFFs høringsuttalelse kan leses her. (Velg del 1 eller del 4 i venstre marg.)

Det er særlig to forhold som KFF påpeker i sin høringsuttalelse. Det første forholdet omtales både i del 1 og del 4 av høringen og gjelder realkompetansevurdering. KFF oppfordrer departementet til å gå gjennom reglene om realkompetansevurdering og justere begrepsbruken i bestemmelsene slik at de også passer for voksne elever som søker inntak ved en frittstående videregående skole. Eksempelvis bør man skrive fylkeskommunen og ikke skoleeire når det faktisk er fylkeskommunen man mener.

Det andre forholdet er den skjulte "bomben". Det handler om voksne elever uten rett til opplæring som med departementets foreslåtte regelendring mister muligheten til å ta om igjen et fag som de har prøvd seg i tidligere uten å oppnå fullført og bestått. Departementet sier i innledningen til høringen om endringene i forskrift til friskoleloven at det handler om mindre justeringer, men dersom voksne uten rett til opplæring i skoler som kan ta inn slike ikke lenger skal kunne ta om igjen fag der de har IV eller karakteren 1, er det en kraftig innsnevring og etter vårt syn forverring av regelverket.

Vi gjengir her det viktigste fra uttalelsen:

Departementets forslag gitt i del 4 punkt 22.1.2 om sluttvurdering

Ny § 3-14 fjerde ledd vil tilsvare gjeldende § 3-16a. Vi foreslår imidlertid å ta bort ordet «bestått», slik at man ikke kan tas inn som elev i friskoler dersom man tidligere har en sluttvurdering i faget. Det er avklart igjennom forvaltningspraksis at regelen her skal være noe annerledes enn i offentlige skoler, slik at elever som får IV eller 1 i faget ikke kan tas inn ved en friskole for å ta faget på nytt. I offentlig skole kan slike elever tas inn, men de har ingen rett til det. Vi viser til at eleven fortsatt vil ha mulighet til å ta faget på nytt som privatist etter forskrift til opplæringsloven.

KFFs uttalelse om dette:

Ang 22.1.2. Sluttvurdering

Her feilinformerer departementet. Det er ikke korrekt at «det er avklart igjennom forvaltningspraksis at regelen her skal være noe annerledes enn i offentlige skoler, slik at elever som får IV eller 1 i faget ikke kan tas inn ved en friskole for å ta faget på nytt.»

Forvaltningspraksis er tvert om at voksne elever uten rett til opplæring som har fått IV eller 1 i et fag, KAN tas inn som elev på nytt ved noen friskoler og gis ny opplæring i faget. I møte med friskoleorganisasjonene 09.10.2019 ga Udir følgende informasjon:

«Spørsmål: Kan Udir bekrefte at voksne elever uten rett som tas inn på friskoler etter § 11-3 i forskrift til friskoleloven, kan gis opplæring i fag hvor realkompetansevurderingen viser manglende kompetanse og at slik undervisning gir grunnlag for tilskudd selv om eleven har mottatt undervisning i faget og kan ha IV eller 1 i faget fra før?

Svar: Udir bekrefter at hverken reglene eller regelforståelsen er endret på dette området. Voksne elever uten rett som har IV eller 1 i faget fra før og en realkompetansevurdering som viser at eleven ikke har kompetanse i faget, kan de tas inn på friskoler som har hjemmel for å ta inn voksne elever uten rett. Voksne uten rett, har på denne måten en mulighet til et skoleløp mens rettselever i tilsvarende situasjon er henvist til privatistordningen. Enkelt sagt trumfer realkompetansevurderingen tidligere mottatt undervisning med IV eller 1 som resultat.»

Dette gjelder altså kun voksne elever uten rett til opplæring. Det er bare et relativt lite antall friskoler som kan ta inn slike elever, men de finnes, noe regelverket fortsatt må forholde seg til.

Når det gjelder elever med rett til opplæring, er det riktig at forvaltningspraksis er at elever ikke kan tas inn for å motta opplæring i fag der eleven har fått IV eller karakteren 1. Dette handler om at eleven kun har 3 år med rett til disposisjon og kan derfor ikke bruke 2 år på samme trinn (unntak her er vedtak om omvalg og spesialundervisningsvedtak som innebærer forlenget opplæringstid).

Konklusjonen vår er at dersom det skal være sant det departementet sier, at endringene i del 4 av høringen kun er mindre justeringer i tråd med gjeldende forvaltningspraksis, må KDs forslag til ny § 3-14 endres.

Det er i tillegg verdt å merke seg her at dersom den foreslåtte endringen blir vedtatt, blir bestemmelsen om at voksne elever uten rett til opplæring skal kunne tas inn ved enkelte friskoler, nesten uten mening. I dag har alle som ikke har mottatt opplæring i videregående skole, en rett til videregående opplæring enten de er over eller under 25 år. De som er voksne uten rett til opplæring, er de som har mottatt opplæring tidligere. Hvis de som har prøvd seg i videregående skole tidligere, men droppet ut, ikke lenger skal få prøve seg på nytt ved et utvalg friskoler, vil det i hovedsak kun være de som har fullført en videregående opplæring, som kan tas inn som voksne elever uten rett til opplæring. Det er i så fall en dårlig prioritering av samfunnets ressurser. Det er drop-out elevene som bør få en ny sjanse, ikke de vellykkede som allerede har et vitnemål fra videregående opplæring.

Det er i Norge bred politisk oppslutning om å satse på tiltak som får drop-out elever i videregående opplæring tilbake i skole med styrket hjelp til å fullføre. Noen friskoler har spesialisert seg på dette arbeidet og lykkes svært godt med f.eks å gi tidligere rusmisbrukere en yrkesutdanning som igjen er grunnlag for fast arbeid. Departementets forslag til ny § 3-14 hindrer disse skolene i å fortsette å gjøre en god og viktig jobb på dette området. Det anser vi å være i strid med stortingsflertallets ønske om å hjelpe ungdom og voksne som sliter, med å oppnå fullført og bestått videregående opplæring.

Departementet sier i sin vurdering av denne regelendringen at «det er avklart igjennom forvaltningspraksis at regelen her skal være noe annerledes enn i offentlige skoler». Vi har påpekt departementets feilaktige beskrivelse av dagens forvaltningspraksis. Men at forvaltningspraksis i dag forskjellsbehandler rettselever i offentlige og frittstående skoler, er korrekt. Vi mener denne forskjellsbehandlingen er i strid med den grunnleggende forståelsen av at elever i friskoler skal ha samme retter og plikter som elever i offentlig skole.

I dag kan en elev i offentlig skole få gå om igjen et skoleår dersom eleven ikke oppnår bestått karakter i ett eller flere fag dersom fylkeskommunen sier ja, og det gjør fylkeskommunen som regel. Denne eleven får av fylkeskommunen tildelt en fullføringsrett slik at eleven kan fullføre videregående opplæring selv om eleven bruker mer enn normert tid. En elev med rett til opplæring i en frittstående videregående skole har ikke denne muligheten. Det burde denne eleven ha ut fra et likebehandlingsprinsipp.

Vi mener likebehandling bør innføres her og foreslår at § 3-14 i forskrift til friskoleloven får samme ordlyd som § 3-14 i forskrift til opplæringsloven. Vi foreslår derfor at ordet «bestått» tas inn i siste ledd i paragrafen:

Når ein elev har ein bestått sluttvurdering i eit fag, skal denne følgje eleven fram til kompetansebevis og vitnemål. Han eller ho kan då ikkje bli elev i faget på nytt.

Denne bestemmelsen vil medføre at dagens situasjon videreføres. Skoler som er godkjent for å ta inn voksne elever uten rett til opplæring, kan fortsette å gjøre som de gjør i dag, nemlig å ta inn voksne søkere til opplæring i et fag der de har IV eller karakteren 1 fra tidligere forsøk på skolegang.

For at rettselever skal ha nytte av å ta om igjen et fag som eleven har fått IV eller karakteren 1 i, må retten til opplæring utvides med ett år. Dersom departementet mener et offentlig forvaltningsorgan og ikke friskolen skal avgjøre om en elev med IV eller karakteren 1 skal få ta skoleåret om igjen og samtidig få utvidet retten til opplæring med ett år, kan det lages en bestemmelse om dette tilsvarende dagens bestemmelse om omvalg, altså at fylkeskommunen avgjør utvidelsen av opplæringsretten.