U-dirs oppsummering av funn fra tilsyn med friskolene i 2015

Hele rapporten kan leses her, Den gir mye nyttig og viktig informasjon. Et par kommentarer først.

- Vi synes det er synd at den tar utgangspunkt i foreløpig tilsynsrapport, altså før skolene har fått rettet opp ev. feil, mangler og misforståelser i rapporten fra U-dirs side. Kommunene har rett til å få gjort sine rettinger før rapportene blir endelige og funnene telt opp. Her er det en sørgelig forskjellbehandling. U-dir mener selv det sjelden er behov for å rette opp i misforståelser og gjøre endringer i foreløpig rapport. 

- Det er sørgelig at 51 av 314 skoler ikke klarer å få levert regnskap og noter og nødvendig dokumentasjon innen 1. juni.

Her er et sammendrag, men vi anbefaler skolelederne å lese hele rapporten og også gi informasjon til styrene om dette dokumentet!  

Sammendrag Tilsyn bidrar til å sikre en trygg og likeverdig opplæring Alle barn og unge har rett til en trygg og likeverdig opplæring av høy kvalitet. Tilsyn er ett av flere virkemidler som vi benytter for å nå dette målet. I tilsyn undersøker vi om skolene oppfyller kravene som er gitt i regelverket, og hvis vi oppdager forhold som ikke er i samsvar med regelverket, sørger vi for at forholdene endres. Alle skal kunne ha tillit til at opplæringstilbudet til barn og unge er i samsvar med det Stortinget har bestemt. Vi førte tilsyn med 13 prosent av skolene I 2015 var det 328 skoler godkjent etter friskoleloven eller voksenopplæringslovens kapittel 4. Av 619 000 elever på grunnskolen og 196 000 på videregående skole gikk henholdsvis 3,3 prosent på en frittstående grunnskole og 7,5 prosent på en frittstående videregående skole. Skolene mottok 4 milliarder kroner i statstilskudd.

Hvert år fører vi tilsyn med alle de frittstående skolenes årsregnskap for foregående år. I 2015 gjennomførte vi 314 slike tilsyn. I tillegg gjennomførte vi 45 tilsyn på andre temaer. Tre av skolene hadde flere enn et tilsyn, og vi førte dermed tilsyn med 41 skoler i 2015. Hvis vi ser bort fra årsregnskapstilsynet, førte vi tilsyn med 13 prosent av skolene som var i drift. På de 41 skolene gikk det til sammen 3 500 elever. Basert på våre risikovurderinger, var det i 2015 behov for flere brede og sammensatte tilsyn enn i 2014. Flere av tilsynene vi gjennomførte hadde mange temaer, og var omfattende. 12 av de 45 tilsynene ble gjennomført med tilsynsbesøk på skolen. Friskolene har en viktig funksjon ved at de tilbyr elever og foreldre et alternativ til den offentlige skolen.

I vår oppsummering av funn fra tilsyn fokuserer vi på de områdene der skolene ikke gjør det så bra. Vi velger skoler for tilsyn etter risikovurderinger, der vi ser på sannsynligheten for og konsekvensen av brudd på regelverket. Tilsynene gir dermed ikke et representativt bilde av situasjonen på alle de frittstående skolene. Mange skoler jobber godt og systematisk for gi elevene sine en god og trygg skolegang. Skolenes godkjenning er basert på tillit til at de følger regelverket Tre skoler har fått varsel om tilbaketrekking av godkjenning. Det er ulike grunner til at vi bruker denne reaksjonen. Felles for dem er imidlertid at vi ikke har tillit til at skolens styre for fremtiden vil drive skolen i samsvar med regelverket. Ved alle skolene er dette begrunnet i alvorlige eller gjentatte brudd på friskoleloven. Les mer om skolene i kapittel 2.7. Det er elevene som teller Statstilskuddet er fastsatt per elev, og skolens elevtelling er dermed grunnlaget for hvor mye tilskudd skolen mottar. Tilskuddet skal brukes på elevene og deres opplæring, for eksempel til trygge lokaler, lønn til gode lærere og opplæring tilpasset den enkelte elev. Gjennom tilsyn ser vi på om skolen bruker pengene slik at de kommer elevene til gode.

DET ER ELEVENE SOM TELLER – SAMMENDRAG I tilsynene vi har gjennomført i 2015, er det noen hovedfunn som vi vil trekke frem. Vi ser at mange skoler har utfordringer på disse områdene. Fordi dette er områder som er svært viktige for å sikre en trygg og god skolehverdag for hver enkelt elev, er dette noe som alle skoler bør arbeide systematisk med – for elevenes beste. Elevene skal ha et tilfredsstillende utbytte av opplæringen Læreplanene er utgangspunktet for all opplæring som gis på skolen. Daglig leder må sikre at opplæringen som gis er i samsvar med kompetansemålene i læreplanene, slik at elevene får den opplæringen de har krav på. På nesten alle skolene fant vi at daglig leder ikke sikret at lærerne oppfylte ett eller flere av kravene knyttet til det lokale læreplanarbeid. På alle skolene gjorde daglig leder noe, men samlet sett var det ikke tilstrekkelig Lærerne skal gi elevene en underveisvurdering som fremmer elevens læring. Det innebærer blant annet å involvere elevene i å selv vurdere eget arbeid og egen faglige utvikling. Ved de fleste skolene var ikke dette tilfredsstillende ivaretatt i alle fag. Skolen bidrar da ikke godt nok til at elevene reflekterer over egen læring og blir bevisst hvordan læring i faget skjer. Elevene skal ha et godt skolemiljø Elevene skal ha det godt på skolen. Å skape et trygt miljø for læring og utvikling, er skolens ansvar og en av deres viktigste oppgaver. Til tross for et stort fokus på mobbing og anti-mobbearbeid, er det fortsatt mange elever som ikke har det bra på skolen. Krenkelser og mobbing kommer i mange former, og det er ikke alt som er lett å oppdage for lærerne eller skolens ledelse. Det er derfor viktig å lytte til elevenes opplevelse av skolemiljøet, og å ta alle henvendelser og bekymringer alvorlig. For å kunne fange opp alle uønskede hendelser, også de som faller utenfor den tradisjonelle mobbedefinisjonen, er det viktig at alle ansatte har den samme oppfatningen av hva som er ikke-akseptabel oppførsel og hvordan slik oppførsel skal håndteres. Tilsynene våre viser at de ansatte ved skolene ofte har ulik oppfatning av hva som er akseptert og de har dermed ulik terskel for å gripe inn. Statstilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode Skolens økonomiske midler, både statstilskudd og skolepenger, er øremerket elevenes opplæring og skal komme elevene til gode. Friskolene skal heller ikke drive annen virksomhet enn det som kan relateres direkte til skoledriften, fordi det lett kan ta fokuset vekk fra det å drive skole. Elevenes opplæringstilbud skal stå i sentrum for skolen. Det er også en større risiko for at statstilskuddet og skolepengene ikke kommer elevene til gode dersom skolen driver med annen virksomhet i tillegg. I flere av våre tilsyn avdekket vi at pengene ikke hadde kommet elevene til gode. Skolene hadde dekket kostnader for andre elever enn de som gikk på skolen, dekket oppstartskostnader og kjøpt tjenester eller varer av nærstående til for høy pris. Vi så også at noen skoler drev med annen virksomhet enn skoledrift. Skolene solgte blant annet reklameplass, investerte i aksjefond, og tilbød fjernundervisning og undervisning som skolen ikke var godkjent for.