Friskolene - problem eller nødvendig bidrag for frihet?

I Agderposten 4. januar har Steinar J. Olsen en kronikk om offentlige skoler kontra friskoler.

Vi skal ikke ha noen innvendig mot de offentlige skolene som er og må være det bærende skolesystemet i ethvert utviklet samfunn. Selv om det finnes offentlige skoler, sikkert friskoler også, som har mangler, endrer ikke det helhetsbildet av at vi har et godt skoleverk. I hovedsak er våre grunnskoler drevet av kommunene, men det omfatter også 3 prosent elever som går i friskoler.

Spørsmålet er om disse er et problem - eller om friskolene er et nødvendig bidrag for å fremme frihet og til enkeltelevers beste i et godt, pluralistisk samfunn. Et sekulært samfunn som fortrenger trosmessige forhold til det private rom, lukker for åpenhet mellom kulturer og gir risiko for utvikling av ekstremisme i sekteriske miljøer.

Nazisme, kommunisme og andre totalitære systemer har det til felles at de ønsker kontroll over utdanningssystemet og vil forby alternativer. Dette har aldri vist seg som en gevinst for samfunnet. Derfor er det da også nedfelt i flere konvensjoner om menneskerettigheter, f.eks. ØSK art. 13,3, at det det må være mulig til å velge alternativer til skoler opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolen holder en tilfredsstillende standard.

Det vil selvsagt være et demokratisk problem dersom det å velge en slik skole krever betydelige skolepenger og derfor uthuler valgfriheten. Om ikke får vi den situasjon man har i USA hvor private skoler ikke har noen offentlige tilskudd – da blir elevsammensettingen deretter.

Olsens henvisning til USA blir derfor meningsløs. Han kunne heller vist til England hvor det et drøyt 2.200 katolske skoler. Over 2.000 av disse katolske skolene har tilnærmet 100 % offentlig tilskudd, både til drift og husleie/investeringer. Den sosiale sammensetting av elevflokken ved disse skolene er særdeles «åpen». Derimot er det klart at elever ved de ca. 200 skolene uten offentlige tilskudd («private schools») har en snever sosial bakgrunn. Tilsvarende forhold man også i Nederland, Belgia og i en rekke andre land hvor friskolene anses som en viktig del av skoleverket og nødvendig for å sikre åndsfrihet.

I debatt er det avgjørende å holde friskoler (med statstilskudd) og rene privatskoler fra hverandre. Det er nesten ingen rene privatskoler i Norge, men de finnes som f. eks. Oslo Internasjonal School. Ved slike privatskoler vil høye skolepenger begrense hvilke elever som har mulighet å få skoleplass.

Olsen forutsetter tydeligvis at friskoler, f.eks. katolske skoler, er segregerende og kun ønsker «sine egne» - det er direkte feil. Med mulig unntak av noen ganske få og små skoler for menigheter som kan oppfattes som lukket, ønsker kristne skoler (katolske skoler er kristne skoler) enhver søker velkommen – ikke av mangel på «egne søkere», men fordi vi mener at vi har noe verdifullt å tilby elevene og til samfunnets felles gode.

Segregeringen i friskoler i Norge er heller mindre enn hva den kan være i kommunale skoler som, i det minste i større byer, ofte rekrutterer svært ensidig ut fra boligstrøket. Innslaget fra St. Sunniva skole i TV2 http://www.tv2.no/v/695538/ som viser innvandrere og norske, ulike kristne, jøder muslimer, buddhister, ikke-troende og andre i herlig blanding, er langt mere typisk for friskolene enn hva som er Olsens forestillinger. Velkommen til en av våre skoler for erfaring og opplysning. St. Franciskus skole i Arendal er en av disse og har i over 100 år vært et bidrag i byen. De som kjenner skolen, vil vanskelig forstå at begrepet segregering har noen plass i skolens virkelighet.

Eventuell faktablokk:

I Norge gis friskoler elevtilskudd som er 85 % regnet av gjennomsnittlige driftsutgifter per elev i tilsvarende kommunale skoler. Det gis i praksis ikke tilskudd til investeringer eller husleie til private skoler. Noe avhengig av situasjonen i de ulike kommuner, er investeringsutgiftene i kommunale skoler rundt 30.000 kroner per elev/år, eller av 30 % av de kommunens samlende utgifter til skolene. Statstilskuddet til friskolene er derfor rundt 2/3 samfunnets utgifter til elever i kommunale skoler. Skoler etter friskoleloven må følge det alt vesentligste av de regler om lærestoff, elevrettigheter m.v. som gjelder elever i kommunale skoler.

Skoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12 har ikke rett til statstilskudd. Slike privatskoler har en helt annen mulighet til å få et spesielt preg og ansatte og elever har ikke rettigheter som svarer til kommunale skoler.

Gjermund Høgh                                          Geir Nyborg                                                 Hallvard Hole

Skoleråd for katolske skoler i Norge             rektor ved St. Franciskus skole                      skoleprest ved St. Franciskus skole