Respekt! Om åndsfrihed i dag

Carsten Hjorth Pedersen har gitt ut boken Respekt! Om åndsfrihed i dag. Boken har vokst fram fra Åndsfrihedsprosjektet (2012-2012), der 21 teser om åndsfrihet ble utviklet og underskrevet av mange personer fra det kirkelige, religiøse, politiske, folkelige og vitenskapelige miljø i Danmark.

Daglig leder i Foreningen for Kristne Friskoler i Danmark, Hans Jørgen Hansen, sier følgende:

I de kristne friskoler oplever vi pres på friheden i disse år. Vi oplever mere tålsomhed end åndsfrihed. Regler og love erstatter den dyrebare tillid mellem mennesker. Carsten Hjorth Pedersen viser, hvad der sker i vores samfund, når vi indfører ligestillingsfundamentalisme og demokratisme i stedet for sand grundtvigsk åndsfrihed. Læs bogen – og gå så ud og praktiser åndsfriheden og tilliden til hinanden!

Boken har først to generelle kapitler – det ene om åndsfrihet, uenighet og utfordringer, det andre om demokrati og mindretall. Deretter kapitler som fokuserer på bestemte områder: Ytringsfrihet, islam, arbeidsmarkedet, skolen, kirken. Til slutt noen interessante innblikk i åndsfrihetens historie og en oppsummering i 15 punkter.

Åndsfriheten, sier Pedersen, kan ikke settes på en formel. "Den er snarere en livsform – knyttet til et syn på mennesket i spændingen mellem individ og fællesskab – som både er smuk og meget kompleks." Det handler om hvordan vi skal føre ideologisk kamp i samfunnet vårt. Toleranse, eller "tålsomhed", innebærer at samfunnet nok tåler og aksepterer sine mindretall, men verdsetter dem ikke. Åndsfrihet innebærer at samfunnet verdsetter og respekterer mindretallene, for fellesskapets skyld.

Åndsfriheten er i følge Pedersen under press fra minst fire sider: Islamsk ekstremisme (og andre religiøse ekstremismer), prinsipiell sekularisme, prinsipiell relativisme og nasjonalisme/det ytterste politiske høyre (og også det ytterste politiske venstre). I følge relativismen er åndsfrihet irrelevant, fordi de ikke finnes noe å være uenig om.

Når det gjelder friskoler er det fem frihetsprinsipper som er bærende:

- Grunnlagsfrihet, dvs frihet til å starte alternative skoler. Dette er en rett foreldre og skolestiftere har, i Danmark kan disse bare melde at de starter en skole, de trenger ikke søke. Skolene skal selv kunne definere sitt grunnlag.

- Pedagogisk frihet, dvs frihet til selv å velge fag, innhold og metoder så lenge det "står mål med" det som kreves i offentlig skole. I Danmark kan skolene selv definere både fagrekke og innholdet i fagene.

- Ansettelsesfrihet, dvs frihet til etter egen vurdering å ansette det personale som best kan fremme skolens formål i praksis.

- Elevfrihet, dvs frihet til selv å bestemme hvilke elever de vil ha. Begrunnelsen er at skolen må kunne sikre seg at den ikke får foreldre som vil gjøre det vanskelig å fortsette å drive etter skolens grunnleggende verdier.

- Økonomisk frihet. Hvis skolene ikke får offentlig støtte, blir åndsfrihet bare et tomt ord. Friheten til å velge alternative skoler er bare reell dersom skolepengene er overkommelige for foreldre flest. Hvor stort tilskuddet bør være kan diskuteres, men det bør ikke være 100%.

Hvis disse frihetene i toleransens navn bare aksepteres, vil de bli regulert mest mulig. Hvis de derimot i åndsfrihetens navn blir støttet, for fellesskapets og demokratiets skyld, vil reguleringen være minimal.

"Selv de mest knivskarpe juridiske formuleringer kan ikke sikre åndsfriheden. Der skal mere til. Nemlig at vi hver især tænker selv og er villige til at påtage os et personligt ansvar."

Boken kan bestilles fra www.kpi.dk, der også bokens innholdsliste og forord kan leses.