Kapitaltilskudd?

KFF har ventet i 2 år på utredning om kapitaltilskudd og er skuffet over resultatet i Prop. 1 S (2017-2018).
2017-10-12

 Departementet legger i Prop. 1 S (2017-2018) fram resultatet av utredningen om kapitaltilskudd til friskoler. Flertallet i KUF-komiteen (H, Frp, KrF, V og Sp)  ba om dette for over to år siden. Omtalen under post 82 gir ikke inntrykk av at dette er særlig grundig utredet, men regjeringen benytter anledningen til å argumentere mot andre løsninger enn den vi har i dag. Regjeringen foreslår derfor å videreføre dagens ordning som ifølge departementet fungerer godt.

Dersom denne ordningen på varig basis blir fulgt opp med anstendige bevilgninger, ville vi kunne leve med dette, men det vil gjøre friskolene sårbare for årlige budsjettkamper om bevilgninger. Det legger også regjeringen opp til i budsjettet her ved å avslutte med følgende: «Regjeringa prioriterer ikke en økning av tilskuddet i 2018-budsjettet.» I budsjettforslaget foreslås det videreføring av fjorårets bevilgning på litt over 30 mill. kr.»

KFF siner merknader til utredningen.
Det er flere unøyaktigheter i teksten når det gjelder bruk av begrepene kostnader og utgifter og i skillet mellom hva som er varig og drift. Vi ser det imidlertid som lite hensiktsmessig å gå detaljert inn på dette.

Regjeringen skriver at husleie er inkludert i tilskuddsgrunnlaget. Vi mener at husleie utgjør en svært liten del av de samlede kostnadene i offentlig skole og at dette er en fortegnelse av virkeligheten.

Regjeringen ender i sin argumentasjon opp med at det vil kreve lovendring dersom avskrivninger på skolebygg skal tas med i tilskuddsgrunnlaget. Vi er ikke sikker på om det er rett lovforståelse, så lenge avskrivninger for andre varige driftsmidler er med i grunnlaget slik Regjeringen selv gjør rede for. Dersom likevel lovendring er nødvendig, er det en oppgave som regjering og Storting er satt til å skjøtte og bør ikke presenteres som en hindring.

Regjeringen frykter at det kan føre til en overkompensasjon dersom avskrivninger for skolebygg tas med i tilskuddsgrunnlaget. Dette begrunner de med to forhold. For det første mener regjeringen at mange friskoler leier skolebygg. Det er riktig at mange skoler leier skolebygget av nærstående til en lav pris nettopp for å klare å drive skole med de tilskuddene skolen mottar i dag. At skoler klarer å overleve på denne måten kan etter vår oppfatning ikke brukes som argument mot at avskrivninger tas med i tilskuddsgrunnlaget. Skoler som leier bygg til markedspris betaler vitterlig for de avskrivninger som byggeier har.

For det andre mener KD at yrkesretta studieprogram har høyere avskrivninger per elev og andelen elever i yrkesfaglige løp er lavere i friskoler. I KOSTRA skilles det ikke på studieprogram. Derfor er det samlet avskrivning for alle studieprogram som det finnes tallgrunnlag for. Dersom KD sin påstand er korrekt, ville det vært fullt mulig å ha en korreksjon for ulike studieprogram som tok hensyn til det nevnte forholdet. Vi tror imidlertid at forskjellene er ganske små. Yrkesfag trenger mer areal, men verksteder av de fleste typer har en langt lavere kvadratmeterpris enn tradisjonelle skolebygg. De store forskjellene ligger sannsynligvis på utstyrssiden.

I frykten for overkompensasjon burde KD tatt med i betraktning at renteutgifter er holdt helt utenfor når kun avskrivninger legges til grunn. Dessuten er tilskuddet på maksimalt 85% av tilskuddsgrunnlaget. Tomtekostnader er også en nødvendig del som ikke kommer til uttrykk gjennom avskrivninger på bygg.

I tillegg til dette er det slik at reelle regler om avskrivninger i kommunal sektor først ble tatt i bruk omkring årtusenskiftet. Det betyr at den eldre bygningsmassen oftest ikke har reelle avskrivninger. Vi ser også at avskrivningene i kommunal sektor vokser raskt. Det kan skyldes både nevnte forhold og at det bygges mye nytt i stedet for at det vedlikeholdes. Regnskapsdata om vedlikehold av kommunale bygg bekrefter dette. Tilleggseffekten er at friskoler heller ikke får et rimelig tilskuddsgrunnlag for vedlikehold.

Vi undrer oss over at denne korte utredningen inneholder en løsrevet setning om at friskoler ifølge lovverket ikke har lov til å bygge opp kapital på annen måte enn etter økonomiforskriftens bestemmelser. Vi tror at tanken som ligger under her er frykten for at friskoler blir eiere av skolebygg som er verdt betydelige beløp. Slik er det i dag også. Restverdien på et skoleanlegg er helt avhengig av beliggenheten og tomten er som nevnt noe vi ikke har trukket inn i spørsmålet om godtgjørelse. Mange skoleanlegg utenfor pressområder vil ha en restverdi nær null. Det friskolene ber om er et tilskudd som gjøre det mulig å nedbetale gjeld i samme takt som et skolebygg slites ned, uttrykt gjennom avskrivninger. Det er ikke kapitaloppbygging.

KFF har kommet til at det vil koste ca 250 mill kr å ta avskrivninger med i tilskuddsgrunnlaget. I dag betales dette av foreldre, som også betaler for den offentlige skolen, dugnadsinnsats, ansatte som aksepterer lavere lønn, gaver osv. Det vil fortsatt være god bruk for denne innsatsen selv om avskrivninger innarbeides i tilskuddsgrunnlaget.

KFF er skuffet over resultatet av den såkalte utredningen og oppfatter teksten i proposisjonen som et forsvar for å holde tilskuddet til friskoler så lavt som mulig, noe som KD også bekrefter når de ikke vil prioritere midler til kapitaltilskudd.

KFF
Jan Erik Sundby
12.10.2017

---oOo---

Kap 228, post 82 Kapitaltilskott til friskolar, kapital- og husleigetilskott

Tilskottet blei oppretta i 2014-budsjettet. Frittståande grunn- og vidaregåande skolar i Noreg som får driftstilskott under kap. 228 postane 70 og 71, er omfatta av ordninga.

Departementet viser til at eit fleirtal i kyrkje-, utdannnings- og forskingskomiteen i samband med handsaminga av Prop. 84 L (2014–2015) («ny friskolelov») kom med følgande merknad i Innst. 344 L (2014–2015):

«Flertallet ber regjeringen utrede hvordan kostnader til bygg bør innlemmes i tilskuddsgrunnlaget og utrede innlemming av avskrivning av varige driftsmidler i tilskuddsgrunnlaget til friskolene.»

Skolar som er godkjente etter friskolelova, får statstilskott basert på gjennomsnittlege driftsutgifter i offentlege skolar. Løpande utgifter til vedlikehald av skolelokale og kostnader til husleige er inkluderte i tilskottsgrunnlaget. Det same er avskrivingar på varige driftsutgifter, som utstyr. Avskrivingar på skolebygg er ikkje inkluderte i tilskottsgrunnlaget, fordi dette ikkje er driftskostnader, men kapitalkostnader. Friskolelova § 6-1 fastset at gjennomsnittlege driftsutgifter i offentleg skole skal ligge til grunn for tilskottsgrunnlaget. Det følger av økonomiforskrifta til friskolelova at friskolane ikkje kan drive kapitaloppbygging, utover å setje av inntil 15 pst. av statstilskottet i investeringsfond og overføre inntil ti pst. til neste rekneskapsår.

Departementet har greidd ut ulike alternativ for korleis kostnader til skolebygg kan bli innlemma i tilskottet til friskolane. Eit alternativ er kapitaltilskottet som friskolane i dag får over statsbudsjettets kap. 228 post 82. Løyvinga på denne posten blir fordelt til skolane etter elevtal. Departementet meiner at kapitaltilskottet er ein enkel og målretta måte å kompensere friskolane for byggkostnader, husleige og varige driftskostnader på. Om tilskottet svarer til dei faktiske investeringskostnadene til skolane, vil avhenge av løyvingsnivået. Departementet vurderer det slik at ordninga med kapitaltilskott fungerer godt.

Vidare har departementet sett på konsekvensane av å inkludere avskrivingar på bygg i tilskottsgrunnlaget til friskolane. Utrekningar baserte på satsane for 2017 og elevtal frå 1. oktober 2015 viser at den samla budsjetteffekten av å innlemme avskrivingar på bygg i tilskottsgrunnlaget vil vere om lag 260 mill. kroner i heilårseffekt. Prisjustert til 2018 er dette om lag 266 mill. kroner. Ei slik endring er ikkje i samsvar med friskolelova § 6-1, og vil derfor krevje lovendring. På grunn av at det er mange friskolar som leiger bygg, og at det er ein lågare del elevar i yrkesfag i friskolane enn i offentlege skolar, kan ei innlemming òg bety at friskolane blir overkompenserte.

Departementet har også vurdert moglegheitene for å opprette ei tilskottsordning kor skolane kan søke om tilskott for å dekke dei reelle investeringsutgiftene sine. På grunn av store administrative kostnader for både skolane og forvaltninga ser ikkje departementet dette som ei formålstenleg løysing.

Basert på ei samla utgreiing av desse alternativa vurderer departementet at kompensasjon for kostnader knytte til skolebygg også framover bør løysast gjennom det eksisterande kapitaltilskottet. Nivået på tilskottet vil avhenge av årlege budsjettprioriteringar. Regjeringa prioriterer ikkje ein auke av tilskottet i 2018-budsjettet.

Mål for 2018

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at frittståande skolar i Noreg skal kunne finansiere vedlikehald og rehabiliteringar av bygg, og husleige.

Rapport for 2016

I 2016 fekk frittståande skolar 20,9 mill. kroner i kapitaltilskott. Tilskottet blei fordelt mellom dei frittståande grunn- og vidaregåande skolane i Noreg som får driftstilskott under kap. 228 postane 70 og 71.

Budsjettforslag for 2018

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2017.

 

Powered by Cornerstone