KFF

Undergraver friskoleloven

Odd Anders With, styreleder for KFF, utfordrer politikerne i friskolesaken. Han forventer at regjerende politikere sørger for at menneskerettene blir ivaretatt gjennom godkjenningsordningen som vi har i dag slik at det er mulig å etablere også kristne skoler. Han retter særlig kritikk mot Ap som foreslår å innføre et slags veto mot friskoler for kommuner og fylker.
2017-02-15

Regjeringen og flertallet bak friskoleloven må snarest mulig sjekke om praksis undergraver intensjonen i friskoleloven. Og de rødgrønne partiene bør ikke gå ifra det de mente da de støttet den tidligere privatskoleloven, nemlig retten til å ha og overleve som friskole.

Regjeringen og stortingsflertallet kan vel ikke godta at enkelte partier, nå sist Arbeiderpartiet, forsøker å la varierende politiske flertall i fylkeskommuner og kommuner få vetorett på et friskoletilbud som både er forankret i dagens lovverk og i menneskerettighetene gjennom foreldreretten og religionsfriheten? Dette må avvises enten det skjer gjennom lovendringsforslag eller en praksis som undergraver friskolelovens intensjoner.

Vi mener det er grunn til å komme med denne advarselen når vi ser på praktiseringen og fylkeskommunenes/kommunenes innflytelse på søknads- og klagesaker. Ved henvisninger til pågående skoleplanarbeid, avvises muligheten for friskoler/friskoleutvidelser nesten entydig av det samme politiske flertall som vil ha en mye strengere lov. Det henvises til et planarbeid som strekker seg over flere år, slik at argumentasjonen i sin funksjon kan bli et vedvarende veto, - som ligner på en lovhjemlet vetorett. Enkelte partiers forsøk på å delegere menneskerettslige spørsmål til et lokalt anliggende må avvises.

Vi utfordrer den politiske ledelse i Utdanningsdepartementet, ikke på lovens innhold, men på den innflytelse politikk og ideologi reelt, men ikke formelt, kan ha i de lokale høringene ved søknader og klager, både på nye skoler og på søknader om utvidede elevtall og tilbud. Når man blir nedstemt i Stortinget på forsøk på å gi fylker og kommuner veto, må ikke den samme politiske motstand vinne frem lokalt bare ved å henvise til pågående planer. Stortinget har sagt at elevene skal kunne få velge. Og det må være et reelt valg.

Direktoratet forsøker noen ganger kompromissløsninger, trolig av usikkerhet på hvor grensen går for et lokalt veto. Nå må regjeringen inn å tydeliggjøre at de ikke bare tenker på de nye profilskolene, men også på nye og eksisterende friskoler som vil utvide. Mange av de eksisterende friskolene sloss for å kunne gå i balanse. Fylkeskommunale skoler vokser til 1000 og 1500 elever i byene. Stordriften fører til bedre økonomi for dem og lavere tilskudd for de mye mindre friskolene (jfr kostra-effekten).

Mens det har vært en viss vekst i antall friskoler på grunnskolenivå, har antallet friskoler på vgs-nivå vært nokså stabilt i flere år. Når fylkeskommuner lett får gjennomslag for sitt nei ved å henvise til pågående planer, selv ved beskjedne utvidelser og nye tilbud, oppleves dette i strid med det handlingsrom Stortinget gav i friskoleloven.

Norge er internasjonalt rangert helt nede på 23. plass hva friskolevilkår angår. Det er derfor ikke rart vi har en lav andel friskoler i Norge. Den som ønsker å ha elevene i sentrum, må bidra til at man slutter med diskrimineringen.

 

 

Powered by Cornerstone