KFF

Kan skoleiere ta utbytte i privatskoler som ikke er friskoler?

Debatten reises i Dagens Næringsliv. Stortingspolitikere på utdanningsfeltet engasjerer seg. Riksrevisjonen er på en sak mot skoleselskapet Anton B Nilsen og kunnskapsministeren må svare for seg om kontroll med slike aktører. (Saken oppdateres m nye artikler.)
2015-11-10

Det er en viktig debatt fordi også høgskoler og fagskoler med statsstøtte er underlagt regler om at statstilskudd og studentpenger skal komme studentene til gode. 

Dagens Næringsliv har gjennom noe tid vært opptatt av de såkalte "skolebaronene": brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold. De er eiere i en rekke private skole-, fagskole- og høgskoleselskaper, men ikke ordinære friskoler under friskoleloven. Gjennom sitt private skolekonsern Anthon B Nilsen har de i følge DN hentet ut over 100 millioner kroner fra privatskoler. Det til tross for strenge regler og forbud mot utbytte fra statsstøttede privatskoler, der det også er et krav at pengene skal komme elevene til gode. Ledende utdanningspolitikere reagerer sterkt på saken, bl.a.Trond Giske (AP) og Anne Tingelstad Wøien (SP). Giske kaller de 100 millionene som er hentet ut av selskapene for en  «klassisk omgåelse av utbytteforbudet». Kristin Vinje (H) sier at «vi kan ikke ha et regelverk som er uklart og som gjør at det er mulig å finne smutthull».

Hegnar.no skriver mer fra DN:

Avisen skriver 2. november at Riksrevisjonen flere ganger har kritisert Kunnskapsdepartementet for manglende kontroll med privatskolenes pengebruk.

Privatskolene i Anthon B Nilsen-konsernet er flere ganger nevnt spesifikt i Riksrevisjonens kritikk.

I september 2013 lovet Kunnskapsdepartementet å iverksette særskilt oppfølging av NITH, Westerdals og NISS. I mars 2014 skrev departementet at det følger Westerdals-fusjonen og vurderer om avtalene og transaksjonene er i tråd med loven. Så ble det stille.

Vi er ikke kjent med at det har fått noen konsekvenser. Vår forventning er jo at det blir fulgt opp og tatt alvorlig av departementet når vi påpeker at det er lite tilsyn. At de bruker nok ressurser på å følge det opp, at de gjennomfører sine vurderinger og kontroller og at eventuelle problemstillinger blir tatt opp med skoleeier, sier ekspedisjonssjef Engeseth i Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen har blant annet bedt Kunnskapsdepartementet om å redegjøre for hva som skjer med egenkapitalen hvis virksomheten bli oppløst for eksempel ved en fusjon. Vi fikk aldri noe svar på hva som skjer med egenkapitalen hvis virksomhetene blir oppløst, sier Engeseth. Vi har, som DN er kjent med, stilt eierne en rekke spørsmål om fusjonen, og vi er på langt nær ferdige med den oppfølgingen, skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til DN.

Gen.sekr. Jan Erik Sundby i KFF frykter at Westerdalavsløringene kan ramme andre skoler. Les bl.a. om det i VL her. Noen av Sundbys konkrete utsagn: 

- 100 millioner i overskudd er en litt annen verden enn det våre medlemmer er vant til, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund.

– Det er klart at Westerdals-saken ikke er hyggelig, sier han.

– Det er dumt dersom det fester seg en oppfatning hos folk om at det er mye penger å tjene på private skoler. Det er mye penger i omløp, men de skal brukes på elevene.

Selv synes han det er rart at noen tjener penger på privatskoler i Norge.

– Jeg kan ikke skjønne at det er mulig å sitte igjen med et stort overskudd dersom man driver skole på en skikkelig måte.

Her er Klassekampens versjon av saken.

Dagbladet kommenterer saken ganske kraftig og deler ut kritikk i mange retninger: "Løvenskioldenes atferd får en til å sperre opp øynene. Men vi bør ikke være overrasket. Kommersielle aktører akter å tjene penger, selv om de leverer velferdstjenester. Det er godt belagt blant annet i Linn Hernings bok om Velferdsprofitørene. Det som bør bekymre oss er at myndighetene både har vært passive i tilsynet og naive i utformingen av regelverket. Riksrevisjonen har flere ganger kritisert departementet for manglende kontroll med privatskolene, og spesifikt varslet om en mistenkelig opphopning av egenkapital ved Westerdals, uten at departementet har tatt saken tilstrekkelig på alvor. Det er for dårlig.

Det større bildet handler om hvordan vi bør slippe private til i utførelsen av våre velferdstjenester. I beste fall kan et mangfold av private tilbydere gi nye og bedre tilbud, legge press på offentlige tilbydere og styrke makta til mottakerne. Men det kan like godt gi motsatt resultat til en dyrere penge. Alt avhenger av innretningen av systemet og kontrollmuligheten for brukere og myndigheter. Her har myndighetene sviktet. Skal en blanding av tilbydere gi de gode resultatene vi forventer, må de problematiske sidene behandles på en mye mer alvorlig måte fra departement og lovgivers side. Vi trenger klarere lovverk og strengere tilsyn. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lover nå en gjennomgang av både saken og regelverket. Vi forventer at de to ses i sammenheng."

Utdanningsforbundet er i harnisk etter eierne skal ha tappet privatskoler for 100 millioner kroner. - Dette er ansiktet til den nye velferdskapitalismen, sier Ragnhild Lied. 

Noen drar opp store perspektiver genrelt om privatisering rundt saken. Les her i Nyemeninger.no

SP tok saken i Stortinget.

Tidligere statsråd Gudmund Hernes mente at Kunnskapsdepartementet ikke har gjort jobben sin og han mener at Økokrim må ta saken. Les i Morgenbladet.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen har skrevet i Morgenbladet om saken. Han mener at Hernes roter.

Flere sjefer og ansatte i KD har  i følge DN vært i Økokrim med saken om Skolebaronenes angivelige pengeuttak. 

Nå vil skolebaronene tilbakeføre de 105 mill kr. Spørsmålet nå blir kanskje hva KD vil gjøre. Vil de gi noen straff?

 

Gen.sekr Jan Erik Sundby i KFF skrev om saken i VL lørdag 7 november før de har tilbakeført 105 mill kr.

FRISKOLE UTEN AVKASTNING
Friskoler er private skoler godkjent etter friskoleloven til forskjell fra private høgskoler som Westerdal ACT. Når private skoler omtales i media skjæres alle over en kam.  Uttak av avkastning er uaktuelt i friskoler både fordi lovverket gir klare begrensninger og fordi det stort sett er ideell virksomhet som driver skoler. Det er med god grunn DN slår opp saken om ABN Utdanning som tar ut store verdier av sin skolevirksomhet. Kristne Friskolers Forbund (KFF) frykter at dette kan svekke det politiske grunnlaget for virksomheten hos våre 130 medlemmer og en rekke lignende skoler.
Professor Thore Johnsen ved NHH intervjues i DN og mener at det er naivt å tro at skoleinvestorer ikke vil ha avkastning på sin kapital. Å forvente noe annet vil være som å tro at vann kan renne oppover, mener han.   Det er faktisk normalt i norske friskole «at vann renner oppover». Friskoletradisjonen i Norge er basert på at eierskapet ligger i ideell virksomhet. Ideelle eiere har ikke investert i skoler for å tjene penger på det men for å delta i dannelse og utformingen både av enkeltmennesker og samfunnet.
Opplæring og dannelse er ikke et produkt som egner seg for markedet. En elev kan i realiteten ikke agere som kunden i butikken. Omvalg er som regel ikke mulig uten konsekvenser. Eiers ønske om avkastning vil fort komme i konflikt med elevenes behov.  Vi støtter derfor intensjonen i lovgivningen som skal sikre at statsstøtte og skolepenger kommer elevene til gode og at uttak til eiere er forbudt. I friskoleloven og voksenopplæringsloven er dette meget tydelig.  I lovverket for fagskoler og høgskoler er det annerledes utformet.
Etter vår mening burde det vært et lovkrav at både private skoler og eiere bak disse er ideell virksomhet. Det ville være å ta konsekvensen av utbytteforbudet. Vi synes derfor Stortinget er på rett kurs når de i juni i år ba Kunnskapsdepartementet (KD) utrede lovfestet krav om at friskoler skal ha vedtekter om å være ikke-kommersielle.
Vi regner med at KD ønsker kontroll med økonomien i privat skolevirksomhet som driver med offentlig støtte, og vi er overrasket dersom det likevel viser seg mulig å ta ut stort utbytte fra private høgskoler slik vi nå har fått beskrevet. 
Mens ABN Utdanning ifølge DN har flyttet midler i 100 millioners-klassen, utførte myndighetene tilsyn hos en av våre medlemmer. Der stemplet de utleie av to ledige internatrom noen uker som lovbrudd. Denne formen for petimeterkontroll må regjeringsapparatet slutte med og heller bruke dyktige medarbeidere til å lage gode ytterrammer for privat opplæring. Skoleeierne vil så konsentrere seg om å bygge opp et godt skoletilbud. I dag opplever vi at staten hindrer våre skoler i å drive skoleanleggene sine på en rasjonell måte. Hverken myndighetene eller ikke-kommersielt eierskap skal stå i veien for god økonomisk drift som skaper inntekter. Hos ideelle skoleaktører vil disse midlene komme elevene til gode og ikke havne i noen andres lommer. 

Powered by Cornerstone